Dyrlegebesøk og grønnsåpe-vann

I går morges våknet vi til smattelyder fra hundekurven, og der lå Teo og slikket ivrig på den ene poten sin. Etter en nærmere titt oppdaget jeg et sår, og det hadde allerede begynt å hovne opp.

Da var det bare å få på en sokk og trykke speed-dial til doktor dyregod, og heldigvis hadde de en ledig time til oss.

 


“Men for pokkern, denne parkeringsplassen her kjenner jeg igjen!”

 


Rosa sokken

 


“Ikke rop opp navnet mitt.. Ikke rop opp navnet mitt!”

 

Dyrlegen hadde med seg en ung jente som jeg antar hadde arbeidsuke på skolen, og hun satt nysgjerrig og fulgte med mens dyrlegen barberte bort pelsen rundt såret, inspiserte grundig, fjernet litt puss, og sa at det sannsynligvis var et lite sår som det hadde blitt betennelse i. Tre uker med antbiotika og jevnlig rens av poten burde gjøre susen.

“Hva skal jeg rense med?”, spurte jeg.

“Du kan bruke klorhexidin eller pyrisept for eksempel. Også er det veldig fint hvis du vasker poten i litt grønnsåpevann også. Det kan hjelpe for å trekke ut eventuell verk.”

 – “Grønnsåpe..”, sa jeg, “Da kan jeg vel bruke den samme flaska som jeg..”

Jeg kikket på den unge jenta som satt på stolen og fulgte med, før jeg heldigvis klarte å bite i meg resten av setningen:

“.. har stående i skapet, og som jeg brukte sjæl etter fødselen da jeg måtte dyppe rufsetufsa i grønnsåpevann?”

 


Gamle minner..

 

Så nå er lampeskjermen på, og det blir nok ikke hæla i taket denne helgen..

 


🙁

 

Men vi er optimister og ved godt mot alle mann! 😉

 

/ God fredag, folkens!

Dette ble fargen!

Endelig! Fy flate så godt det er å være i gang med å male vegger! Jeg startet friskt i går morges, og tenkte jeg skulle rekke første strøk i hele TV-stua. Men jeg måtte jo jobbe litt innimellom, og da ungene plutselig skulle hentes i barnehagen hadde jeg bare rukket å male langs listene.. I halve rommet!

Enten er jeg skikkelig lite effektiv, eller så er jeg altfor pirkete.

Men cut the crap – over til fargen! Jeg er nemlig fortsatt helt sjokkert over valget, det var jo virkelig ikke dette jeg hadde sett for meg da jeg fablet om nye vegger. Men jeg endte til slutt opp med “Green Leaf” – og det blir altså så bra!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Grønt! GRØNT! Hvor kom den avgjørelsen fra..?

 


Skål!

 


En god pensel – og man trenger ikke teipe..

 


Very nice..

 

Det største problemet var selvfølgelig veggene i trappa, og jeg regner med flere av dere så den forferdelige krakke-løsningen Peter gikk for i dag – jeg blir helt uvel bare jeg ser på bildene. Det gikk heldigvis bra, og alle lårhalser er intakte..

Vi er bare ferdige med første strøk, men jeg måtte skyve kontorpulten min på plass for å få et bedre inntrykk av fargen. Og det er altså en så lun og varm og behagelig følelse å være i 2. etasje nå, at jeg nesten blir litt satt ut!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jobbe, jobbe, jobbe 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her er fargen i mye dagslys..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og her er fargen utpå kvelden. Denne krøllete ungdommen skal såklart henge over kontorpulten 😉

 

Nå skal jeg se om jeg finner arbeidslampa i boden, få på podcasten “Krisemøte” på øret igjen (Takk til Kristopher Schau og Kyrre Holm Johannesen som har fått meg til å glemme tida i dag) og begynne så smått på strøk to!

Jeg kan nemlig fortsatt skimte penisen Peter malte på veggen 😉

 

/ Følg meg på Snap for mer malingsmoro: umulius82

Alt som knuses kan

Selv om jeg rett som det er ønsker å pause tida, så er det samtidig noe veldig befriende ved tanken på at de to småtrolla mine blir større for hver dag som går. I dag fikk jeg faktisk noe i posten som er et ganske godt bevis på akkurat det 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Da jeg flyttet inn i Peters leilighet i 2011, hadde han nettopp tapetsert TV-veggen sort. Jeg tenkte i grunnen ikke så mye over det i starten, det var liksom bare hans måte å gjøre leiligheten litt mer mandig på.

Men etter nesten to år gikk veggen meg på nervene, det var som om fargen sugde all energi ut av meg – og kontrasten til de hvite veggene ellers i stua ble for stor. Peter var heldigvis såpass likegyldig at han gikk med på å si farvel til sin sorte vegg – og vi kjøpte isteden en lys tapet med snirklete skrift.

 

 

Sønnen vår hadde akkurat lært seg å reise seg på den tida, og dette var veldig uvant for Peter og meg. Vi visste enda ikke at vi burde flytte ting som stod plassert i gripe-høyde, og sånn hadde det seg at min splitter nye lampe – kjøpt inn i anledning den lyse og fine TV-veggen – gikk i tusen knas samme dagen som jeg hadde plassert den ved siden av TV’en.

Jeg lærte selvsagt av dette, og etterlevningene av yndlingslampen min har stått og støvet ned i boden helt siden vi flyttet sommeren 2013. Det har rett og slett ikke vært noe alternativ å få den fikset.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke akkurat som ny..

 

Men i forrige uke innså jeg at epoken der “alt som kan knuses, vil knuses” er passert! Og nå som kontorkroken min er under oppussing, bestemte jeg meg for å ta det etterlengtede steget og bestille en ny skjerm til den fine lampen. Og den skal selvfølgelig få hedersplassen på kontorpulten 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
God som ny

 

Så da tenker jeg at denne lampen kan stå som et bevis på ordene Peter og jeg minner hverandre på når et eller annet ved barneoppdragelsen føles helt umulig: “It will pass”.

Hvis du har en unge som nekter å spise middag, som har lakenskrekk om kvelden, som hyler når tennene skal pusses eller som har fått med seg noro-viruset hjem fra barnehagen.. It will pass

 

/ Hvis den nye lampen går i bakken igjen, så skriver i alle fall det blogginnlegget seg selv.. 😉

It’s that time again

Nå er det riktignok ikke vårfølelse i hele Norges land enda, men sånn som sola skinner her sørpå, syns jeg uansett det er på tide med en vennlig påminnelse. For nå er det straks tid igjen, jenter 😉

 


Bilde: ukjent

 

/ Kom ikke her og si at det bare er meg 😉

* Følg Konatil på Facebook *

Når ekstragiret setter inn

Dette innlegget starter med bilder av årsaken til at denne dagen ble som den ble. For i dag morges drakk jeg mine første kopper kaffe på flere uker. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men la meg bare si det sånn at jeg aldri skal undervurdere et koffeinkick igjen!

Jeg har klart meg helt fint uten kaffe de siste ukene, jeg har ikke følt meg ekstra trøtt engang – men jeg innser jo nå at jeg har manglet det lille som man i blant trenger for å få ting gjort..

For hold deg fast – du vil nemlig ikke tro hva som skjedde i dag. Vinglepetra har kjøpt inn 9 liter med veggmaling!

Og det er faktisk ganske spesielt, for på fredag var jeg jo innom en malebutikk og kjøpte med meg nok en prøveboks med maling:

 

 

Og noen av dere hadde faktisk klart å tyde halve fargekoden på bildet (!), og googlet dere fram til at boksen inneholdt “Warm Blush”. Denne fargen midt mellom rød og rosa, var et veldig merkelig valg til meg å være, for selv om jeg elsker fargen – så har jeg jo lenge kjørt meg fast i den grå-blå-grønne gata.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kaboooom!

 

Grunnen til at jeg ble litt snusen på Warm Blush, var at jeg i forrige uke var hos en venninne som hadde denne fargen på veggen i en lesekrok i stua, og jeg ble helt solgt. Makan til varme, sjel og liv hadde jeg ikke sett på noen av fargeprøvene mine hittil. Da innså jeg at fargene som jeg så langt har likt på papiret, rett og slett ikke har klart å gi veggene mine den energien og varmen jeg trenger i min kontorkrok.

For eksempel ser jeg først nå, etter tre år, at gråfargen vi har i stua er ganske dau. Jeg elsker den, men den gir ingen verdens ting! Peter tror det har klikket for meg, men sånn er det hvertfall 😉

Peter ble forøvrig enda mer oppgitt da jeg i helgen konkluderte med at Warm Blush ikke var den riktige fargen, den heller. Jeg hadde virkelig trua, men det ble bare for mye vegger i et stort rom til å gå for rødrosa, rett og slett.

Men.. Så skjedde altså det utenkelige. Da jeg kjøpte denne siste prøveboksen på fredag, tok jeg med meg to små papirprøver med farger som matcher Warm Blush.

Og bingo. Her sitter jeg altså, rimelig forfjamset, med ni liter maling foran meg. Jeg velger å skylde på koffeinkicket jeg fikk i morges, for hvordan ellers kunne jeg ende opp med å kjøpe en malingsfarge jeg ikke har sett på annet enn en liten papirlapp? Jeg, som har prøvemalt i ukesvis..?

Hvor kom avgjørelsen fra? Selvsikkerheten? Anti-vinglingen?! Jeg skjønner ingenting, men nå kan jeg ikke annet enn å krysse fingrene. I dag har jeg vasket vegger, teipet lister og klargjort malepensler og ruller. I morgen smeller det!

 


Hva i all verden skjuler seg i disse spannene, mon tro..?

 

/ Hjøøøøølp!

Bryllup i lufta

Er det rart våren er den beste årstiden, eller?! Herreminhatt for en dag! Sorry til dere oppi nord som har slitt med snøstorm i dag – men for å ta det positive først: Hvis det er noen som takler kjipt vær så er det dere tøffinger nordpå! Hadde snøstormen rast over sør-østlandet i dag, ville dere hørt klagingen vår helt ytterst i Finnmark 😉

 

 

Sola har smilt om kapp med vårblomstene i dag, og det har faktisk vært bryllup i lufta. Vi har riktignok ikke giftet oss, men som Peter skrev tidligere i uka (her), har bryllupsforberedelsene i alle fall gått fra “avlyst” til “på igjen”. Vi snakker litt om bryllup hele tida nå, og det føles fantastisk bra!

Søknadspapirer er sendt inn (til riktig adresse denne gangen):

 

 

.. Og ringer er bestilt (yey!):

 

 

Ting begynner altså å falle på plass, og det ser utrolig nok ut til at alt er i rute før den planlagte datoen. Jeg hadde forøvrig aldri trodd at et bryllup var noe jeg ville dele noe som helst om på bloggen, men jeg må innrømme at jeg gleder meg skikkelig til å fortelle mer.

En leser kommenterte at det var så fint å se at vi velger å gjøre vår egen greie, uten å ta hensyn til familie og venners ønsker og forventninger til en så stor dag. Og det hadde jeg faktisk ikke tenkt over selv engang, det er liksom bare Peter og meg i et nøtteskall. Det kommer til å bli minnerikt og det kommer til å bli skikkelig fint – for oss 🙂

I august skal jeg være forlover for lillesøster i hennes store bryllup, og jeg gleder meg like mye til det som jeg gjør til å gifte meg selv. Kontrasten mellom de to bryllupene er stor – men samtidig helt riktig!

Selv om jeg såklart gleder meg aller mest til å bli Fru Kihlman, spesielt på en nydelig dag som denne. Med sommertemperatur, sol og bryllup i lufta 🙂

 

/

Hjertesmelt og uteplanter

 

I formiddag skulle Peter og barna vaske bilen mens jeg blogget, og siden våren plutselig var på plass utenfor vinduet, spurte jeg om de kunne stikke innom hagesenteret på veien og kjøpe noen nye uteplanter til å ha på trappa.

Det skulle de ordne, og en time senere var de tilbake med både påskeliljer, lyng og stemorsblomster. Barna var superstolte og dro selvfølgelig hele sulamitten med seg inn i gangen for en høytidelig overrekkelse.

Vi hadde mye på programmet i dag, så da kvelden kom hadde jeg fortsatt ikke rukket å røre plantene. Jeg tenkte dette var noe jeg kunne styre med mens ungene koset seg med lørdagsgodteri og barne-tv, men det kom ikke på tale. Det var klart de skulle være med, det var jo de som hadde kjøpt inn blomstene og alt!

Jeg skulle bare på do, og da jeg kom tilbake spurte jeg om de var klare til å bli med ut og ordne med blomstene på trappa. Da kom det kjapt fra toåringen, mens hun smilte stolt:

– “Har gjort det, Mamma”

Først skjønte jeg ikke hva hun mente, men så oppdaget jeg trappa opp til 2. etasje..

 


Og vips hadde mamma fått seg “nye uteplanter til å ha på trappa”..

 

/ Smelt

Knus et egg, da vel!

Noe av det aller morsomste jeg visste da jeg var liten, var å sitte på kjøkkenbenken og hjelpe mamma med å lage mat. Følelsen av å bidra, mestre og å få lov til å bruke de skarpeste knivene var helt magisk!

Dette er noe jeg tenker mye på nå som jeg har to små hjelpere selv, og til tross for at det tar ekstra lang tid å bli ferdig, så prøver både Peter og jeg så ofte vi kan å slippe til de to små på kjøkkenbenken.

Og de elsker det! De første gangene må jeg innrømme at jeg måtte telle til ti hver gang melet havnet på gulvet og melken skvatt bortover benken – men med tida har jeg lært meg å heller forvente at det kommer til å skje.

Når jeg for eksempel før insisterte på at Mamma måtte knekke eggene selv, lar jeg dem nå øve på å få det til selv. Tar man ett og ett egg i en “mellomskål” før man heller det over i den store bakebollen, kan man lett plukke ut eggeskallet som garantert sniker seg med 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og skulle man bomme litt på skåla? Ja, så er det jo bare å tørke opp, da 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nå er det helg – og dersom du også har noen små hjelpere i hus, så lag dere litt kvalitetstid, da vel! Sett av litt tid, få på litt musikk, forvent litt søl – og kos dere 🙂

 

/ Ingen har dessuten hatt vondt av litt eggeskall i maten 😉

Schpaa fredag

I dag føler jeg at jeg har hatt en sånn dag som mange tror vi bloggere har hver eneste dag 🙂

Dagen i dag startet med å spille inn en ny episode av podcasten vår, og det er jo helt utrolig at å snakke med en gubbe jeg ser dag ut og dag inn er så moro. Fram til nå har jeg også tenkt at det ikke er mulig å få naturlig latterkrampe på direkten, men det ble motbevist til de grader i dag. Episoden finner du her, så da har du noe å høre på mens du bretter klær eller lager mat eller bare trenger litt selskap i helgen.

Rett etterpå kastet jeg meg i bilen for å rekke timen hos hudpleieren min, og det er som vanlig julaften og bursdag på samme dag. Etter et forsiktig “Oi!” da hun tok en nærmere titt på alle prikker og hudormer og jeg vet ikke hva i panna mi, ventet en hel time med spa: seriøs førstehjelp, pleie og kjærlighet til mitt vintertørre fjes ♥

 


En smule stiv i maska..

 

Så måtte jeg en tur nedom byen for å bytte en lue jeg hadde kjøpt i feil størrelse, og på veien dit måtte jeg passere en malebutikk.. Og i den malebobla jeg lever i om dagen, var det jo klin umulig å gå rett forbi.

Vips, så hadde jeg kjøpt meg enda en boks med prøvemaling – men i en helt annen farge enn de grønn-blå-grå tonene jeg har sverget til hittil! Hohoho, dette blir spennende!

Og som Pappa så fint poengterte, “Men jenta mi, nå har du snart kjøpt så mange prøvebokser at du har nok maling til hele stua..”

 

 

 

Jeg må forresten innrømme at det beste med å være tilbake på Snapchat, er at Peter ikke er der lenger.. Han får med andre ord ikke med seg noenting, og det gjør det liksom ekstra artig for meg.

Nå skal jeg se om jeg rekker å åpne prøveboksen og male et lite stykke av veggen, så poster jeg et lite oppdateringsinnlegg så fort jeg får knipset bilder i riktig lys. Tjohoo, jeg tror jaggu jeg har fått tilbake trua!

 

/ God fredagskveld

Hvilken farge er finest?

I forrige uke tok Peter, i følge seg selv, “noen grep for å hjelpe meg i gang med maleprosjektet” (les: Han malte en penis på veggen). Dette fungerte på sett og vis som en katalysator, men nå trenger jeg deres hjelp for å ta et endelig valg.

Det er veggene i TV-stua som står for tur, og siden det er her jeg har kontorkroken min også, er det jo ekstra, ekstra viktig å bli 100% fornøyd med fargen!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For fargevalget må sitte når jeg først skal male et rom med fem dører, én verandadør, to vinduer, samt tre vegger i trappen.. Det blir et stort prosjekt, vi snakker tross alt to strøk med maling etter en grundig veggvask og timesvis med teiping først.

Jeg har kjøpt fire prøvebokser med mine favorittfarger for øyeblikket, men etter å ha malt noen testflekker føler jeg ikke at noen av dem ble helt som jeg hadde sett for meg.

Disse to fargene har jeg siklet på lengst, “St Pauls Blue” og “Balanse”..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nydelige farger begge to, men jeg tror rett og slett de blir for mørke for en kontorkrok når det mørke vinterhalvåret er så langt som det er. Derfor slang jeg med to lysere farger, den altfor populære “Minty Breeze” og den litt mindre kjente “Sjøalge”:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fra venstre: Minty Breeze, Sjøalge, St Pauls Blue og Balanse

 

Med kontorpulten skjøvet på plass igjen, fikk jeg litt bedre inntrykk av fargene – og mens de to til høyre ble for mørke, syns jeg “Minty Breeze” helt til venstre ble for lys. Dermed er det “Sjøalge” som er favoritten (den nest til venstre):

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Problemet er bare at “Sjøalge” endrer så veldig utseende i sollys – og blir litt for lys på feil måte! Peter holder på å spy når jeg sier sånt, og jeg tror rett og slett det kommer til å klikke for ham snart, haha. Jeg forstår ham godt altså, det er ikke det.. 😉

“St. Pauls Blue” er forresten så fin og mystisk og sofistikert og spennende at jeg kommer til å male soverommet med den. Også vurderer jeg “Balanse” i gangen nede. Så jeg prøver å si til Peter at det liksom ikke er helt forgjeves dette greiene her..

Det store spørsmålet er altså: Skal jeg kjøre på med “Sjøalge” i TV-stua? Jeg elsker den blå-grå-grønne fargen i det rette lyset, men er redd den blir for blass når jeg får den opp på alle veggene. Eller skal jeg beholde roen og vente til jeg finner fargen jeg blir helt fornøyd med..?

Det er en viss fare for at gubben kommer til å flytte ut hvis jeg skal gruble lenger, men man skal ikke undervurdere effekten av å ha feil farge på veggene heller 😛

 

/ Fargetips tas imot med takk 🙂