Sommer’n er i boks

Helt siden jeg satt på en forelesning i 2011 og hørte en lege snakke om alle de kompliserte bruddene han var vitne til hver sommer på legevakten, har jeg vært fast bestemt på at mine barn aldri skulle få trampoline. Aldri.

Ja, det er moro for ungene, og som oftest går det veldig bra. Men går det galt, så går det gjerne også skikkelig galt – hvertfall i følge legen for seks år siden. Jeg husker til og med han fikk spørsmål fra salen om han hadde trampoline hjemme siden han hadde fire barn – hvorav svaret var nei. Han kunne riktignok ikke nekte ungene sine å hoppe sammen med nabobarna på andres trampoliner – men han mente altså at han gjorde det han kunne for å begrense hoppingen ved ikke å ha fri tilgang i egen hage.

Så dette har altså vært min sannhet de siste seks årene. Trampoline er farlig, det.

Men.. Da vi var på førstehjelpskurs i regi av barnehagen for noen uker siden, benyttet jeg anledningen til å spørre kurslederen som også jobbet i ambulansetjenesten, om han hadde noen tanker rundt trampoliner nå som vi nærmer oss sommersesongen.

Og han var rett og slett så positiv, at jeg bestemte meg for å ta trampoline-spørsmålet opp til vurdering i heimen igjen. Og sånn hadde det seg altså at mors feriepenger, i år gikk til en ny innretning i hagen. En investering for fellesskapet, om du vil 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Barna ble hentet av Mormor og Bestefar før lunsj, og visste såklart ingenting om hva som skulle foregå hjemme i hagen mens de var på utflukt. Vi hadde regnet med å smelle opp trampolina på en time, men til tross for at vi var tre voksne som jobbet iherdig fra start til slutt – tok det nærmere fire timer før hoppert’en var fiks ferdig.

Jeg velger å skylde på den verste bruksanvisningen ever – mens Peter muligens vil påstå at det var feil person som hadde ansvaret for bruksanvisning og delegering.

Uansett ble det julaften og bursdag og hurramegrundt på samme dag da ungene endelig kom hjem 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

De to små sovnet på et blunk i kveld, for å si det sånn. Forhåpentligvis rekker de å spise frokost før det bærer ut igjen i morgen tidlig, men da får vi innføre noen trampoline-regler.

For jeg har ingen planer om å møte foreleseren fra 2011 på legevakta i løpet av sommeren 😉

 

/ Jeg har derimot ingen planer om å hoppe med det første.. les mer om det her: Hoppekua 😉

Flekkene på veggen

Jeg vet ikke helt hva som skjedde i går, men å våkne til en knallblå himmel gjør jo sitt med humøret! Særlig når man halve natta sover til lyden av pøsregn som trommer på taket, og man tenker at meterologene bommet stort ved å melde strålende sol klokka 07.00..

 


Meterologene: Ten points 🙂

 

I går hadde jeg en veldig rar dag. Først tenkte jeg at jeg muligens var i ferd med å våkne etter vinterdvalen, men så begynte jeg å fundere på om jeg kanskje heller er i ferd med å forlate den mest forvirrende småbarnsmor-dvalen. Jeg kan nemlig ikke huske sist jeg ting på samme måte som jeg så ting i går.

For helt siden jeg ble mamma for første gang, har jeg liksom bare flydd rundt i en boble og utsatt ting. For eksempel har jeg sett at vinduene har vært skitne, men jeg har rett og slett hatt så mye annet å bruke kreftene mine på, at vinduene har havnet veldig langt ned på prioriteringslista.

Og akkurat det syns jeg er greit. Jeg bryr meg ikke om at andre ser at vinduene mine er skitne, for når man har små barn i hus, syns jeg det er helt greit at ting henger litt på halv tolv. Spør du meg, så skal det være sånn. Det er tross alt mange andre ting som er viktigere, enn å ha shiny vinduer.

Da jeg var liten, husker jeg mormor snakket om vårrengjøring. Da skulle man gå grundig til verks, teppene skulle ut, gardiner skulle ned, vegger og tak skulle vaskes. Jeg har aldri hatt noen vårrengjøring.. 😉

Men i går, rett etter at vi hadde spist lørdagstaco med svigers, ble jeg sittende å se på kjøkkenveggen bak Peter. Der var det noen flekker jeg tror jeg har sett før, eller kanskje ikke. Det så ut som jordbær-smoothie, og det er ikke godt å si hvor lenge de har vært der. En uke, et år, kanskje lenger.

Plutselig fikk jeg bare litt nok. Jeg gikk og hentet en svamp, og begynte å gnikke på veggen. Og mens jeg satt der og gnikket, oppdaget jeg flere og flere flekker etterhvert som jeg beveget meg bortover. Det var ikke store flekkene, men de var der. Uvisst når og hvordan de havnet der.

Så ropte sønnen min på meg fra stua, men da var jeg så godt inne i vaskemodusen at jeg tenkte at jeg fikk gjøre meg ferdig før jeg gikk for å se hva det var. Jeg hørte de andre mumle rundt tacobordet, før svigermor fikk øye på meg og svarte han som satt i stua:

“Mamma, hun.. Hun vasker visst veggen, hun nå..”

Det må jo ha vært litt av et syn – og jeg regner med svigermor gjorde seg noen tanker.. Men nå er i alle fall flekkene borte og det føles så utrolig deilig! Jeg vet at det er søndag og hviledag i dag, men nå som jeg først er i gang, blir jeg bare nødt til å fortsette jakten på usette flekker.

For hvem vet, kanskje går det tre år til neste gang jeg ser dem igjen 😉

 

 

/ Goooood søndag!

Fredags-smoothie

I går kveld sjekket jeg værmeldingen før jeg la meg, så jeg visste at jeg kom til å våkne til skikkelig ruskevær og sludd på bakken i dag. Likevel ble jeg altså så grinete da jeg slo opp øynene og kikket ut vinduet i dag tidlig.. Helt latterlig, jeg vet, men jeg er bare SÅ klar for å starte vårsesongen nå!

Men men, til uka kommer finværet – og selv om det er kaldt ute så kan må jo lage seg en sommerlig smoothie for det! I går la jeg ut noen bilder av en smoothie på snapchat, og dere gikk jo helt bananas. Jeg fikk flere hundre snapper i retur (!) fra folk som ønsket oppskriften – og det skal dere såklart få.

 

 

Som jeg skrev i en snap i går, så er barna mine sånn middels glad i grønnsaker. De får det på tallerkenen sin hver dag, men vi tvinger dem aldri til å spise opp. Jeg håper såklart dette vil gå seg til etterhvert som de blir eldre, men i mellomtiden må jeg lure dem litt.

Hemmeligheten bak næringsfulle smoothier, er grønnsakene du putter oppi. Frukt er vel og bra, men de inneholder mye fruktose, og dette merker i alle fall jeg veldig på blodsukkeret. Så tenk først og fremst grønnsaker, og bruk frukten som nødvendig søtning og smaksnytelse.

Et av mine triks er frossen grønnkål. Jeg kjøper inn noen pakker fersk grønnkål av gangen, så skyller jeg den godt før jeg fjerner de store stilkene og stapper de grønne fine bladene i poser. Så putter jeg posene i fryseren, slik at de ligger klare til neste gang jeg skal lage smoothie. Grønnkålen blir helt sprø når den er fryst, og den mister den karakteristiske kålsmaken 😉

 

 

Hvis man ikke er vant til den “grønne” smaken, lønner det seg å starte i det små. Den første uka holder det kanskje med en håndfull grønnkål, også kan man heller øke etterhvert. Frossen spinat er også bra, jeg bruker de små posene med spinat som ligger i frysedisken. Frossen brokkoli funker også.

Jeg lager smoothie på øyemål, og lager nok til fire store porsjoner. Det vil si at jeg fyller beholderen på bildet under – så har du en mindre blender kan du fint bare halvere oppskriften. Smoothien holder seg supert i kjøleskapet 🙂

 


Arkivbilde 😉

 

De siste ukene har jeg laget denne varianten:

  • Grønnkål (fire-fem håndfuller)
  • 5 “puter” frossen spinat
  • 1/2 boks kokosmelk
  • en liten bit fersk ingefær
  • 4 ss kokosmasse (kan fint sløyfes)
  • 2 dl bær/frukt (dette kan være litt lite for smaksløker som er vant til “vanlig” kjøpesmoothie, så smak deg fram.. Jeg bruker helst bær – og smaker heller til med steviadråper som søtning i tillegg)
  • en dæsj yoghurt
  • litt vaniljepulver/vaniljedråper
  • Ca 1 liter vann (begynn med 8 dl og se an konsistensen)
  • For variasjon: mynteblader, kanel, sitronmelisse – gjerne alt oppi den samme smoothien 😉

Jeg pleier å ha en dæsj gode fettsyrer (extra virgin kokosolje/mct cocosa) oppi også, men tilsetter dette i smoothieglasset slik at blenderen blir enklere å få ren.

På dager der jeg har muligheten, lager jeg smoothien til frokost eller lunsj, og setter den kaldt i kjøleskapet fram til ungene skal hentes i barnehagen. Så har de noe å slurpe i seg på hjemveien – og vips så har de fått en dose grønnsaker og roet sulten slik at middagen kan lages i ro og fred.

Skal prøve å snappe live fra smoothie-produksjonen i morgen rundt lunsjtider, så følg med da hvis du er litt som meg og gjerne vil ha ting inn med teskje 😉

 

/ God helg

Disse følger jeg på Snapchat

Jeg angrer fortsatt ikke på at jeg har tatt Snapchat tilbake i livet mitt. Det er moro å snappe selv, men det er minst like artig å sjekke storyen til alle de forskjellige folka jeg følger!

Noen dager rekker jeg ikke å få med meg alt, men det gjør liksom ikke noe. Snapchat er enda mer ferskvare enn blogg – og det er jo det som gjør det ekstra artig.

Jeg følger selvsagt en del venner (og noen bloggere, deriblant Pappahjerte, hehe) – men i tillegg til dem ser lista i dag slik ut:

 

Herman Flesvig (Hurraskotupp1)
Helt tilfeldig at jeg nevner han først altså.. Hadde jeg vært litt yngre og litt mer singel, så hadde jeg nok printet ut noen bilder av ham og hengt dem opp på veggen. Med den lune og utrolig fine humoren sin, har han blitt en av mine absolutte favoritter – og jeg gleder meg til hver fredag der han drar “Heut’ ist mein tag”-strofa med øyenbryn synket til perfeksjon.

 


“Hei Herman! Dama mi liker deg bedre enn hu liker meg..” – sitat Peter

 

Geeohsnap
De fleste har vel hørt om denne karen nå.. Geir Ove Pedersen er rangert som en av verdens mest kreative snapchattere – og han er fra Kristiansand! Han tar bilder av folk på gata i helt vanlige hverdagssituasjoner – før han omskaper dem til rene kunstverk ved å tegne inn diverse effekter slik at personene blir en del av helt nye situasjoner. Geir Ove virker i tillegg som en skikkelig jovial og trivelig fyr – og er det noe jeg liker, så er det sånne folk 😉

Makeupmalin
Apropos joviale og trivelige folk, Malin Nesvoll Vangnes er for mange kjent som jenta i “Jeg mot meg” som gikk på Nrk for en stund siden. Jeg vet ikke hva det er med denne jenta som får meg så glad, men hun deler av seg selv på en måte som gjør at man blir litt hekta. Malin lever av Youtube og Snapchat, og oppdaterer derfor litt oftere enn gjennomsnittet. Jeg har vel nevnt det før, men jeg glemmer aldri den uka det var helt stille fra henne, og da hun endelig oppdaterte storyen sin, rant tårene nedover kinnene hennes mens hun unnskyldte seg for den lange pausen. Så forklarte hun at det skyldtes at det hadde blitt slutt mellom henne og “verdens beste Erlend”. Jeg grein så fælt at Peter lurte på hva i all verden det var som hadde skjedd. Det hjalp jo ikke akkurat, at jeg bare klarte å hikste fram at “Det er slutt med Erlend”.

VGTVRampelys
Denne kontoen oppdateres av Morten Hegseth Riiber og Vegard Harm, og det er av en eller annen grunn veldig artig å være med disse gutta på jobb. Jeg elsker kjemien mellom dem – selv om jeg blir litt svimmel av å tenke på at jeg er 14 år eldre enn Vegard. Getting old.

Kostholdsdamene
Dette er en fantastisk inspirerende konto som rett og slett går på rundgang blant en gjeng utrolig flinke damer! Samtlige er av ulike årsaker opptatt av kosthold og livsstil, og det er like spennende å se hvem som snapper hver eneste dag. Alle er flinke til å presentere seg hver gang de skal på, og man blir godt kjent med dem og deres historie. Her er det mange tips å hente, alt fra barnemat til kraftkoking, samt tips og triks i hverdagen!

Helsesnappen
Denne drives også av en gjeng dedikerte folk, og kontoen går på rundgang. Lister over hvem som snapper når, legges fortløpende ut på facebooksiden deres Helsesnappen – og her besvares også spørsmål som kommer inn, og som de av ulike årsaker ikke rekker å svare på i snap-tiden. Mye inspirasjon å hente fra dag til dag.

NRK P3nyheter (nrkp3nyheter)
Litt nyheter i snap-form er jo aldri feil 🙂

Jared Leto (Jaredleto)
Haha, hva er det med denne rare mannen som gjør at jeg ikke klarer å slette ham?! Jeg var hodestups forelsket i ham da jeg var ung og satt klistret foran tv-skjermen og My So-Called Life, at jeg regner med det er noe av dette som henger igjen. Mannen ser ikke ut som han er en dag over 28 (han er 45!) og er utvilsomt like kjekk fortsatt. Men han er altså så utrolig sær og spesiell at jeg får litt fnatt og blir litt fascinert på samme tid 😉

Jenny Skavlan (Jennyskavlancom)
Snapper veldig sjeldent – noe jeg mistenker har en sammenheng med travel hverdag som småbarnsmor. Men når hun først snapper, er det som oftest veldig artig.

Thomas Gullestad (fingern1)
Snapper like sjeldent som kona Jenny, men jeg håper det tar seg opp igjen snart.

Snapkollektivet
Denne kontoen har jeg akkurat begynt å følge, i beskrivelsen står det at de er en gjeng med jenter som ønsker et mer åpent og tolerant samfunn. Jeg har trua!

Mammabanden
8 ulike mødre bytter på å snappe fra hverdagen, og her er det ufattelig mye morsomt. Fra tid til annen har de også gjestesnappere – og det kan jo være at noen dere kjenner litt fra før kanskje dukker opp i nærmeste framtid.. 😉

 


(Skjermbilde fra Mammabandens facebookside)

 

Jeg utvider gjerne snap-lista mi – så tips meg dersom det er noen jeg har gått glipp av! Det er alltid plass til noen flere favoritter 😉

 

/ Konatil på Snap = umulius82 

Gi meg et tegn

Her i huset er det definitivt jeg som trives best med å ha det ryddig rundt meg, og jeg er vel også den eneste som faktisk legger merke til det når rotet er i ferd med å ta over huset. Peter derimot, enser det rett og slett ikke – og har store problemer med å se når støvsugeren må fram.

Kanskje var det derfor jeg fikk sjokk da Peter for noen måneder siden kom med et forslag som skulle forbedre kleskaoset som hoper seg opp over badekar-kanten hver eneste dag. Han foreslo nemlig at vi skulle lage hver vår “venteskuff” i kommoden som står i TV-stua oppe, der vi kunne legge de klærna vi har brukt – men som ikke trenger å vaskes helt enda.

Til min store overraskelse ble denne skuffen raskt en favoritt, for plutselig slapp jeg å gå til klesskapet når jeg trengte klær! Jeg begynte å fylle skuffen med rent undertøy og etterhvert også nyvaskede klær, og har bare tittet innom klesskapet de gangene jeg har lett etter noe spesielt. Men da har jeg til gjengjeld som oftest hatt dårlig tid, eller famlet rundt i halvmørke om kvelden på jakt etter en t-skjorte å sove i.

Så i motsetning til Peters skap (der det merkelig nok hersker ordning och reda) – ser mitt skap helt kaotisk ut:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg har utsatt i det lengste å rydde, for jeg syns det blir verre og verre bare jeg ser på det. Men i dag, da jeg skulle finne en genser jeg ikke hadde sett på en stund, tenkte jeg at jeg fikk overlate skapets skjebne til noe annet enn meg.

Så rett før jeg åpnet skapdøren mumlet jeg lavt: “Gi meg et tegn hvis jeg bør få ryddet dette skapet.”

Jeg tenkte at tegnet kunne være at jeg oppdaget en genser jeg hadde savnet skikkelig, eller en bukse jeg burde kvittet meg med for lengst.. Noe i den gata. Men så åpner jeg altså skapdøra, løfter på to gensere, og oppdager dette:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så det var der den lå, ja. Den savnede dukken som har vært sporsløst forsvunnet i en hel evighet nå.

Men da tenker jeg vi sier det er greit.

 

/ Er ikke overtroisk altså – men et tegn er et tegn X-)

Det der er ikke lov å si

Siden Peter skulle være med på God Morgen Norge i dag tidlig, dro han til Oslo i går kveld for å slippe å stå opp så tidlig i dag. Og det er koselig å være hjemme alene med barna altså, men jeg må innrømme at det går ei kule varmt til tider, når jeg må prestere som aleneforelder.

Og da det tredje glasset med vann eller saft eller melk eller hva søren det var, gikk i bakken før hanen gol i dag tidlig, spratt det et lite f-banneord ut av munnen til mor. Helt spontant, helt umerkelig.

Trodde jeg.

“Eh, mamma..?!”, kom det klart og tydelig fra 5-åringen, “Det der er ikke lov å si, altså..

Jeg måtte ta meg sammen for ikke å dra på smilebåndet da jeg møtte det strenge blikket hans, for de siste ukene har vi snakket mye om at banning er teit og at det er ord vi ikke trenger å si. Dessverre er jeg fæl til å utbryte “herregud” i tide og utide – mens Peter drar til med et f-ord fra tid til annen. Derfor er det naturligvis bare disse to ordene som har blitt plukket opp av de små ørene hans, og som har blitt gjentatt med jevne mellomrom.

“Nei”, svarte jeg mens jeg tørket opp sølet, “Det har du helt rett i. Unnskyld, det var ikke pent!”

– “Nei. Det er ikke lov å si”, fortsatte den lille, “Akkurat som at det ikke er lov å si Hælvete-i-jatansatan-og-fyfaen-og-fyfasan.”

Ordene kom trillende ut av munnen hans som om det var en regle han hadde øvd på. Jeg satt bare og måpte – jatan-hvaforno?

5-åringen var like alvorlig, så begynte han å nikke ettertenksomt før han fortsatte:

“Det er faktisk ikke lov å si “Herregud” heller, mamma. Sånn som du pleier. Da er det faktisk bedre å si “Heia gud”.

Close-up of Mixed-Breed monkey between Chimpanzee and Bonobo smiling, 8 years old

 

/ Noen ganger glemmer jeg at han har venner i barnehagen 😛

5 tips for den perfekte BH-en

For et par uker siden skrev jeg et innlegg som handlet om at Puppene mine er vekk og at ingen av de gamle bh-ene passer lenger.

Det jeg ikke skrev i innlegget, og som gjør historien litt småflau, er at jeg har en mor som jobber i en undertøysbutikk. Hun fikk jo selvsagt litt noia da hun leste blogginnlegget og så at jeg bare hadde bh-er som henger og slenger både her og der – og mente at det var på tide at jeg spanderte på meg noe nytt undertøy.

 

SONY DSC

 

Derfor stakk jeg en tur innom butikken hun jobber, og der ble jeg minnet på noen tips og triks som jeg tenkte å videreformidle. For alle vi jenter som har vært på bh-shopping alene, vet jo at det er lett å gå seg vill i bh-jungelen!

Som oftest står man i et prøverom helt for seg selv mens man svetter og irriterer seg over den kjipe lyssettingen, og da er det veldig enkelt å ende opp med å kjøpe en bh som bare passer sånn nesten – og som verken løfter eller former 😉

 


Som for eksempel dette 😉

 

Det fører meg rett til Tips nummer 1:
Dra til en undertøysbutikk der du kan få hjelp av butikkansatte som har skikkelig peiling! Ansatte som mamma, som hjelper deg å finne den perfekte bh-en for akkurat dine pupper og din kropp.

For kanskje bruker du nemlig ikke lenger den samme størrelsen som du alltid har kjøpt – kroppene våre endrer seg jo hele livet. Og hva med stropper som sklir ned over skuldrene, eller bryster som ramler litt over kanten når du bøyer deg framover? Det skyldes jo bare feil bh-størrelse – og spesialiserte butikker har noe som passer akkurat deg.

Men hvis du ønsker å kjøpe bh uten hjelp, er det lurt å huske på:

Tips nummer 2:
Ikke velg en bh med for stor omkrets rundt ryggen. Den skal sitte vannrett på ryggen, så dersom ryggstykket sklir oppover mellom skulderbladene, er omkretsen for stor. En huskeregel er at hovedtyngden av bysten skal bæres av ryggstykket, ikke av skulderstroppene – derfor er det viktig at bh-en sitter stramt nok rundt ryggen. Dessuten er det viktig at du bruker den ytterste hempen, slik at du har litt å stramme inn på etterhvert som bh-en blir slakkere i strikken.

 

Tips nummer 3:
Puppene skal ikke falle ut av bh-en når du bøyer deg framover, så pass på at du finner en cup-størrelse som er stor/liten nok og gir god støtte. Cupen skal være stor nok til å holde på hele brystet – og ikke så liten at den presser den øverste delen av puppene over kanten, slik at man ender opp med fire pupper. Det holder med to.

Foretrekker du bh med spiler, skal disse sitte tett mot kroppen og ikke føles ubehagelige, det samme gjelder den lille biten på bh-en mellom puppene, som det er viktig at sitter stramt inn mot brystbeinet.

 


Det var bedre!

 

Tips nummer 4:
Under skulderstroppene skal du få plass til én pekefinger under hver stropp; stroppene skal ikke skjære inn i skuldrene, og de skal heller ikke skli ned over overarmene. Og jo større bryster, jo bredere bør stroppene være, slik at vekten fordeles så mye som mulig.

 

Tips nummer 5:
Investerer du i en litt dyrere bh, så har du den litt lenger. Det sier seg selv at de billigste bh-ene er produsert i de billigste materialene og at kvaliteten blir deretter. Kjøp den beste lommeboka har råd til!

 


Og det er ingenting i veien med å kjøpe den samme modellen i ulike farger 😉

 

Ekspertene skal ha det til at man faktisk kan se yngre ut dersom man bruker undertøy i riktig størrelse – personlig har jeg ikke merket noe til akkurat dette.. Men samme det, det viktigste må jo være å finne en bh som holder på godsakene – uansett form og fasong 🙂

 

/ God søndag, med store eller små – lange eller korte!

Kinderegg-mysteriet

Jeg vet ikke om det er sånn at de fleste menn er distré, men jeg er i alle fall samboer med en som er det. Fra tid til annen – eller i grunnen ganske så ofte, er det som om han befinner seg på sin egen planet.

Jeg skal innrømme at det til tider er veldig frustrerende, men en sjelden gang dukker det faktisk opp en og annen fordel også 😉

Det har seg nemlig sånn at barna mine elsker kinderegg. Ganske ofte er kinderegg et av ønskene som føres på handlelista før helgen, og selv om vi bare trenger to, kjøper vi bestandig pakken med tre stykker i.

 

 

Hver lørdag er det full fres med lørdagsgodteri og kinderegg-spenning til barne-tv, og mens sjokoladen fortæres, studerer vi bruksanvisningene og setter sammen overraskelsene som gjemte seg inni eggene.

 

 

Men aldri.. Aldri noensinne – ikke én eneste gang, har gubben stusset over hvor det blir av det siste egget. Aldri!

 

 

/ Jeg hadde definitivt lagt merke til noe sånt.. 😉

“Det er bare jeg som spiser fisk her”

I dag hadde vi nettopp stappet den siste middagsbiten i munnen, da det ringte på døra. Ungene hoppet hylende ned fra hver sin stol og bykset mot døra, og hunden satte i å bjeffe som om det var fanden som sto på utsiden.

Døra var låst, og barna ble stående i en liten evighet og fikle med å få den opp – derfor gikk Peter bort for å hjelpe dem. Da døra endelig åpnet seg, hørte jeg en mannestemme som sa et eller annet – og Peter som mumlet “Bare vent litt..” før han ropte navnet mitt.

Great. Peter roper bestandig på meg når det kommer selgere på døra – for han klarer aldri å si nei. Jeg er ikke spesielt god på det jeg heller, men jeg er en anelse mer skeptisk enn Peter..

Jeg gikk ut i gangen, og fikk øye på et ukjent ansikt som smilte mot meg fra trappa.

“Heisann! Jeg lurte på om dere er interessert i å kjøpe fisk? Renskåret villfisk! Både skinn- og benfri.”

Eh, hvaforno? Om vi vil kjøpe fisk? Jeg hadde forventet meg loddsalg eller noe i den gata, ikke renskåret villfisk.. Jeg fikk øye på den store varebilen som sto parkert på utsiden, mens jeg tenkte på hvor stappmett jeg var etter middagen vi knapt nok hadde rukket å spise ferdig.

Så så jeg med gru for meg den fulle fryseboksen vi har i boden. Vi er dårlige på å planlegge middager i blant, og ender stadig opp med å fryse ned ting som er i ferd med å gå ut på dato. Gjerne fisk.

Mannen kikket på meg – så på Peter, og tilbake på meg igjen. Så tok han fram en oversikt over alle produktene og ga den til Peter.

Jeg måtte tenke kjapt. Så jeg sa høyt og tydelig og bestemt:

“Nei, det blir nok ikke aktuelt gitt. Det er bare jeg som spiser fisk her.”

Herregud. “Det er bare jeg som spiser fisk her”. Jeg kunne vel i grunnen sagt hva som helst annet – men jeg valgte altså å dra en løgn for den stakkars fiskeselgeren som sto der og gjorde jobben sin. Det er definitivt ikke bare jeg som spiser fisk i denne husstanden, men jeg klarte bare ikke skylde på at fryseren var full.

“Åj, er det det, ja!”, svarte mannen like blid, “Men hvis det bare er du som spiser fisk, så passer det jo kanskje ekstra bra at produktene våre er ferskfryste og pakket i ferdige serveringsstykker?”

Jeg tenkte så det knaket, mens jeg stirret hardt på Peter i håp om at han kunne hjelpe meg litt på vei. Men han sto i egne tanker der han saumfarte produktoversikten mannen nettopp hadde gitt ham – og hadde åpenbart ikke fått med seg min lille løgn for hvorfor vi ikke skulle kjøpe fisk.

For plutselig utbrøt min kjære mann i voldsomt engasjement:

“Dæven! Selger du koljekaker?! Jeg elsker jo kolje! Det spiser jo ungene også, Christina. Kan vi ikke ta to kilo, da?”

 

Fisher holding a big atlantic salmon fish in the fishing harbor

 

/ Takk skal du ha, Peter. Takk.

Har du grodd den selv?!

I helgen var vi på besøk hos Mormor og Bestefar, og der fikk jeg øye på noe i vinduskarmen som jeg mente å dra kjensel på.

“Jøss, hva slags plante er det?”, spurte jeg nysgjerrig.

 

 

“Den der?”, svarte Mormor, “Åja, nei den.. Det er bare en sånn avokadoplante, det.”

“Bare en sånn avokadoplante”..? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å legge en avokadostein i vann med håp om at det en vakker dag skal sprette ut en liten spire. Vi snakker et titalls ganger – og det har ikke vært antydning til liv noen av gangene, til tross for masse sollys og utskifting av vann med jevne mellomrom. Det var ikke snakk om at Mormor kunne ha gått gjennom den samme prosessen uten å si noe til omverdenen.

“Ååååå”, mumlet jeg, “Du kjøpte den ferdig spiret! Som en ferdig plante, liksom?”

“Neida”, svarte Mormor lett.

“Hæ? Har du grodd den selv?!”, utbrøt jeg sjokkert.

“Ja”, humret Mormor.

“Jammen..”, stotret jeg, “Hvordan fikk du til det? Hadde du steinen i vann, og.. Tok det ikke veldig lang tid? Byttet du vann veldig ofte? Ville du ikke gi opp underveis?”

“Jo, det er klart, det tok jo ganske lang tid..”, humret hun fornøyd og gikk ut på kjøkkenet for å lage kaffe.

 

 

Én ting er i alle fall sikkert: Den dagen jeg klarer å gro en liten avokadoplante, kommer jeg til å proklamere det til alle jeg kjenner. Det blir hornmusikk og tale fra ordføreren. Pølser til barna og fest på kvelden.

Man kan faktisk ikke bare sette potta i vinduskarmen og late som ingenting. Vi snakker toppen av fenomenet “grønne fingre”. Skills.

 

/ Mormor ass