I går morges våknet vi til smattelyder fra hundekurven, og der lå Teo og slikket ivrig på den ene poten sin. Etter en nærmere titt oppdaget jeg et sår, og det hadde allerede begynt å hovne opp.
Da var det bare å få på en sokk og trykke speed-dial til doktor dyregod, og heldigvis hadde de en ledig time til oss.
“Men for pokkern, denne parkeringsplassen her kjenner jeg igjen!”
Rosa sokken ♥
“Ikke rop opp navnet mitt.. Ikke rop opp navnet mitt!”
Dyrlegen hadde med seg en ung jente som jeg antar hadde arbeidsuke på skolen, og hun satt nysgjerrig og fulgte med mens dyrlegen barberte bort pelsen rundt såret, inspiserte grundig, fjernet litt puss, og sa at det sannsynligvis var et lite sår som det hadde blitt betennelse i. Tre uker med antbiotika og jevnlig rens av poten burde gjøre susen.
– “Hva skal jeg rense med?”, spurte jeg.
– “Du kan bruke klorhexidin eller pyrisept for eksempel. Også er det veldig fint hvis du vasker poten i litt grønnsåpevann også. Det kan hjelpe for å trekke ut eventuell verk.”
– “Grønnsåpe..”, sa jeg, “Da kan jeg vel bruke den samme flaska som jeg..”
Jeg kikket på den unge jenta som satt på stolen og fulgte med, før jeg heldigvis klarte å bite i meg resten av setningen:
– “.. har stående i skapet, og som jeg brukte sjæl etter fødselen da jeg måtte dyppe rufsetufsa i grønnsåpevann?”
Gamle minner..
Så nå er lampeskjermen på, og det blir nok ikke hæla i taket denne helgen..
🙁
Men vi er optimister og ved godt mot alle mann! 😉
/ God fredag, folkens! ★