Du vet at jeg blogger om hemoroider og sånt?

Hadde noen sagt til meg for ett år siden, at jeg på nyttårsaften i 2015 skulle sitte og knatre på et tastatur for å skrive ord på min helt egen blogg – da hadde jeg ledd høyt! Så ville jeg sannsynligvis sagt at det aldri kom til å skje. På mange måter vet jeg ikke hva som gikk av meg i sommer, da jeg plutselig bestemte meg for å ta steget videre, fra gjesteinnlegg på samboeren sin blogg. Det virket bare så befriende å ha sin egen lille plattform, med sine egne lover og regler.

Jeg skjønner definitivt hvorfor de aller fleste som oppretter blogg, faller av etter to til tre måneder. For det har vært en veldig krevende og tøff høst, men kanskje nettopp derfor føler jeg at jeg har grunn til å være ekstra stolt av meg selv! Fem måneder med blogging, nesten hundre innlegg og ikke minst 1400 kommentarer fra dere gode lesere. Jeg føler meg utrolig takknemlig fordi dere stikker innom igjen og igjen – uten dere hadde jeg fortsatt bare vært “kona til han derre pappahjerte” 🙂

Dessuten er jeg ganske sikker på at dette bare er starten! Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å si noe før på nyåret, men i høst skulle Peter i et møte med Nettavisen, og jeg ble bedt om å være med. I gangen svinset de store: Sophie Elise, Ida Wulff og Kristin Styleconnection. Lille jeg følte meg helt malplassert.. Joda – jeg var jo på sett og vis en blogger jeg også, men ikke en sånn ordentlig en! Og underveis i møtet, da magasinsjefen fortalte at de hadde et stort ønske om at jeg også skulle bli en Side2-blogger, tenkte jeg inni hodet mitt “JAAAAAADDAAAAAAA!!”! Utad kjempet jeg for å holde meg rolig, og fikk stotret fram: – “Ehh, du vet at jeg blogger om.. eh.. hemoroider og sånt?

Han forsikret meg om at det kunne jeg bare fortsette med – og nå er jeg altså bare noen dager unna å blogge i ny drakt. Jeg gleder meg noe vanvittig, for dette er stort for ei lita jente fra Larvik! Jeg kommer selvsagt til å fortsette nøyaktig som før, men det skal bli så fint å få et skikkelig design, og ikke minst ordentlig lesbar tekst – som jeg vet mange har slitt med. Også håper jeg veldig på et litt ryddigere kommentarfelt sånn at det blir lettere å svare, og ikke minst finne igjen hvilke svar som hører til hvor.

Vel, det blir kanskje noen forbedringer til.. Jeg har nemlig tenkt til å skjerpe inn litt på bildekvaliteten her på bloggen. For i motsetning til min kjære mann, så liker jeg best å stå bak kamera. Og det har i hele høst kommet veldig til syne på kamerarullen.. La meg komme med et par eksempler:

 

“Bare se helt naturlig ut! Som en toppblogger!”

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eller her, hvor jeg tenkte å blogge om at jeg hadde fått gavekort på ansiktsbehandling. Eller var det likskue..?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette var et seriøst forslag til toppbilde.. Jeg tuller ikke.

 

Håper dere vil bli med meg på bloggreisen i det nye året, adressen blir den samme – og jeg er kjempegira! Noe jeg tror kommer til å skinne gjennom i tida som kommer 🙂

Ønsker alle en fin nyttårsfeiring, enten det står en heidundranes fest på programmet – eller en stille og rolig feiring som hos oss. Den ene gangen i året vi priser oss lykkelige over at bikkja er tunghørt, og store deler av kvelden går med på å krysse fingrene for at våre to barn ikke våkner når naboene tar av med rakettene.

GODT NYTT ÅR!

 

/ Herregud, om bare noen timer er jeg for gammal for BSU-sparing!!

Mest populære innlegg i 2015:
Ta et hint da, mann! (NB! Les kommentarfeltet, det er halve moroa 😉
Usynlig på jobb (Glad for at dette innlegget slo an)
Hemmelig kodespråk (Flau for at dette innlegget slo an 😉

Unnskyld

I kveld må jeg bare få si unnskyld. Til meg selv for 15 år siden. Da jeg var midt i ungdomstiden og veldig opptatt av å være kul og en av gjengen. Da jeg så mot fremtiden med stjerner i øynene og med et håp om hvor bra alt skulle bli.

For jeg har vel alltid lurt på hvordan jeg vil bli som voksen. Om man eldes med verdighet eller om man blir en skrotnisse. Jeg har alltid trodd at jeg skulle klare å holde meg ungdommelig og relativt oppegående til jeg ble gammel og grå, men det har i alle år vært én spesiell ting som jeg har vært fast bestemt på å unngå.

Og nå har det altså skjedd. Noe som kvalifiserer til minst tusen skrotnissepoeng, og som gjør at jeg frykter for fremtiden.

Shocked woman puts hands on her head, isolated on white

 

Det har seg sånn, at en god stund før jul, hadde vi en liten kuldeperiode her på Østlandet. Og en dag mannen og jeg var ute og lekte med ungene, oppdaget vi ganske kjapt at vi slett ikke var godt nok kledd. Ungene storkoset seg, mens vi voksne slet med jakker som var for korte og bukser som var for tynne. Det tok ikke lang tid før vi kjente at kulden kom krypende, og på bare få minutter var vi frosne til beinet.

Der og da bestemte jeg meg for at gubben skulle få en termodress til jul, slik at han kunne leke med ungene ute i all slags vær – uten å fryse ihjel. Etter litt leting, fant jeg en perfekt en. Den var blå og fin, og man kunne se at den ville varme som en dag på stranden, og oppfylle absolutt alle krav til komfort og glede.

Og gubben ble kjempeglad! Dressen satt som støpt, og det var jo helt knall og tipp topp det.. Hadde det bare ikke vært for at han tilfeldigvis hadde tenkt den samme tanken selv.. Og fikset samme gave til sin fru – atpåtil i samme butikk.

Så nå…

Kjære Christina, anno år 2000: Unnskyld. Det verste du vet er matchende grilldresser, og dette er nok ikke stort bedre. Jeg beklager. Det var ikke slik det skulle bli.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Fuck it – til sommer’n blir det crocs 😉

* Følg Skrotnisse-kona på Facebook *

Fra mannen i mitt liv

Min kjære mann elsker ikke bare julen, han elsker også å gi bort gaver med sjel. Med det mener han at bak gavene må det ligge både en idé og en omtanke – noe jeg selvfølgelig er helt enig med ham i. En gjennomtenkt gave er jo så mye morsommere å gi bort! Hvert år prøver Peter å overraske meg på et eller annet vis, og det fikk han virkelig til i år.

For en av gavene hadde han nemlig bestemt at jeg skulle pakke opp når bare han og jeg var til stede. Jeg tenkte at det garantert var noe litt på kanten som han ikke ville at moren eller faren skulle se.. Men gaven var overraskende liten, og da jeg fikk revet av papiret, oppdaget jeg at det var en liten eske.

Oh my god!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Alle jenters store drøm! Bare ikke helt min… Huff, jeg vet ikke om det skyldes alle guttevennene i oppveksten eller om det er noe genetisk feil med meg; jeg er bare ikke glad i å gå med smykker! Tro meg, jeg har prøvd… Jeg tok til og med hull i ørene da jeg var 26 år gammel (!) – for å bli litt mer pyntete. Det at jeg ikke liker smykker, har ført meg opp i mange pinlige situasjoner gjennom årene, for det er jo en ganske naturlig ting å gi bort til en jente.

Men jeg ble i alle fall helt satt ut da jeg deiset ned i sofaen med esken i hendene, og stirret usikkert på Peter. Hva hadde han funnet på..? Jeg smilte stort, for jeg ville jo ikke virke utakknemlig, men jeg må innrømme at jeg stusset litt over at han hadde gått for en sånn type gave – til tross for min manglende interesse.

– “Ja, nå må du åpne, da!“, sa han spent.

Jeg kjente det knøt seg litt i magen, og jeg krysset fingrene for at han ikke la merke til hvor nervøs jeg var.

– “Men Peter..”, mumlet jeg, “Hva er dette for noe?

Det kom ikke noe svar, så jeg åpnet esken med nervøse fingre.. Da jeg fikk se hva som lå oppi, brølte jeg av latter – for oppi lå denne:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Plastdingsen til å feste plata over den integrerte mikroovnen på kjøkkenet, som knakk i fjor! Haha! I starten av desember skrev jeg i dette innlegget at jeg ikke ante hvor jeg skulle skaffe en ny, men den lille spiren av et hint har altså gubben klart å plukke opp.

Og ikke bare det, men idet jeg tok den ut av boksen, nappet han den umiddelbart til seg, skrudde den på plass og satte opp planka på null komma svisj. Han som pleier å utsette sånne ting til det kommer støv på støvet. Dette lover bra for 2016 😉

 

/ Da ble det jul for a mor!

Les også: Julefrokosten – Om en annen gang jeg fikk en liten eske, rett før jul 🙂

Sprø svor og julegjøn

Det var vel idet jeg oppdaget at hunden vår stod på verandaen og slafset i seg desserten som svigermor hadde satt ut til kjøling, at jeg innså at julaften var godt i gang. Det blir naturlig nok litt småkaotisk når 17 mennesker skal feire jul sammen, men heldigvis hadde svigermor mer dessert på lur. Svigerfar var stolt over at langbordet fikk plass ved siden av det store juletreet han hadde felt i sin egen hage – dessuten hadde han byttet ut de berømte gaffa-sokkene sine i anledning dagen. (Les mer om svigerfars sokke-tøfler) 🙂

Men det viktigste av alt: det ble ribbe med svor på meg i år! Klok etter to tidligere julefeiringer med denne familien, så jeg meg nødt til å ta noen grep. Gubbens familie har jo som tradisjon å samles på kjøkkenet idet ribba tas ut av ovnen, for å plukke av svoren! Ikke bare er dette kjempeteit, men det er bestandig helt ribbet (knis) når jeg endelig finner veien til kjøkkenet. I år var jeg altså forberedt, og fikk sikret meg en bit før resten gikk til gribbene.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Noen har faktisk karret av et hjørne på biten min!!

 

Ettermiddagen gikk over i kveld, og ble til en salig miks av unger i sukkerrus og et stort gavebonanza. Misforstå meg rett, jeg syns det er veldig moro å feire jul med mange barn altså, men det må være lov å si at huset ble fylt av en ekstra behagelig julefred da barna endelig var i seng for kvelden.. Bonusen med masse deilig julesukker og herjing med fettere og kusiner, er jo at leggingen også tar litt ekstra tid. Så da jeg endelig kom ned i stua igjen med to sovende barn i etasjen over, hadde jeg vært borte i tre timer. Jeg gikk glipp av desserten, men etter den store middagstallerkenen tror jeg det var like greit..

De voksnes julegaver ventet vi med til barna hadde lagt seg, og det ble mye latter og glede til langt over midnatt. Og da minnekortet begynte å fylle seg opp med bilder som dette, fant vi ut at det var på tide å ta kvelden:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA “Julegjøn” – med familiens tre bloggere, fra venstre: Pappahjerte, Konatil og TeamChrisa

 

Peter kuppet forøvrig kvelden min, med en meget spesiell og gjennomtenkt gave. Men mer om det i morgen 🙂

 

/ Og ja, Peter måtte ut og lufte bikkja midt på natta.. #dessertmage

* Følg Julekona på Facebook *

God jul fra familien Klonk

Julefreden har senket seg, og om bare få minutter fylles huset av spente familiemedlemmer. Det lukter juleskinke, medisterkaker og ribbe på svigermors kjøkken, og vi hører lyden av små barneføtter som tasser utålmodige rundt haugen med gaver som er i ferd med å fylle seg opp under treet. Barna har fått på seg finstasen, og gubben har sett Askepott fra start til slutt – i fred, med julekake, på sofaen, i joggebuksa.

Planen var å ta et fint julebilde, men siden Askepott måtte prioriteres – ble mannen aldri ferdig til å kle på seg.. Og det er i grunnen familien Klonk i et nøtteskall 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

God jul til alle dere, fra en nydusjet og en ferdigpyntet 🙂

 

/ Nå er det jul!

* Følg Konatil på Facebook *

Svigerfar og sokkene

I dag skjedde noe så hysterisk at jeg måtte skrinlegge alle mine opprinnelige bloggplaner for kvelden. Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive om både nissegrøt og marsipanverksted, men så kom svigerfar og kuppet det hele – uten at han visste om det selv, såklart..

Vi var godt i gang med å feste både juletrelys og stjerne i toppen av treet, da svigerfar måtte ned på alle fire for å etterjustere juletrefoten. Treet sto skjevt, og sånn kan man jo selvfølgelig ikke ha det.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA“Og høøøyt i toppen.. fikser svigerfar” 🙂

 

Først må jeg bare få si et par ord om min svigerfar. For ikke bare er han i overkant smart, han kan litt om absolutt alt. Han er pensjonert, men ingen tenker på ham som en pensjonist. Han har aldri en dag fri, han er sporty, og han får ting gjort. I høst for eksempel, oppdaget han tilfeldigvis at begge de to verandadørene våre var nesten umulig å åpne og lukke. Sånn hadde de vært så lenge vi kunne huske, men på null komma svisj hadde svigerfar ordnet begge to. Jeg er fortsatt til dags dato helt sjokkert hver gang jeg åpner verandadørene, for jeg hadde i mitt stille sinn tenkt at vi måtte skifte dem ut begge to. Og at det kom til å koste en formue.

I tillegg til alt dette, har han en egen evne til å ordne ting – istedenfor å kaste det i søpla. Men det vi oppdaget i dag, tok liksom ting til nye høyder.

For i dag lå altså svigerfar på alle fire for å ordne juletrefoten, da Peter plutselig utbrøt:

– “Eh, fatter’n? Hva i all verden er det som skjer med sokkene dine?!

Det ble stille i stua, mens alle prøvde å få øye på svigerfars føtter som stakk ut fra treet. Svigerfar på sin side, fortrakk ikke en mine:

– “Hva mener du?

– “Hva jeg mener?“, fortsatte Peter, “Har du seriøst teipet sokkene dine? Med gaffateip?!

Og ganske riktig..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det ble rimelig lattermildt, særlig da svigermor leste tankene mine og utbrøt: “Christina! Dette skriver du ikke om på bloggen!

Men så begynte svigerfar å forklare hvor irriterende det faktisk er at det går hull i sokkene så fort. Og at det visstnok startet med bare én teipbit, før han oppdaget at ved å teipe hele fotsålen, ville han få både tøffel og sokk i ett – og med null hull i sikte.

Er det rart jeg trives i denne familien? 🙂

 

/ Unnskyld svigermor, men jeg måtte 😉

* Følg Svigerdattera på Facebook *

Juleferien er i gang

Skulle kanskje tro at Kona Til har tatt seg juleferie, men det har ‘a jo såklart ikke! Det har vært travelt de siste dagene, for det er litt av et styr når en liten familie skal på juleferie. Som vanlig pakket gubben sin egen bag, og var særs fornøyd med det. Denne gangen slo han faktisk på stortromma og pakket ned både mat og bajseposer til hunden også, så jeg kan ikke klage.

Som vanlig skrev jeg pakkelister til meg selv og barna, det gjorde heldigvis pakkingen en smule enklere. Men jeg blir så innmari sliten i hodet av all tenkingen, for en mor på tur må være forberedt! Hvor mye klær er nødvendig å ha med, skal man ta høyde for søling eller spørre svigermor om å låne vaskemaskinen? Skal vi ha med nok bleier for hele julen, eller skal vi handle når vi kommer fram? Trenger vi niste i bilen eller blir det bare unødvendig mas?

Ikke blir det bedre på selve avreisedagen heller. Far i huset har alltid et mål om å være ute av huset til klokka 10.00, og blir bestandig irritert fordi vi aldri får det til. Han har jo bare bagen sin å tenke på. Så da løper jeg rundt og peprer ham med spørsmål: Har vi husket å ta ut søpla? Ligger det en bleiepose igjen på badet? Tar du ansvar for å skru på alarmen? Er kaffemaskinen avslått?

Men så kom vi oss endelig ut i bilen, og svingte ut på riksveien og videre ut på E18. Så viste det seg at den fryktede kjøreturen med hylende barn i baksetet og to irriterte foreldre (og en rastløs hund) foran – ble en himmelsendt kjøretur istedet.. Lillesnuppa sovnet etter et kvarter, og storebroren koset seg med Spotify og nistemat. Og foran satt gubben og jeg, overlykkelige over at noe endelig gikk på skinner. Denne juleferien blir bra!

I dag satt svigerfar og kikket ut vinduet under frokosten, og kom fram til at det stod et tre i hagen som ville passe ypperlig som årets juletre. Svigermor var ikke helt enig, men ti minutter senere stod treet på fot i stua. Svigerfar hadde spart både tid og penger, men frua hans var ikke like fornøyd. For treet var jo litt stort, og hvordan skulle de nå få plass til langbordet på julaften? Men det var heldigvis ikke noe problem for svigerfar, for han kunne bare kutte av de nederste grenene på den ene sida. Åh, som jeg elsker denne familien 🙂

 

Akkurat nå sitter jeg og skriver under takvinduet på det gamle promperommet til gubben, og jeg syns det er så rart å tenke på at han har vokst opp i dette huset. Her har han levd halve livet sitt, med oppturer og nedturer – uten å vite at han en dag skulle møte meg, og atpåtil smelle meg på tjukka to ganger! Haha 🙂

I morgen ruller julen videre. Først skal vi ut og kjøpe sko til lillesnuppa, for siden det fortsatt er litt uvant at hun har begynt å gå, presterte jeg å ikke ta med annet enn tøfler til henne.. Deretter skal vi til svoger Christer å spise nissegrøt – før det er kvelden før kvelden, med marsipanverksted og andre julerier som er tradisjon i denne familien.

Husk å legge til umulius82 på Snapchat hvis du vil være flue på veggen hos oss, da!

 

/ Lover å poste etter-bilde av treet sammen med langbordet på julaften 😉

* Følg Svigerdattera på Facebook *

På beina – og i VG helg

Endelig! Jeg hadde faktisk gitt opp et par ganger underveis, men i dag skimter jeg lyset i tunnelen! Etter flere uker med den ene sykdomsrunda etter den andre, har jeg i dag hatt en oppegående dag. Det er bare litt småtterier som fortsatt henger igjen – men det spiller ingen rolle så lenge kreftene er i ferd med å komme tilbake. Snart er det jul, og selv om jeg for lengst har innsett at julekortene ikke blir noe av i år, så får jeg si som de over seksti: helsa kommer tross alt først!

 

Young woman in a beautiful happy jump in flowering field.

 

Og når jeg begynner å bli frisk, da må jeg få sykdommen ut av huset. Så i dag har jeg skiftet på alle sengene, hu hei for en herlig følelse! Helst skulle jeg vasket alle dyner og puter også, men det ble litt i meste laget. Nå må jeg bare bli kvitt siste rest av basilusker, så skal jeg bytte ut tannbørstene.. Vet ikke om det stemmer, men har hørt at man kan bli smittet på ny av gamle tannbørster. Virusene muterer, og dét kommer hvertfall ikke på tale. I morgen står julevasken for tur, og jeg må si jeg gleder meg! Når man gleder seg til å vaske gulv, da har man vært syk altfor lenge.

Midt i dagens sengetøy-skift ble både mannen og jeg tagget av VG Helg på Instagram, og det viste seg at vi var på trykk i helgens utgave – over seks sider! For oss var det ganske komisk, for det ingen vet, er at da VG dukket opp på døra for noen uker siden, hadde Peter fortalt meg at de kom for å snakke med ham om “noe julegreier”. Som vanlig hadde han overhode ingen oversikt, så da journalisten og fotografen kom, lå jeg oppe og sov sammen med lillesnuppa. Vi var pjuske begge to, og da vi kom tuslende ned på kjøkkenet etter en god stund, viste det seg at journalisten skulle lage en sak om oss som familie.. Og hun buste på; Hva var mine tanker rundt julen? Hvordan så desemberkalenderen vår ut? Når hadde jeg alenetid sist?

Jeg stirret hardt på Peter som ga meg sorry-blikket i retur, og så begynte fotografen å ta bilder. Jeg hadde akkurat stått opp, og stod der med håret til alle kanter ikledd en daff genser og en skitten olabukse..

Ehh, må jeg være med på bildet? Kan jeg i såfall få lov til å skifte først, tror du?”, mumlet jeg. Fotografen nikket, før han svarte at det passet fint, for de ønsket jo “et bilde av familien ferdig pyntet på vei til juletrefest eller noe sånt.”

Det er vel unødvendig å fortelle at Peter måtte sove på gjesterommet den natta. Jeg røsket en svart kjole ut av skapet, og fikk rotet fram noe ungene kunne ha på. Peter på sin side hadde julegenseren sin lett tilgjengelig, gitt! Pussige greier?

 

 

Men som Peter alltid sier; det ordner seg. Og det gjorde det jo 🙂 Snart er det jul, vi er straks friske igjen hele gjengen, og det er tross alt det viktigste 🙂

 

/ Tut og kjør!

* Følg Tabloidkona på Facebook *

Jul hos svigers

Peter og jeg har faktisk ikke kjent hverandre så innmari lenge, hvertfall ikke til å ha to barn sammen.. Vi ble nemlig både kjent og kjærester på en gang – for snart fem år siden. Først sa det bare pang, og så sa det bare vips, og julen det samme året var jeg åtte måneder på vei med vår lille pluttelutt. Noen vil kanskje si det gikk litt fort i svingene, og det har de helt rett i 😉

 

“Åsså var ikke fort-i-svingen det samme som av-i-svingen, vettu!” – julaften 2011

 

Denne julen blir altså vår femte julefeiring sammen, og som i mange andre familier, feirer vi jul annethvert år hos hans og min familie. Jeg husker fortsatt hvor spent jeg var før den første julen vår sammen. Vi skulle feire med svigers, og jeg tvilte sterkt på om jeg kom til å få skikkelig julefølelse.. Hvordan skulle jeg klare det når jeg ikke satt hjemme i Larvik i den kjære julestua til Mormor og Este? Jeg kommer fra en liten familie, og før mine to småttiser kom til verden, var det ingen små barn. Jeg er med andre ord vant til stille og rolige feiringer.

I Peters familie derimot.. Ohlala! Da jeg var liten drømte jeg i blant om å vokse opp i en stor familie med mange mennesker – og den drømmen har definitivt blitt oppfylt! Peter har tre søsken, og med våre to barn er antall barnebarn nå oppe i ti stykker. Og for ei lita jente som meg føles det som å ha kommet med i et sirkus! Innimellom må jeg klype meg i armen, for det er et konstant og yrende liv, det er latter, skravling, barnelek og hæla i taket fra morgen til kveld.

Og jeg elsker det!

 

Akkurat sånn som dette er det 🙂

 

Heldigvis har jeg blitt tatt godt i mot fra dag én, men det er også helt utrolig at samtlige i Peters familie er så ålreite mennesker. Både søsken og inngifte er utrolig flotte folk, og dermed blir det jo en skikkelig fin gjeng som samles til jul. Og det at vi ikke ses så ofte resten av året, gjør det såklart enda mer spesielt.

Jeg føler meg helt klart som en del av storfamilien, og gleder meg veldig til å feire jul i år. Det er bare en liten ting jeg har å utsette på tradisjonene til min svigerfamilie. Og det er det som skjer når ribba tas ut av ovnen like før julemiddagen..

Da stimler nemlig alle til på kjøkkenet, også står de der og plukker og mumser i seg den sprø svoren! Hørt noe så teit?! Når maten endelig kommer på bordet, så er det altså ribbe uten svor som lyser mot oss.. Dette har selvfølgelig gått meg hus forbi de to julaftenene jeg har vært der, for hvem er det som husker å kretse rundt ribba i det den tas ut..? Så i år skal jeg søren meg stå klar og sikre meg en ribbebit med svor før det er for sent 🙂

 

/ Bare seks dager igjen 🙂

* Følg Julekona på Facebook *

Rocky Road

Resten av året kan vi være så sunne vi bare vil, men til jul kjører vi et skikkelig unntak! Det har blitt en tradisjon, så hvert år jeg lage en runde med julesnopet over alle julesnop, nemlig “Rocky Road”. Jeg aner ikke hvem som har laget den opprinnelige oppskriften, og det finnes mange varianter. Den er stappfull av deilige kalorier og får tennene til å løpe i vann bare av tanken. Så hvis du ønsker å lage noe veldig lettvint til julekosen, eller bare gi bort noe skikkelig snask i gave – så får du herved vårt hotteste tips 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

ROCKY ROAD

– 500 gram sjokolade (Velg en du syns er god! Jeg regner med de fleste typer sjokolade fungerer, mørk også dersom du foretrekker det. I år brukte jeg vanlig melkesjokolade)
– 2 poser Dumle
– 3,5 dl peanøtter
– 2 gode håndfuller mini marshmallows (Jeg fikk bare tak i vanlige, så jeg delte hver marshmallow i seks biter)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Fremgangsmåten er som følger:

– Del alle dumle-karamellene i tre biter. (I en oppskrift stod det at man først måtte fjerne papiret..Haha)
– Miks disse sammen med nøttene og marshmallowsene.
– Smelt sjokoladen i vannbad og bland alt godt sammen før du heller massen over i en bakepapirkledd form. (Jeg brukte 30 x 20)
– Sett herligheten i kjøleskapet. Så er det bare å vente!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er den farlig gode miksen av salt og søtt og sjokolade og karamell som bare… Aaaah! Nei, det er ikke mer å si om den saken. Har du ikke testet den ut så må du bare gjøre det. Men ikke klag til meg dersom du spiser opp rubbel og bit 🙂

 

/ En gang i året.. Bare en gang i året 😉

* Følg Snopekona på Facebook *