Aaaah, første dag tilbake til hverdagen – det har vært både litt deilig og litt trist. Akkurat som det skal være etter en fin sommerferie! Og siden dette atpåtil er julis siste dag, passer det jo perfekt med en liten oppsummering.

Jeg elsker fortsatt tilbakeblikk, og selv om jeg klamrer meg fast til at august pleier å by på mange fine sommerdager, gleder jeg meg over at årets sommer har servert oss sol og atter sol i Vestfold.

Men nå, en liten oppsummering før august sparker i gang!

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

JULI

Beste kjøp
Jeg ble hoppende glad da jeg fant disse rammene i en restekasse da vi var i Kongsvinger i forrige uke, og ble helt fra meg da jeg så at de kostet 10 kroner stykket! Så da kjøpte jeg like godt fire stykker 😉

Verste bomkjøp
Jeg kjøpte en regnponcho før Stavernfestivalen – fikk ikke bruk for den i strålende sol… 😉

Peter-øyeblikk
Han er jo generelt en bra mann, men jeg må si jeg elsker humoren hans når han kjøper blomster til meg fordi Jakob Oftebro har blitt singel. Det er liksom søtt og hysterisk artig på samme tid 🙂

Christina-øyeblikk
Jeg digger Snapchat, spesielt de gangene jeg kan finne på noe på Peters bekostning. Så da han sovnet mens vi vasket bilen i helgen, så jeg mitt snitt – og aldri før har snap-innboksen min kokt så mye, haha! Særlig denne slo an, og jeg må innrømme at jeg fikk helt latterkrampe selv også:

Umulius82 leverer på snapchat 😀
 

Fullførte prosjekt
Jeg kan ikke tro at juli har vært den mest produktive måneden på veldig lenge, men det har den altså. Vi har malt rommet som skal bli vårt nye soverom, vi har flyttet senger, skrudd opp kommoder og er i ferd med å komme i orden allerede. Det minner meg på at jeg må ta i bruk ordtaket til han treningsguruen på NRK: “Berre gjer da”.

Prosjekt som videreføres til neste måned
Nå som jeg så hvor fort det gikk å male soverommet, er jeg litt gira på å få malt det mørke kontoret til Peter i en lys og fresh farge. Berre gjer da!

Gladeste øyeblikk
Høres vel litt rart ut, men hele ferien har vært glade øyeblikk. Både Peter og jeg har vært litt på jobb hver dag, men vi har vært veldig flinke til å logge av når vi har kunnet. Og det har vært både viktig for huet og godt for familien ♥

Morsomste øyeblikk
På Stavernfestivalen var det veldig mange som stoppet Peter for å si hei, og en av dem var en ung gutt i starten av tjueårene. Han sto sammen med kompisene sine, og da Peter gikk forbi, spurte han pent om han kunne ta en selfie. Han forklarte at han hadde sett Peter på Bloggerne på TV, men at han aldri hadde lest bloggen hans. Peter slo av en prat, tok selfie og high five, og rett før vi skulle gå videre, mumlet gutten: “Æh, okei da, jeg leser bloggen din også. Fast faktisk”. 😉

Bilde som aldri havnet på bloggen
Kommentar unødvendig…

Friskus
Dere som har sett storyen min på Snap i dag, vet at jeg har vært støttemedlem på treningssenteret siden Peter meldte meg inn i mai… Men i dag kom jeg meg altså opp og ut rett etter frokost, og selv om det gikk sånn passe siden jeg ikke husket hvordan jeg skulle ta øvelsene, så var jeg hvertfall på plass i lokalet! Friskus on fleek 😉

Daffus
Sommerferie. Støttemedlem. Nok sagt.

Favoritt-blogginnlegg
Innlegget om bønneplantene jeg hvert år får av Mormor og Este. Familie altså ♥

Yndlingssanger
Coldplay – A L I E N S
Imitiating Aeroplanes – Hourglass
Zak Abel – All I ever do

/ Takk for nå juli – og velkommen august, håper du blir fin!

I dag kom vi hjem etter å ha vært en natt på hytta til foreldrene mine – og jeg skulle bare kjapt inn på vaskerommet for å henge opp et vått badehåndkle. Dette var synet som møtte meg:

Det kan tilsynelatende se ut som vi har hatt innbrudd på vaskerommet – ingenting er riktignok stjålet, men man trenger jo ikke særlig høy IQ for å forstå at det ser ut som noen har vært her, romstert rundt og etterlatt seg et forferdelig kaos.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Men dette er altså hva som skjer når man har hatt barnehageferie i tre uker og samtidig prøvd å slappe av litt…

Vanligvis skylder jeg på gubben når det er rotete, men vaskerommet er liksom mitt ansvar. Det skal sies at det aldri er helt strøkent der inne, men jeg har i alle fall et system. Og i denne ferien har jeg altså fått bevist at man må opprettholde dette systemet, selv om det er ferie.

Jeg kikket meg raskt rundt i rommet på leting etter et sted jeg kunne henge det våte håndkledet i sta, og oppdaget ting jeg ikke visste var der. For eksempel denne orkideen, som jeg ikke aner hvordan har havnet på gulvet foran vaskemaskinen:

Ser du den..?
 

Tøymykner og hundemat, tørkerull og dassrull
 

Sommeren er virkelig ikke over, men det er definitivt ukene der vaskerommet har fått leve sitt eget liv… I morgen er det tilbake til hverdagen igjen, og det tror jeg trengs 🙂

/ Takk for nå sommerferie – du har vært fantastisk ♥

Ikke at jeg noen gang mistet trua, altså… Men det er mye som tyder på at vi er i ferd med å oppleve et aldri så lite comeback i vinduskarmen 😉

Før vi dro på ferie vannet jeg alle plantene, inkludert de spirende avkoadosteinene i vinduskarmen. Det begynner å bli noen måneder siden Peter og jeg startet konkurransen “Førstemann til avokadoplante”, og Peter har jo ledet soleklart siden start.

Vi startet med to steiner hver, og jeg satset alt på den minste av mine – for å bevise en gang for alle at det ikke er størrelsen det kommer an på. Men i avokado-verdenen er det visst det, og mye tyder på at de små steinene blir for små og råtner, istedenfor å spire.

Er det bare meg som ser en avokado-high-five? 😉
 

Konkurransereglene var klare; vi skulle holde oss langt unna hverandres planter, selv om vi oppdaget tørr jord og behov for vanning. Men da Peter plutselig en dag bestemte seg for å sette sin spirende avokadoplante ut på verandaen “sånn at den skulle få seg litt sol og litt frisk luft”, måtte jeg spørre om det var en god idé.

Han insisterte på at den skulle bli stående, og da vi pakket oss ut i bilen for å reise på hytta i forrige uke, måtte jeg spørre på ny om han ikke skulle ta inn den stakkars planten før vi dro. Jeg syns den begynte å se litt pjusk ut…

Men “neida, lar den stå – såpass må den da tåle”.

Vel…

Godt av litt frisk luft, sa du?
 

Så nå kan det se ut som at gubben må vente på et mirakel for å dra i land denne seieren, bare se på min lille fighter som har kost seg i sola i vinduskarmen mens vi var på hyttetur 😉

Så gjenstår det å bli enige om hvem som faktisk dro i land seieren, for selv om det er ganske åpenbart at Peter vant “Førstemann til avokadoplante” så mener jeg å huske han sa at førstemann til 30 cm stakk av med seieren. Men så spørs det om han husker det, da 😉

/ Avocado-power ★

I dag ble jeg sittende å se på dem. To små, som samarbeidet iherdig – og plutselig gikk det opp for meg at det jeg har fryktet så lenge, faktisk ikke er noe å frykte likevel 🙂

For i dag skulle barna og jeg skru sammen to nye kommoder mens Peter måtte jobbe. Og mens vi hørte på Spotify og sorterte skruer, slo det meg: Vi er ferdige med babytida!

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Denne tida jeg har fryktet og gruet meg til, redd for å savne, redd for det ukjente, redd for å gi slipp – eller jeg vet ikke hva. Men så skjer det så gradvis.

Og i dag innså jeg plutselig, midt blant skruer og spikere, at nå har jeg to små hjelpere istedenfor “én storebror og en litt for liten lillesøster”.

Jeg ble sittende å se på dem der de samarbeidet, der den ene forklarte at alle trepluggene måtte telles først, og den andre forsiktig telte fram til 16, men der stoppet det opp litt, for hva kommer etter 16 igjen – og da er det kjekt med en storebror som kan hjelpe deg i gang igjen, selv om man ikke husker hva som kommer etter 17 heller.

Og jeg ble så glad. For vi er ferdige med babytida, og det er jo helt vanvittig! Okei, så er det kanskje litt skummelt igjen i morgen, eller om en uke eller en måned – men akkurat nå er vi her. Og det føles fantastisk.

Ingen flere bleier, ingen gråt der man lurer på om det skyldes sult, trøtthet eller noe annet, ingen soverutiner på dagtid som må overholdes for at ikke natten skal bli et lite kaos.

Det er utrolig koselig med baby i hus, men fy søren så ålreit det er å få hjelp til å bygge kommoder 😉

/ Mine små, store apekatter ♥

Det er ikke mange ukene siden jeg skrev om feriekrangling, og at et av ekspertenes råd for en god ferie, var maks to eller tre dager sammen med svigermor.

Men etter én uke på hytta med min egen svigermor, har jeg begynt å gruble litt. For hun er helt topp! Jeg skjønner jo at jeg har trukket vinnerloddet her, for det er vel ikke mange som har en svigermor man blir mer og mer glad i for hver ferietur man har sammen..?

Men grunnen til at jeg nå altså har begynt å gruble litt, er at jeg lurer på hva oddsen er for at vi begge er like fornøyde. For det at jeg ikke har noe å utsette på henne, trenger definitivt ikke bety at hun er like fornøyd med meg!

Jeg har aldri sett henne gjøre det, men det er vel ganske sannsynlig at svigermor rynker litt på nesa over meg i blant.

Derfor har jeg samlet noen punkter jeg ser for meg kan være Topp 10 grunner til akkurat det 😉

Tannbørsten

Hytta vi har vært på, ligger altså midt i skogen uten verken strøm eller innlagt vann. Hver kveld når mørket senker seg, står familien Kihlman ved vannet og pusser tennene i stillhet mens man tar inn skogens ro. Kanskje hører man en frosk, eller en fugl eller forsiktig rasling i bladene på trærne. Og så brytes stillheten av “BZZZZZ BZZZZZ” idet svigerdattera kommer tassende med sin elektriske tannbørste som hun er helt avhengig av.
 

Bzzzzzzzzzzzzzzzzz
 

Sulten før frokost

Svigermor er virkelig ikke noe frokostmenneske, og jeg kan bare forestille meg hvordan det må føles å ha fått en svigerdatter som er sulten som en ulv før hanen galer. I tillegg må jeg ha mine grønnsaker attåt, og da blir det gjerne litt ekstra styr der også. For å toppe det hele mener Peter at jeg har “Bråkehue”, altså at det bråker ekstra mye når jeg for eksempel tygger gulrøtter. Bra start på dagen.
 

Blodsukkeret

Det tar meg rett til blodsukker-problematikken. Jeg må nemlig ha jevnlig påfyll av mat i løpet av dagen for ikke å falle sammen. Men i familien Kihlman tar man ting som det kommer. Kanskje spiser de om 10 minutter, kanskje om 4 timer. Det funker litt under middels for en svigerdatter som må ha mat NÅ! for ikke å forvandles til Hulken på en dårlig dag.
 

Peters nye “mamma”

Det må jo være spesielt for en svigermor å få en svigerdatter som av og til oppfører seg som moren til sønnen sin – altså som henne selv. For Peter er en flott fyr han altså, men noen ganger høres jeg litt ut som om jeg var moren hans. “Peter, kan du slutte å legge fra deg sokkene dine midt på gulvet?”, “Nå har jeg spurt deg fire ganger, kan du være så snill å gi Teo mat?”, “Peter, klokka er snart tolv! Kanskje på tide å legge seg?” Det må være rart å bli vitne til noe sånt, og attpåtil ikke kunne gripe inn.
 

Pakkesel

Hver eneste gang vi skal på ferie, sier svigermor det samme: Ikke pakk med dere for mye. Vi skal bare på hytta, vi trenger ikke mye klær.
Hver eneste gang vi skal på ferie, gjør jeg det samme: Jeg pakker med for mye. Vi skal bare på hytta, vi kan få bruk for mye klær.
 

Hennes sønn – pakkeselet
 

Hønemor

Når man har feriert på ei hytte i nesten hele sitt liv, må det jo være spesielt å ha svigerdatter på besøk som ser farer overalt. Hva hvis barna ramler oppi utedoen? Faller ut av kanoen? Tråkker på en veps? Jeg tenker det kan bli i overkant med en hønemor på besøk i blant, kanskje spesielt når svigers har oppdratt fire barn selv.
 

Babycallen

Og det bringer meg rett over på neste punkt; jeg drar nemlig ingen steder uten babycallen. Til tross for at vi på hytta sitter i stua vegg i vegg med soverommet der barna sover, har jeg babycallen ved min side. Som svigerfar sier: “Hvordan vi overlevde i gamle dager er meg et mysterium.”
 

Hjelpeløs

Jeg blir veldig hjelpeløs på et kjøkken der jeg ikke aner hvor ting er. Når vann må kokes opp over gassvarme før oppvask, og jeg ikke aner hvor jeg skal skylle tallerkenene eller tømme ut skittent vann. Men jeg lærer litt hver gang vi er på hytta, og er glad for at svigermor er tålmodig.
 

Badeskrekk

Jeg vet ikke hva som har skjedd med termostaten min med årene, men jeg får altså ikke varmen i kroppen igjen etter et bad. Og med et badevann foran hytta som holder 18-19 grader, står jeg heller i vannkanten og vasker håret med ei øse, enn å dyppe hele skrotten nedi. Svigermor tar morgenbad hver dag, uansett temperatur. Og Peter…
 

Dypper ikke tåa først, engang.. :-/
 

Drikkevann

I alle år har familien Kihlman drukket vann fra brønnen ved siden av hytta. Jeg er livredd for å finne edderkopper i vannglasset mitt, og har med eget vann på flaske. Hvis ikke det er fisefint, så vet ikke jeg.

Men tross alle mine rariteter, har vi altså hatt en helt fantastisk uke sammen. Du vet det har vært bra når svigermor feller en liten tåre når man sier hadet..

… Med mindre det var gledestårer da, over endelig å få hytta for seg selv igjen 😉

/ Svigermor ♥

Vi er jo noen rare vanedyr, og hver gang vi er på hytta, sjekker vi værmeldingen for å finne ut hvilken dag det er meldt dårligst vær.

Den dagen holder vi nemlig av til den obligatoriske turen over grensa til Sverige! I dag var det antydning til skyer, og dermed fikk vi gjort unna en fin liten tur til Charlottenberg 🙂

Det skal sies at det blir forsiktig med harryhandling ettersom det ikke er strøm på hytta, og dermed begrenset med kjølemuligheter. Men det spiller egentlig ingen rolle, for det viktigste stoppet er uansett i en butikk som ikke trenger avkjøling 🙂

When on hytta…
 

Bilde fra i fjor 😉
 

Godisfabriken er en av Peters vakreste barndomsminner (haha) – og han har mang en gang fortalt om sommerturene til Sverige der han fikk kjøpe smågodt og sitte i bilen på vei tilbake til hytta og mumse godteri mens han koste seg glugg.

Dette er en tradisjon han akter å holde ved like, og mens barna og jeg svinset rundt på leting etter våre absolutte smågodt-favoritter og fylte hver vår beskjedne pose, møtte vi etter en stund papsen i kassa da vi skulle betale.

Og det viste seg at han hadde gått bananas som vanlig… Barna gjorde store øyne da de så posen til Peter, men de godtok den lille hvite løgnen om at han “hadde kjøpt til hele familien”. Haha!

På vei hjem stakk vi innom glassverket på Magnor for litt glasstitting og en kopp kaffe, og det vi regnet med kom til å bli under middels moro for unga, viste seg å bli stor suksess.

For midt blant vaser, champagneglass og karafler kunne barna få dyppe stearinlys i forskjellige farger! Og det var skikkelig artig 🙂

To kunstverk tilbake på hytta ♥

Men det artigste i dag var nok godteriet. I alle fall for han far 😉

/ God fredag!

Vår lille Cavalier King Charles Spaniel er ti år gammel, og heter Teo. Han er familiens lille godgutt, og vi setter pris på hver dag vi får med ham.

Han har sine favorittsteder, men hytta til svigers troner soleklart på toppen. Her legges hundebåndet igjen i bilen når vi kommer, han får spankulere fritt på den store tomta fra morgen til kveld, boffe på fugler, slukke tørsten rett fra vannet nedenfor hytta, ligge i skyggen under et tre og bare være.

Og jeg kan jo ikke si for sikkert at han skjønner hvor vi skal når vi nærmer oss hytta, men det er mye som tyder på at han i alle fall har en mistanke 🙂

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Mitt nye favorittbilde ♥
 

* Følg Konatil på Facebook *

I går pakket vi bilen og brummet av sted mot de grønne skoger og hytta til svigers i Kongsvinger. Som vanlig skulle Peter pakke for seg selv, mens jeg tok meg av resten.

Da vi nærmet oss Oslo, følte jeg at noe manglet. Så jeg spurte Peter om han hadde husket å ta med fiskestenger. Det hadde han glemt.

Jeg er jo gift med en av verdens mest distré menn, så at han hadde glemt noe kom jo ikke som noe sjokk. Det var jo ikke noen krise å glemme stengene, men jeg hadde sett at han hadde skrevet opp dette punktet på pakkelista si, derfor syns jeg det var litt merksnodig at de ikke hadde kommet med.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Først kunne han ikke forstå hvordan han hadde glemt dem, men da jeg fulgte opp med spørsmålet om han hadde husket redningsvester og gummistøvler, slo han hendene irritert mot rattet. Det var visst flere punkter på lista som hadde falt ut.

Og etter nærmere to minutter med betenkningstid, kom forklaringen hans. Hør på dette:

Da klokka hadde nærmet seg 11 på formiddagen, hadde Peter spurt meg hvordan det lå an med pakkingen. Han lurte på om vi kom til å komme oss avgårde til avtalt tid. Da hadde jeg svart at det så veldig bra ut, at vi lå før skjemaet og at dette gikk superfint.

Da hadde Peter altså blitt så hoppende glad, at han hadde “valgt å se bort ifra den ubehagelige delen av pakkelista”. Haha! What?!

Jeg lurte på hva som sto på den ubehagelige delen av lista, og det viste seg å være ting han måtte finne fram i boden og garasjen. Slik som fiskestenger, regntøy og redningsvester. Men siden han hadde blitt så glad over å høre at vi kom til å reise avgårde før skjema, hadde hjernen hans bare hoppet over det… Er det seriøst mulig?!

Men nå er vi i alle fall på plass på hytta i skogen, ungene og jeg har med oss alt det vi trenger – så gjenstår det å se om vi kommer til å savne flere ting som sto på den “ubehagelige lista” 🙂

/ Fisk blir det i alle fall dårlig med denne uka 😉

I går skrev jeg at vi omsider er i sving med Prosjekt soverom, og planen var at vi skulle bruke kveldene framover til å male etter at barna var i seng. Men takket være en supersnill tante og onkel – fikk vi plutselig en pangstart på arbeidet 😉

For med barnepass på ettermiddagen, kunne Peter og jeg svinge oss rundt i en fei!

Og gleden ved å få starte malejobben tidligere enn forventet, varte nøyaktig fram til det øyeblikket Peter åpnet malingsspannet. Da begynte jeg å grine.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

For fargen så jo helt begredelig ut! Jeg skjønte raskt at den hadde skilt seg siden den hadde stått på vent i flere måneder, men selv om jeg begynte å røre iherdig med rørepinnen, hjalp det liksom ikke… Fargen jeg hadde valgt til vårt nye soverom skulle være “mystisk blå”, “estetisk nydelig”, “harmonisk” og “lun” – mens fargen i bøtta minnet mer om “intetsigende”, “daff”, “livløs” og “kjip”.

– “Jaja, jenta mi!”, sa Peter muntert, “Det blir nok bra bare den kommer opp på veggen!” Så åpnet han spann nummer to, sannsynligvis bare for å dobbeltsjekke at vi ikke faktisk hadde fått feil farge.

– “Herregud Peter”, snufset jeg, “Vi kan jo ikke begynne å male med denne fargen når det ikke er den fargen jeg vil ha på veggen! Den ser jo grå ut! Jeg kjøpte ikke gråmaling!”

– “Men jenta mi. Det står “St. Pauls Blue” på begge spannene. Da er det nok St. Pauls Blue oppi. Men, eh… Hvorfor valgte du den fargen hvis den ikke var noe fin..?”

Jeg ble sittende å stirre på den nyinnkjøpte malepenselen jeg holdt i hånda, oppriktig fortvilet over hele fargesituasjonen. Jeg tok opp mobilen og googlet “St. Pauls Blue”. Så tittet jeg på noen av bildene som poppet fram, før jeg sakte men sikkert begynte å få tilbake trua igjen.

– “Okei”, mumlet jeg, “Vi begynner med én vegg, så ser vi hvordan det går…”

Grå! Ikke mye som minner om blått, er det vel?
 

Jeg gikk løs på penselen langs listene, og hadde høy puls og antydning til panikk etterhvert som Peter rullet seg bortover.. Men så begynte den opprinnelige blåstripete tapeten å forsvinne, og den nye malingen begynte å tørke…

Og da fikk pipa en annen låt 😉

Nå snakker vi – det begynner jo faktisk å ligne både “blått” og “harmonisk”!
 

Blitt så proff nå at teip er unødvendig… 😉
 

Vi kjørte på med det første strøket mens barna var med tante og onkel, og siden maling anno 2017 bare trenger to timer på å tørke – var det klart for det andre strøket med en gang barna var i seng for kvelden.

Og nå sitter jeg her og lurer på om det faktisk er tilfellet at vi i fire år har utsatt å male et rom som nå er fiks ferdig malt i løpet av en halv dag. Haha, det er ganske utrolig 🙂

/ Flere bilder av vårt “estetisk nydelige”, “harmoniske” og “lune” soverom kommer! Må bare tørke litt først ツ

Jeg skjønner ikke hva som går av oss. Endelig er det sommer, den deilige årstiden vi har lengtet etter hele vinteren, dagene er lyse og lange og nydelige. Og hva gjør familien Klonk? Jo, nå skal vi pusse opp soverommet!

Det hele begynte egentlig rett før helgen, da jeg var på leting etter en ryggsekk. Jeg visste at sekken lå på rommet som skal bli soverommet til Peter og meg, et rom som på mirakuløst vis ble forvandlet til et “roterom” den dagen Peter flyttet kontorpulten sin derfra og over på sitt nye kontor.

For det viste seg jo at det var utrolig praktisk med et eget lagringsrom! Til leker som ikke brukes lenger, barnevogna som skal selges, sprinkelsenga som ikke lenger er i bruk, klær og vinterdresser som burde vært pakket ned i april, kofferter og bager. De siste ukene har døra inn til roterommet vært lukket, sånn i tilfelle vi skulle få besøk. Huttetu.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Sikre deg høstjakken på tilbud nå

Men her en kveld, ramlet jeg altså over to uåpnede malingsspann på dette rommet. Ikke bare hadde jeg helt glemt dem, men jeg innså også at det er over fire måneder siden jeg kjøpte malingen.

For tanken var jo at vi bare skulle få malt dette rommet i en fei da Peter flyttet kontoret sitt, men det har bare… Ikke passet helt å ta fatt på. Før nå 🙂

For nu jävlar! Nå bare blåser vi i at det er sommerferie – det er jo tross alt nå vi kan lufte ut malingslukt skikkelig!

Ermene er brettet opp, rommet er ryddet – eller det vil si: Alle tingene er flyttet fra rommet og ut i tv-stua – veggene er vasket, og den brune figuren som Peter malte 31. mars for å få fortgang i malingen, er bare timer unna å se lyset for siste gang.

I morgen spretter lokket!

/ Kan ikke bare ligge og dra seg i ferien heller, si ツ