Min første egostrikk!

For et par måneder siden kom jeg over noen strikke-tips på nettet, og et av rådene lød: “Er du nybegynner, start med å strikke noe du virkelig vil strikke! Ikke gyv løs på et skjerf bare fordi du er redd du ikke kommer til å klare å lese en oppskrift.”

Og det rådet tok jeg til meg!

Sånn hadde det seg at min egostrikk (lol hvis du har hørt podcasten vår 😂🙋🏻) har vært med rundt både her og der i sommer. Først som et startprosjekt i sofaen mens jeg trålet meg gjennom Netflix-serien “Dead to me” – før garnet til de to ermene ble med på ferie til Spania ☀️

Da vi kom hjem hadde jeg tre genser-deler som trengte monteringshjelp, og da var det ekstra fint å ha en mormor som satt klar med nål og tråd og den aller beste monteringsveiledning 😍

Og vips så var min første genser i boks! Jeg er littegranne stolt, for på lang avstand kan man faktisk ikke se feilene jeg (i ettertid) ser jeg har gjort underveis 😂

 

 

Og siden strikke-tipset om “ikke å gyve løs på et skjerf bare fordi du er redd du ikke kommer til å klare å lese en oppskrift” fungerte såpass bra, føler jeg det er på sin plass å sende det videre!

Er du som meg, har du lyst til å strikke – men tror du bare klarer et skjerf som strikkes fram og tilbake, så anbefaler jeg å gi noe litt mer spennende et forsøk i sommer. Kanskje er du så heldig å ha en proff strikker i familien eller vennekretsen du kan spørre underveis dersom du står fast – hvis ikke har google alltid døgnåpent😉

Kan jeg, kan definitivt du! 🌸

/ Det er forøvrig en “Ida genser” – av Anett Opheim (jeg har kjøpt boka, men oppskriften finnes også her)

Lykken er peoner

Tenk at det har gått et år allerede? Siden Peter og jeg skulle i kontraktsmøte for å underskrive papirene til det nye huset vi hadde kjøpt.

Jeg var superspent – hva slags mennesker var det egentlig som hadde bodd i huset i så mange år? Ville vi komme til å merke hva slags hjem det hadde vært for dem? Ikke at det egentlig hadde noe å si, men det var liksom litt fint å vite likevel.

Jeg husker hvor spente Peter og jeg var da vi gikk opp trappen til meglerkontoret. Og på toppen av trappen fikk vi øye på et stort smil. Vi skjønte med en gang at det var husselgeren, og i hendene holdt hun en stor bukett med de flotteste rosa peonene jeg har sett i hele mitt liv. Min yndlingsblomst!

– “Disse er til dere”, smilte damen, “Det er blomster fra hagen deres”.

Vi ble så rørt! Blomster fra hagen – det som skulle bli vår nye hage! Fantastisk, sant? For en nydelig ting å gjøre, for en nydelig dame ❤️

Og nå sitter vi her da, i år er det vi som får nyte hagens flotte peoner. Og de blomstrer som aldri før 🌸


Det er et år siden vi kjøpte oss nytt hus. Og fortsatt er det godt å vite at vi tok over et hus som i mange år har rommet masser av glede. Som har huset to små jenter som med tiden ble store jenter som flyttet hjemmefra. Et hus som hadde hatt halloween-fester og russetreff og jentekvelder med mammas hjemmelagde pizza.

Og at det som hadde vært to jenters barndomshjem, nå har blitt våre to barns barndomshjem. Med masse peoner i hagen ❤️

/ 🌸🌸🌸

Årets sommertips!

Åh, i dag er jeg bare så stolt av å være larviking! Ikke bare er byen vår fylt til randen av festivalglade ungdommer som skal på Stavernfestivalen de neste dagene, men vi har endelig sparket i gang den norske sommeren ved å avlegge årets første besøk til Vestfolds flotteste sommeraktivitet for familier: Foldvik Familiepark 😍

Det er på høy tid med litt velfortjent fremsnakk av en lokal favoritt, for bare 20 minutter hjemmefra ligger nemlig 100.000 kvadratmeter med herlig park og venter, og jeg bare elsker det stedet!

Ekteparet Helene og Sigmund Foldvik har virkelig fått det til, det som opprinnelig startet som et tilbud for å aktivisere barna mens foreldrene var på selvplukk på gården for mange år siden, har med tiden vokst seg til å bli en skikkelig sommerfavoritt for veldig mange vestfoldinger.

Og det beste er at selv om parken har plass til mange besøkende, er det så lunt og fint og familiært, at det bestandig virker som det er akkurat passe mengde folk – selv om parkeringen er full.

Det er ikke mange år siden Peter og jeg oppdaget parken for alvor, og nå blir det rett og slett ikke sommer uten minst ett besøk. Faktisk tror jeg Peter og jeg gleder oss mer enn barna hvert eneste år 😂

Det er mange grunner til å gi parken høyt terningkast, for her har man absolutt alt man trenger – ingen farlige leker, ikke noe stress eller mas – bare gøy og moro for hele familien!

Plaskedammen var ny i fjor, og er full av vannspredere i alle fasonger. Små stråler for de minste barna, og større for de store – vannet holder 30 grader og er en høydare for de fleste. Ingen skumle bassenger – bare trygg vannlek der barna selv kan bestemme hvor våte de skal bli. Og mor og/eller far kan nyte en kopp kaffe fra sidelinjen ☕️

“Helt elektrisk” er en av våre mange favoritt-soner, masse digitale leker der man kan boltre seg. For eksempel i fotball-bingen med interaktive mål, man velger seg hver sin farge, og skal skyte på det målet der din farge popper opp. Utrolig moro for hele familien!

Man kan kjøre en liten runde med toget, eller sitte på en runde på traktorens henger, hoppe i høyet, kjøre elektriske biler, eller tråbiler for større barn og tråbiler for mindre barn.

Alle familieparker med respekt for seg selv, har selvfølgelig en egen maskot! Eselet Foffa bor på Foldvik ☀️

Ellers kan man klatre i klatrestativer, ta en runde innom “Nostalgia” (der finner man de klassiske aktivitetene fra gamle dager: kaste-på-stikka, tautrekking, kaste hestesko, sekkeløp, stylter, rokkering eller ringspill) eller spille mini-golf!

I akebakken får man kjent det krible i magen, der man suser nedover bakken i en gigantisk akering. I går så jeg en bestefar ta to ekstra runder etter at barnebarnet var lei 😂❤️

Nytt av året er tre store og bratte sklier, supergøy for alle som ønsker å kjenne på magesuget! Kan informere om at jeg meldte meg frivillig til å stå nede ved bunnen av skliene og vente 👵🏻😅

Og enda har jeg ikke nevnt verken dyrene (påfugler, kaniner, lamaer, griser, esler, katter for å nevne noe), ansiktsmalingen, hoppeputene eller teaterforestillingen som spilles hver dag i høysesong, klokka 12 og 15.30.

Ved inngangen tar du med deg en tralle som du putter sekker, unger eller mann oppi:

 

Ønsker man å spise i parken, er det kafé med mat og flere kiosker med salg av alt fra vafler til is. Ønsker man å ha med medbrakt mat, er det flere stasjoner med gassgriller tilgjengelig til fri bruk. Genialt!

Mange Larviksungdommer får sin første sommerjobb på Foldvik, og til dags dato har jeg kun møtt blide og utrolig trivelige folk på jobb! Det er som om hele stedet bare oser av positivisme, kanskje er det derfor vi storkoser oss litt ekstra når vi er der 🌟

Alle over 2 år betaler forøvrig det samme for inngangsbilletten, og har man planer om flere besøk i løpet av sommeren, lønner det seg med sesongkort fra tredje besøket.

Så er du i nærheten i sommer, er det bare å sette av hele dagen til et besøk, åpningstiden er fra 10 til 18 – og jeg lover deg at timene får bein å gå på! 😉

NB! På ingen måte sponset, bare stolt fremsnakk ☀️

/ Moro for barn, minst like moro for voksne 🙌🏽🎉

Verdens beste naboer?

Så der satt vi. På en strandbar i Spania og snakket om hvor utrolig fint vi hadde det på ferie, men også hvilken enorm jobb vi har foran oss i hagen når vi kommer hjem.

For ting vokser selv når man er ferie. Kanskje spesielt da. Gresset vokser i rekordtempo og blomstene skyter til værs.

Momor kunne via SMS også melde om at jevnlig tilførsel av regn hadde gjort underverker for blomster, trær og buskevekster mens vi var borte. Peonene hadde vokst seg rekordstore, buskene hadde skutt mot stjernene og plenen kunne trenge en sulten geit.

Det ville med andre ord kreve en helhjertet innsats som gartnere på heltid, bare for å gjenvinne kontrollen over busker og plen.

Men så tikket det plutselig inn en melding på Messenger.

Fra… naboen?

Oh no! Hadde det vært innbrudd?

Eller brann??

Nei da.

Vår kjære nabo hadde bare sett at gresset hadde vokst så voldsomt mens vi var borte at.. de hadde klipt plenen for oss!!

De ville bare si fra om det, og håpet at det ikke virket frekt.

Asså, hva gir du meg? Går det an å få bedre naboer?? 😍

Jeg viste meldingen til Peter og haken hans gikk rett ut av ledd. Så da vi kom hjem til vår botaniske hage og fryktet å måtte slå oss vei over plenen med machete og ljå, kunne vi heller bare nyte synet av blomstrende blomster og struttende bærplanter, mens vi trasket over en plen som lignet en kampklar fotballbane.

Så nå gjenstår bare kremjobben. Klippe litt, luke litt og kose seg med alt som spirer og gror.

Vi trodde kanskje vi var heldige da vi satt på en strandbar i Spania, men det var ikke før vi kom hjem at vi innså akkurat hvor heldige vi er.

/ Hipp hurra for verdens beste naboer! 😍🎉

Jeg ble nesten ranet

I dag morges skulle vi på den store Mercadona’en for å kjøpe mat. Avokado, tomater, skinke, gulost, ferskt brød, gazpacho og juice.

Jeg måtte plutselig tisse, og spurte svigermor om hun visste om butikken hadde en gjeste-do tilgjengelig. Hun forklarte meg at den lå en etasje ned, i parkeringskjelleren.

Jeg tok trappene ned, og akkurat da jeg rundet hjørnet, var det en spansk mor med to bleiebarn som var på vei inn i det som viste seg å være et kombinert stellerom og dametoalett.

Great. Moren hadde en bleiepakke under armen, dette kom til å ta tid.

Jeg ble stående og titte ut i den mørke parkeringskjelleren en liten stund, der det var omtrent tjue biler totalt, og helt stille. Jeg fisket mobiltelefonen opp fra lomma, og begynte å scrolle nettaviser.

Plutselig hørte jeg noen komme ned trappen. Jeg tittet opp da en mann rundet hjørnet, og møtte blikket hans et halvt sekund før jeg tittet ned. Jeg rakk å registrere at han var litt sliten i tøyet, hadde bustete hår, utgåtte sko og litt sånn skummelt ansikt. Ga ikke sånn umiddelbart gode vibber, hvis du skjønner.

Idet han passerte, mumlet han noe på spansk – det var jo bare oss to der, men jeg var usikker på om han snakket til meg. Jeg forstår jo fint lite av språket, så jeg tenkte at det tryggeste var å fortsatte scrollingen som om jeg ikke hørte hva han sa.

Han forsvant ut i parkeringskjelleren, der det fortsatt var helt folketomt – så jeg hørte skrittene hans veldig tydelig. Plutselig ble det stille. Han måtte ha stoppet opp noen sekunder, for med ett hørte jeg skrittene hans igjen – og de ble mer og mer tydelige. Han hadde snudd.

Hva ville han? Hadde han glemt noe? Skulle han også på toalettet? Hadde han sett mobilen min? Skulle han rane meg..?!

Der stod jeg helt alene, og det var ingenting som tydet på at moren med de to barna hadde planer om å komme ut fra toalettet. Hva i all verden skulle jeg gjøre? Løpe bort til trappen og komme meg opp og i sikkerhet?

Jeg stappet mobilen ned i lomma og skulle akkurat legge på sprang bort til trappen, da mannen rundet hjørnet. Han sperret veien, og denne gangen mumlet han ikke da han åpnet munnen, han snakket klart og tydelig:

Lå sientå kieres eladå?

Jeg kikket forskremt på ham. Herregud. Hva betydde det? Penga eller livet..?

Eladå?, gjentok han spørrende, og holdt opp en åpnet eske foran seg.

Å herregud, hva var det i esken? Skorpioner? Flaggermus? Avkappede fingre? Eladå? Hva i all verden var eladå??

Viste seg at det var.. iskrem.

Mannen ville bare være snill, han hadde kjøpt en eske med ispinner som var i ferd med å smelte.

Jeg ble altså ikke ranet i dag – men jeg er nok verdens verste person 🙈

/ Må. Seriøst. Lære. Meg. Spansk 🙈😂

Beina på jorda

De siste dagene har jeg kanskje vært i overkant breial på Snapchat, for jeg har klaget litt på været. Eller altså, ikke klaget sånn direkte, jeg bare ytret en enorm glede over at det har vært overskyet.

Det er riktignok ikke hetebølge her vi er, men over tretti varmegrader i skyggen – hvilket får svettekjertlene til å gå bananas. Så en overskyet himmel og tilhørende yr, føltes helt fantastisk i går 🙈

Tilbakemeldingene i innboksen lot ikke vente på seg, jeg fikk klar beskjed om at jeg må nyte varmen så lenge jeg kan – for hjemme i Norge er det ikke mye som minner om sommer akkurat nå.

Så her kommer et bevis på at jeg holder beina på jorda her jeg sitter og svetter, og hvordan jeg hele tiden blir minnet på hva slags sommervær som venter når vi snart setter kursen hjemover:

 


/ Klem fra ullgenser in the making 😂☀️❄️

9 år i dag ❤️

Noen ganger er Facebook ekstra fin. Som når det venter et varsel på telefonen når man våkner om morgenen, et varsel om at i dag er det 9 år siden alt startet ❤️

 

Vi visste jo ikke for 9 år siden at det kom til å bli oss to, men Peter og jeg ble altså kjent på Facebook!

Vi hadde en felles kompis som pleide å skrive mange artige statuser på Facebook. Både Peter og jeg kommenterte titt og ofte, og plutselig en dag kommenterte Peter profilbildet mitt. Jeg hadde bilde av Teo – og det viste seg at Peter hadde en hund av samme rase.

Så ble det en bitteliten prat rundt det.

Og for 9 år siden i dag, sendte Peter meg en venneforespørsel. Da levde vi hvert vårt liv i hver vår by, og hadde ikke tid eller ønske om å bli bedre kjent 😂

Derfor var det stille i mange måneder. Ingenting å se her.

Men så endret livssituasjonene våre seg på hver sin kant – og plutselig fikk vi kontakt. Kjemien var bra. I overkant bra.

…og resten er i historie 😍

/ Takk skarru ha, Mark Zuckerberg 😂