I år trengte jeg ferie

Som jeg skrev for noen dager siden, har jeg jobbet med andre ting enn bloggen i sommer – og det å ha en ”ordentlig” jobb med faste arbeidstider har vært helt fantastisk.

Jeg trives jo med hjemmekontor og blogg til vanlig, men i år hadde jeg faktisk behov for å logge av hodet litt og ta noen feriedager.

Og det å ha en sommerjobb isteden, der man jobber mens man er på jobb og kan ta seg fri når man er ferdig for dagen – har vært helt nydelig!

Nå har jeg en uke ferie før jeg skal jobbe litt igjen, og det gjør feriedagene ekstra verdifulle.

Fridagene må planlegges nøye – og i går pakket vi bilen og satte snuta mot Peters ferieparadis, hytta til svigers i Kongsvinger. Det blir ikke sommer uten en tur hit! Stillheten, blomstene, utsikten, skogen – dette er sommer for meg.

Sitte på brygga og bare være, sammen med Teo som trives om mulig enda mer. Ferie ass ❤️

70.000 kroner i bot

Helt siden min lille datter og jeg var centimeter fra å bli meid ned av en bil for noen år siden, har jeg vært livredd og forbanna. For grunnen til at vi nesten ble påkjørt den oktoberdagen, var ikke tett trafikk, glatt føre eller en bilist som fikk et illebefinnende.

Bak rattet i bilen satt ei jente og fiklet med mobilen. Da det ene bilhjulet traff fortauskanten, møtte jeg blikket hennes da hun brutalt ble ristet ut av mobilrusen – og forskrekket kastet seg over rattet for å rette opp bilen slik at hun ikke traff oss.

Den gangen skrev jeg et blogginnlegg der jeg spurte om noen kunne forklare meg logikken i at boten man får dersom man ikke blinker ut av en rundkjøring er på 2000 kroner, mens mobilbruk bak rattet er på stusselige 1300. Manglende blinklys er kanskje irriterende – men mobilbruk bak rattet er jo direkte livsfarlig!

Dette er tre år siden, og i dag har boten for mobilbruk bak rattet steget til 1700 kroner og to prikker på førerkortet.

Jeg kan med 100% sikkerhet si at usle 1700 kroner i bot og nå stusselige to prikker på kjørekortet ikke har nevneverdig avskrekkende effekt.

Hver dag parkerer jeg bilen før jeg går det siste stykket til jobb, og jeg har ikke tall på hvor mange jeg ser som kjører forbi meg mens de skuler ned på telefonen. De aller fleste holder faktisk mobilen så høyt opp at jeg ser den gjennom vinduet når de suser forbi!

Og mine mistanker om at mobilbruk bak rattet bare øker og øker, bekreftes mer eller mindre av UP-sjef Runar Karlsen, som sier at det erfares at dagens forbud mot mobilbruk i svært liten grad respekteres.

Mobilbruk er årsaken i mange alvorlige ulykker og faktisk er mobilbruk nå rangert som dødsårsak nummer én blant unge sjåfører i USA.

Kom igjen, da! Kan vi ikke bare bli enige om å la mobilen ligge mens vi kjører bil? Det er ikke så forbanna vanskelig!

I Norge dør over 100 mennesker i trafikken hvert år. Uoppmerksomhet i bil er i følge Trygg Trafikk medvirkende årsak i minst hver tredje alvorlige trafikkulykke, og mobilen må ta sin del av skylden for disse ulykkene.

Visste du at bilen beveger seg 110 meter dersom man kjører i 80 km/t og er uoppmerksom i 5 sekunder? Det vil altså si at dersom du titter ned i bare et par sekunder, har du kjørt nesten 50 meter. Tar du blikket fra veien og ned/bort på mobilskjermen, er det som å kjøre med bind for øynene.

Så, kjære Samferdselsdepartement – kan vi øke straffen nå?

Blir du tatt med mobilen bak rattet i dag, får du altså en bot på 1700 kroner og to prikker på førerkortet. Får du to prikker til, mottar du et varselbrev i postkassa. Får du åtte prikker i løpet av tre år, ”mister du retten til å føre motorvogn i seks måneder”.

Du må altså bli stoppet av politiet med mobiltelefonen i hånda bak rattet fire ganger på tre år før du fratas førerkortet. Og prikkene? De slettes etter tre år..

Man trenger ikke være Einstein for å forstå at dette ikke er nok. Straffen må bli strengere – samtidig som kontrollene må bli hyppigere, slik at langt flere blir tatt!

Hva med 7 prikker på førerkortet og en ekstra null etter den nåværende boten på 1700? Jeg syns det hadde vært passende.

Eller forresten, drit i eneren og legg på to ekstra nuller til. 70 000 kr! Da tenker jeg folk hadde tenkt seg om to ganger før de åpnet Snapchat bak rattet. Ja, det høres drøyt dyrt ut, men pokker heller, de folka setter andres liv i fare! Hver eneste dag!

Å bli medvirkende årsak til en alvorlig trafikkulykke, kanskje med døden til følge, bare fordi du kjapt måtte sjekke en melding – er det virkelig verdt det?

/ La mobilen ligge når du kjører bil!

Jeg har fått meg sommerjobb!

Hver dag denne uka har jeg satt meg i min lille konebil og brummet avsted til jobb. I år har jeg nemlig sommerjobb for første gang på ganske mange år, og det er både litt uvant og skikkelig koselig! ☀️

Hver dag vinker jeg til Peter og ungene som står klare med solkrem og hemmelighetsfulle fjes – de er nemlig like sparsommelige hver eneste dag med å fortelle hva som står på planen deres. Det har blitt en greie å skulle overraske meg hver ettermiddag med hva de har funnet på, så ingen forteller meg noe som helst 😉

Hadde det vært meg som skulle være hjemme med barna noen uker midt i ferien, er jeg usikker på hva vi skulle tatt oss til hver dag. Men Peter har opplegget klart, og jeg er så stolt av den flotte mannen min som skaper herlige sommerminner med barna hver eneste dag!

Og at det skulle være trivelig å oppdage at det har kommet en ny melding på mobilen, for så å finne bilder av to smilende ansikt oppe i morelltreet til Oldemor, eller med svømmebriller på nesa, eller med hver sin store softis i hånda på besøk hos tante og onkel – hadde jeg ikke regnet med ❤️

Og sist, men ikke minst: Jeg hadde jeg helt glemt den magiske følelsen av å gå fra jobb! Det mangler jo på et hjemmekontor, og jeg hadde helt glemt hvor trivelig det er å sette nesa hjemover igjen. Glede seg til å komme hjem til den beste velkomstkomiteen og høre hva småtrolla har funnet på i løpet av dagen.

Livet som ekstrahjelp er jammen ikke verst 😊

/ ☀️

Min første egostrikk!

For et par måneder siden kom jeg over noen strikke-tips på nettet, og et av rådene lød: “Er du nybegynner, start med å strikke noe du virkelig vil strikke! Ikke gyv løs på et skjerf bare fordi du er redd du ikke kommer til å klare å lese en oppskrift.”

Og det rådet tok jeg til meg!

Sånn hadde det seg at min egostrikk (lol hvis du har hørt podcasten vår 😂🙋🏻) har vært med rundt både her og der i sommer. Først som et startprosjekt i sofaen mens jeg trålet meg gjennom Netflix-serien “Dead to me” – før garnet til de to ermene ble med på ferie til Spania ☀️

Da vi kom hjem hadde jeg tre genser-deler som trengte monteringshjelp, og da var det ekstra fint å ha en mormor som satt klar med nål og tråd og den aller beste monteringsveiledning 😍

Og vips så var min første genser i boks! Jeg er littegranne stolt, for på lang avstand kan man faktisk ikke se feilene jeg (i ettertid) ser jeg har gjort underveis 😂

 

 

Og siden strikke-tipset om “ikke å gyve løs på et skjerf bare fordi du er redd du ikke kommer til å klare å lese en oppskrift” fungerte såpass bra, føler jeg det er på sin plass å sende det videre!

Er du som meg, har du lyst til å strikke – men tror du bare klarer et skjerf som strikkes fram og tilbake, så anbefaler jeg å gi noe litt mer spennende et forsøk i sommer. Kanskje er du så heldig å ha en proff strikker i familien eller vennekretsen du kan spørre underveis dersom du står fast – hvis ikke har google alltid døgnåpent😉

Kan jeg, kan definitivt du! 🌸

/ Det er forøvrig en “Ida genser” – av Anett Opheim (jeg har kjøpt boka, men oppskriften finnes også her)

Lykken er peoner

Tenk at det har gått et år allerede? Siden Peter og jeg skulle i kontraktsmøte for å underskrive papirene til det nye huset vi hadde kjøpt.

Jeg var superspent – hva slags mennesker var det egentlig som hadde bodd i huset i så mange år? Ville vi komme til å merke hva slags hjem det hadde vært for dem? Ikke at det egentlig hadde noe å si, men det var liksom litt fint å vite likevel.

Jeg husker hvor spente Peter og jeg var da vi gikk opp trappen til meglerkontoret. Og på toppen av trappen fikk vi øye på et stort smil. Vi skjønte med en gang at det var husselgeren, og i hendene holdt hun en stor bukett med de flotteste rosa peonene jeg har sett i hele mitt liv. Min yndlingsblomst!

– “Disse er til dere”, smilte damen, “Det er blomster fra hagen deres”.

Vi ble så rørt! Blomster fra hagen – det som skulle bli vår nye hage! Fantastisk, sant? For en nydelig ting å gjøre, for en nydelig dame ❤️

Og nå sitter vi her da, i år er det vi som får nyte hagens flotte peoner. Og de blomstrer som aldri før 🌸


Det er et år siden vi kjøpte oss nytt hus. Og fortsatt er det godt å vite at vi tok over et hus som i mange år har rommet masser av glede. Som har huset to små jenter som med tiden ble store jenter som flyttet hjemmefra. Et hus som hadde hatt halloween-fester og russetreff og jentekvelder med mammas hjemmelagde pizza.

Og at det som hadde vært to jenters barndomshjem, nå har blitt våre to barns barndomshjem. Med masse peoner i hagen ❤️

/ 🌸🌸🌸

Årets sommertips!

Åh, i dag er jeg bare så stolt av å være larviking! Ikke bare er byen vår fylt til randen av festivalglade ungdommer som skal på Stavernfestivalen de neste dagene, men vi har endelig sparket i gang den norske sommeren ved å avlegge årets første besøk til Vestfolds flotteste sommeraktivitet for familier: Foldvik Familiepark 😍

Det er på høy tid med litt velfortjent fremsnakk av en lokal favoritt, for bare 20 minutter hjemmefra ligger nemlig 100.000 kvadratmeter med herlig park og venter, og jeg bare elsker det stedet!

Ekteparet Helene og Sigmund Foldvik har virkelig fått det til, det som opprinnelig startet som et tilbud for å aktivisere barna mens foreldrene var på selvplukk på gården for mange år siden, har med tiden vokst seg til å bli en skikkelig sommerfavoritt for veldig mange vestfoldinger.

Og det beste er at selv om parken har plass til mange besøkende, er det så lunt og fint og familiært, at det bestandig virker som det er akkurat passe mengde folk – selv om parkeringen er full.

Det er ikke mange år siden Peter og jeg oppdaget parken for alvor, og nå blir det rett og slett ikke sommer uten minst ett besøk. Faktisk tror jeg Peter og jeg gleder oss mer enn barna hvert eneste år 😂

Det er mange grunner til å gi parken høyt terningkast, for her har man absolutt alt man trenger – ingen farlige leker, ikke noe stress eller mas – bare gøy og moro for hele familien!

Plaskedammen var ny i fjor, og er full av vannspredere i alle fasonger. Små stråler for de minste barna, og større for de store – vannet holder 30 grader og er en høydare for de fleste. Ingen skumle bassenger – bare trygg vannlek der barna selv kan bestemme hvor våte de skal bli. Og mor og/eller far kan nyte en kopp kaffe fra sidelinjen ☕️

“Helt elektrisk” er en av våre mange favoritt-soner, masse digitale leker der man kan boltre seg. For eksempel i fotball-bingen med interaktive mål, man velger seg hver sin farge, og skal skyte på det målet der din farge popper opp. Utrolig moro for hele familien!

Man kan kjøre en liten runde med toget, eller sitte på en runde på traktorens henger, hoppe i høyet, kjøre elektriske biler, eller tråbiler for større barn og tråbiler for mindre barn.

Alle familieparker med respekt for seg selv, har selvfølgelig en egen maskot! Eselet Foffa bor på Foldvik ☀️

Ellers kan man klatre i klatrestativer, ta en runde innom “Nostalgia” (der finner man de klassiske aktivitetene fra gamle dager: kaste-på-stikka, tautrekking, kaste hestesko, sekkeløp, stylter, rokkering eller ringspill) eller spille mini-golf!

I akebakken får man kjent det krible i magen, der man suser nedover bakken i en gigantisk akering. I går så jeg en bestefar ta to ekstra runder etter at barnebarnet var lei 😂❤️

Nytt av året er tre store og bratte sklier, supergøy for alle som ønsker å kjenne på magesuget! Kan informere om at jeg meldte meg frivillig til å stå nede ved bunnen av skliene og vente 👵🏻😅

Og enda har jeg ikke nevnt verken dyrene (påfugler, kaniner, lamaer, griser, esler, katter for å nevne noe), ansiktsmalingen, hoppeputene eller teaterforestillingen som spilles hver dag i høysesong, klokka 12 og 15.30.

Ved inngangen tar du med deg en tralle som du putter sekker, unger eller mann oppi:

 

Ønsker man å spise i parken, er det kafé med mat og flere kiosker med salg av alt fra vafler til is. Ønsker man å ha med medbrakt mat, er det flere stasjoner med gassgriller tilgjengelig til fri bruk. Genialt!

Mange Larviksungdommer får sin første sommerjobb på Foldvik, og til dags dato har jeg kun møtt blide og utrolig trivelige folk på jobb! Det er som om hele stedet bare oser av positivisme, kanskje er det derfor vi storkoser oss litt ekstra når vi er der 🌟

Alle over 2 år betaler forøvrig det samme for inngangsbilletten, og har man planer om flere besøk i løpet av sommeren, lønner det seg med sesongkort fra tredje besøket.

Så er du i nærheten i sommer, er det bare å sette av hele dagen til et besøk, åpningstiden er fra 10 til 18 – og jeg lover deg at timene får bein å gå på! 😉

NB! På ingen måte sponset, bare stolt fremsnakk ☀️

/ Moro for barn, minst like moro for voksne 🙌🏽🎉

Verdens beste naboer?

Så der satt vi. På en strandbar i Spania og snakket om hvor utrolig fint vi hadde det på ferie, men også hvilken enorm jobb vi har foran oss i hagen når vi kommer hjem.

For ting vokser selv når man er ferie. Kanskje spesielt da. Gresset vokser i rekordtempo og blomstene skyter til værs.

Momor kunne via SMS også melde om at jevnlig tilførsel av regn hadde gjort underverker for blomster, trær og buskevekster mens vi var borte. Peonene hadde vokst seg rekordstore, buskene hadde skutt mot stjernene og plenen kunne trenge en sulten geit.

Det ville med andre ord kreve en helhjertet innsats som gartnere på heltid, bare for å gjenvinne kontrollen over busker og plen.

Men så tikket det plutselig inn en melding på Messenger.

Fra… naboen?

Oh no! Hadde det vært innbrudd?

Eller brann??

Nei da.

Vår kjære nabo hadde bare sett at gresset hadde vokst så voldsomt mens vi var borte at.. de hadde klipt plenen for oss!!

De ville bare si fra om det, og håpet at det ikke virket frekt.

Asså, hva gir du meg? Går det an å få bedre naboer?? 😍

Jeg viste meldingen til Peter og haken hans gikk rett ut av ledd. Så da vi kom hjem til vår botaniske hage og fryktet å måtte slå oss vei over plenen med machete og ljå, kunne vi heller bare nyte synet av blomstrende blomster og struttende bærplanter, mens vi trasket over en plen som lignet en kampklar fotballbane.

Så nå gjenstår bare kremjobben. Klippe litt, luke litt og kose seg med alt som spirer og gror.

Vi trodde kanskje vi var heldige da vi satt på en strandbar i Spania, men det var ikke før vi kom hjem at vi innså akkurat hvor heldige vi er.

/ Hipp hurra for verdens beste naboer! 😍🎉

Jeg ble nesten ranet

I dag morges skulle vi på den store Mercadona’en for å kjøpe mat. Avokado, tomater, skinke, gulost, ferskt brød, gazpacho og juice.

Jeg måtte plutselig tisse, og spurte svigermor om hun visste om butikken hadde en gjeste-do tilgjengelig. Hun forklarte meg at den lå en etasje ned, i parkeringskjelleren.

Jeg tok trappene ned, og akkurat da jeg rundet hjørnet, var det en spansk mor med to bleiebarn som var på vei inn i det som viste seg å være et kombinert stellerom og dametoalett.

Great. Moren hadde en bleiepakke under armen, dette kom til å ta tid.

Jeg ble stående og titte ut i den mørke parkeringskjelleren en liten stund, der det var omtrent tjue biler totalt, og helt stille. Jeg fisket mobiltelefonen opp fra lomma, og begynte å scrolle nettaviser.

Plutselig hørte jeg noen komme ned trappen. Jeg tittet opp da en mann rundet hjørnet, og møtte blikket hans et halvt sekund før jeg tittet ned. Jeg rakk å registrere at han var litt sliten i tøyet, hadde bustete hår, utgåtte sko og litt sånn skummelt ansikt. Ga ikke sånn umiddelbart gode vibber, hvis du skjønner.

Idet han passerte, mumlet han noe på spansk – det var jo bare oss to der, men jeg var usikker på om han snakket til meg. Jeg forstår jo fint lite av språket, så jeg tenkte at det tryggeste var å fortsatte scrollingen som om jeg ikke hørte hva han sa.

Han forsvant ut i parkeringskjelleren, der det fortsatt var helt folketomt – så jeg hørte skrittene hans veldig tydelig. Plutselig ble det stille. Han måtte ha stoppet opp noen sekunder, for med ett hørte jeg skrittene hans igjen – og de ble mer og mer tydelige. Han hadde snudd.

Hva ville han? Hadde han glemt noe? Skulle han også på toalettet? Hadde han sett mobilen min? Skulle han rane meg..?!

Der stod jeg helt alene, og det var ingenting som tydet på at moren med de to barna hadde planer om å komme ut fra toalettet. Hva i all verden skulle jeg gjøre? Løpe bort til trappen og komme meg opp og i sikkerhet?

Jeg stappet mobilen ned i lomma og skulle akkurat legge på sprang bort til trappen, da mannen rundet hjørnet. Han sperret veien, og denne gangen mumlet han ikke da han åpnet munnen, han snakket klart og tydelig:

Lå sientå kieres eladå?

Jeg kikket forskremt på ham. Herregud. Hva betydde det? Penga eller livet..?

Eladå?, gjentok han spørrende, og holdt opp en åpnet eske foran seg.

Å herregud, hva var det i esken? Skorpioner? Flaggermus? Avkappede fingre? Eladå? Hva i all verden var eladå??

Viste seg at det var.. iskrem.

Mannen ville bare være snill, han hadde kjøpt en eske med ispinner som var i ferd med å smelte.

Jeg ble altså ikke ranet i dag – men jeg er nok verdens verste person 🙈

/ Må. Seriøst. Lære. Meg. Spansk 🙈😂

Beina på jorda

De siste dagene har jeg kanskje vært i overkant breial på Snapchat, for jeg har klaget litt på været. Eller altså, ikke klaget sånn direkte, jeg bare ytret en enorm glede over at det har vært overskyet.

Det er riktignok ikke hetebølge her vi er, men over tretti varmegrader i skyggen – hvilket får svettekjertlene til å gå bananas. Så en overskyet himmel og tilhørende yr, føltes helt fantastisk i går 🙈

Tilbakemeldingene i innboksen lot ikke vente på seg, jeg fikk klar beskjed om at jeg må nyte varmen så lenge jeg kan – for hjemme i Norge er det ikke mye som minner om sommer akkurat nå.

Så her kommer et bevis på at jeg holder beina på jorda her jeg sitter og svetter, og hvordan jeg hele tiden blir minnet på hva slags sommervær som venter når vi snart setter kursen hjemover:

 


/ Klem fra ullgenser in the making 😂☀️❄️

9 år i dag ❤️

Noen ganger er Facebook ekstra fin. Som når det venter et varsel på telefonen når man våkner om morgenen, et varsel om at i dag er det 9 år siden alt startet ❤️

 

Vi visste jo ikke for 9 år siden at det kom til å bli oss to, men Peter og jeg ble altså kjent på Facebook!

Vi hadde en felles kompis som pleide å skrive mange artige statuser på Facebook. Både Peter og jeg kommenterte titt og ofte, og plutselig en dag kommenterte Peter profilbildet mitt. Jeg hadde bilde av Teo – og det viste seg at Peter hadde en hund av samme rase.

Så ble det en bitteliten prat rundt det.

Og for 9 år siden i dag, sendte Peter meg en venneforespørsel. Da levde vi hvert vårt liv i hver vår by, og hadde ikke tid eller ønske om å bli bedre kjent 😂

Derfor var det stille i mange måneder. Ingenting å se her.

Men så endret livssituasjonene våre seg på hver sin kant – og plutselig fikk vi kontakt. Kjemien var bra. I overkant bra.

…og resten er i historie 😍

/ Takk skarru ha, Mark Zuckerberg 😂