Til dere som har sex i lunsjen

Den siste tiden har jeg lest flere saker om dystre skilsmisse-spådommer som følge av hjemmelivet vi nå lever. At par over hele verden nå kommer til å gå hverandre såpass på nervene at samlivsbrudd ikke er til å unngå når Korona-krisen er over.

Men det er også en og annen som spår det motsatte, at vi kommer til å oppleve “baby boom” neste vinter, som følge av at par nå får mer tid med hverandre og endelig får tatt igjen litt forsømt kjærlighet.

Og i samme vending dukket det opp en sak der eksperter oppfordret oss nordmenn til å ha sex i lunsjen.

Skjermbilde: VG.no

 

Og ja.. Siden min mann verken er i karantene eller er permittert for tiden – blir jeg nødt til å høre hvordan dette foregår.. Jeg har såpass lite peiling på dette temaet, at jeg enda ikke har kommet over kompisen min som i fjor sommer forklarte meg Non-Stop-trikset. Trikset som gikk ut på å kaste Non Stop fra verandaen og ut på plenen.. Èn håndfull Non Stop per unge – det holdt dem visst opptatt en liten stund 🙈😂

Men akkurat nå er vi jo en hel hær med familier som holder oss innendørs så mye vi kan, og dagene fylles med skoleundervisning, brettspill, lek, i-pad og TV. Jeg har i alle fall hendene fulle fra morgen til kveld, og henger bakpå med det meste.

Så det jeg lurer på: Til dere foreldre som faktisk har sex i lunsjen. Hvordan i all verden får dere til det? 😂

 

Unger som drar i døra, som roper på mamma, som roper på pappa, som er sultne, som hopper i sofaen, eller enda verre – som beveger seg lydløst rundt i huset 😳

Om noe, ville jeg jo tenkt at det må være tidenes prevensjon å ha folk rundt seg på alle kanter til enhver tid. Det er jo ikke mulig å være 10 sekunder på do engang, før noen prøver å rive ned døra for å komme seg inn.

Sex i lunsjen eller ei, jeg må si jeg er utrolig spent på hvordan statistikken vil se ut det neste året, om det går mot rekordhøye antall skilsmisser, eller om det blir tidenes gledesvinter til neste år. Om noe, tipper jeg det blir en salig blanding av begge to 😅

/ ❤️💔

Ubesvart anrop

Det er lenge siden jeg la inn telefonnummeret mitt på mobilen hennes. Nå har du nummeret mitt, ring meg, uansett hva det skulle være, ok? Jeg kan være på plass i løpet av få minutter, og jeg har telefonen på om natta.

Verdens søteste gamle dame, nærmer seg nitti, alene i verden. For en styrke, tenker jeg hver gang jeg ser henne. Tenk å ha så milde, smilende øyne selv om man har opplevd å miste dem man er mest glad i. Livet måtte jo gå videre, sier hun – mens jeg ikke kan forestille meg hvordan livet på noen måte kan gå videre når absolutt alt stopper opp.

Hun ringer meg aldri. Klarer seg selv. Selv nå, i disse tider hvor jeg helst skulle sett at hun holdt seg hjemme. Før helgen ringte jeg henne, og spurte om hun trengte noe på butikken. Men nei takk, ellers takk, du er snill som spør – jeg har akkurat handlet inn nok mat, trenger ikke ut på en god stund.

Ok, men ring meg da, om det skulle være noe? Og pass på deg selv.

Det var på søndag jeg fikk hjertet i halsen. Peter, ungene og jeg hadde vært på tur i skogen i over fem timer, og da jeg fisket fram mobilen etter vi hadde kommet hjem, oppdaget jeg et ubesvart anrop.

Nummeret til den gamle damen lyste mot meg, hun som aldri vil bry noen.. Jeg kjente hjertet hamre i brystet da jeg trykket på anropsknappen for å ringe tilbake.

Ringetone.. Det ringte. Og ringte.. Ingen svar å få i den andre enden.

Jeg hastet ut i gangen mens jeg ropte til Peter at jeg ikke fikk svar på telefonen, og at jeg måtte løpe bort og sjekke om noe var i veien. Heldigvis var det ikke lenge siden hun hadde prøvd å ringe, jeg fikk være rask.

Jeg kastet jakka over skuldrene og hoppet inn i joggeskoa, før jeg løp ut døra. På vei ned trappa utenfor, hørte jeg plutselig ringelyder fra baklomma – jeg fisket opp mobilen i en fei, og kjente hvordan hjertet hamret i brystet på ny da jeg så hvem det var.

– “Hallo?”, peste jeg inn i røret, “Er alt bra med deg?”
– “Hei hei!”, svarte den kjente, blide stemmen, “Hadde du ringt meg?”

Jeg pustet lettet ut før jeg fortsatte: “Ja, det var jeg som prøvde å ringe deg nå nettopp! Er alt bra hos deg?”
– “Alt er bra, vet du. Jeg holder meg inne, jeg!”

Jeg forklarte at jeg hadde blitt bekymret da jeg så hun hadde ringt meg, og da kom det forundret:

– “Åå? Hadde jeg ringt deg? Nei, da må jeg ha kommet borti noen knapper. Det er så fort gjort, vet du.”

På vei inn igjen måtte jeg humre litt av meg selv, men det er jammen ikke lett å beholde roen for tida.. Vi skal være på vakt, samtidig som vi skal puste med magen. At man noen ganger stresser seg opp for ingenting, er vel kanskje ikke så rart.

Men vi får fortsette å bry oss om hverandre, samtidig som vi må huske de kloke ord: Det vil jo helst gå bra.

Og det kan jo også være lurt å ikke glemme at det fortsatt er fort gjort å komme borti noen knapper ❤️

/ Ta vare, folkens

Krisetid for hodelus?

Behovet for å finne positive nyheter har aldri vært større, og her om dagen kom en interessant tanke snikende.. For nå som skoler og barnehager er stengt, og barn over hele verden holdes så isolert som mulig..

Vil ikke det potensielt kunne true en frekk liten parasitt som stortrives i håret på hodet? 🎉🙌🏽💃🏻

 

Jeg sikter selvfølgelig til hodelus! Bare tenk da folkens, om denne nasjonale og internasjonale dugnaden vi står i sammen for tida, kan klare å utrydde hodelus en gang for alle?! For det MÅ jo ha en eller annen effekt når vi ikke lenger omgås andre?

Jeg mener, dersom man oppdager lus i en familie i disse dager, må det jo være tidenes beste mulighet for å ende smittekjeden for lusa der. Dersom man kjører en luse-kur fort som fy, samtidig som man selvfølgelig er ålreit og melder fra til nærmeste omgangskrets og skole/barnehage – bør det jo være håp?

Det er jo i utgangspunktet helt vilt å tenke på at noen til enhver tid ha lus for at lusene skal overleve. Hver eneste dag, hele året, MÅ noen sitte og klø! De små krypene lever kun i håret på hodet hos mennesker, og siden de verken kan hoppe eller fly – må de altså kravle fra ett hode til et annet.

Og med særlig hyppig opptreden hos barn mellom 3 og 10 år. Som for tiden er hjemme og stort sett innendørs… NÅ er jo muligheten her!

Vi har foreløpig aldri hatt lus i hus (bank i bordet) – men det gjør meg absolutt ingenting dersom vi mot formodning aldri skulle få oppleve det heller.

Bare tenk tanken da: Hodelus tilhører fortiden, det var noe vi slet med på skoler og barnehager før 2020, det.. 😍

Jeg har trua!

/ Og for ordens skyld: Lusene forsvinner aldri uten behandling, så la oss ta en luse-sjekk nå alle sammen, selv om det ikke klør! 👏🏼

5 tips til hjemmekontoret

Første uke med hjemmeliv er over, og først og fremst syns jeg vi skal ta en liten applaus for alle oss som har prøvd å gjøre noe produktivt med barn i hus – og som attpåtil har overlevd 💃🏻👏🏼😂

For min del er jo ikke hjemmekontor-tilværelsen noe problem, men jeg har veldig lite erfaring med selskap på hjemmekontoret. Det er sjeldent jeg til vanlig spiller kortspill eller leker med barbie i lunsjen, for å si det sånn.

Så selv om det har vært en dårlig uke for tekst-produksjon for min del, sitter jeg jo tross alt på mye erfaring når det gjelder å ha hjemmekontor! Derfor tenkte jeg å dele mine fem hotteste hjemmekontor-tips, til deg som måtte trenge det ☀️

1. Deodorant

Dette punktet virker muligens litt useriøst, men det er faktisk utrolig viktig. Tro meg. For selv om en lang dag uten kollegaer venter – kom deg i dusjen om morgenen! Få på deg ordentlige klær og deodorant, det gjør noe med deg. Joggebuksa ligger der og frister, men vær sterk. Den ligger der når jobbdagen er over også, jeg lover 😉

 

2. Struktur

Lag en plan for dagen. Skriv ned sånn cirka når det er frokost, hva du skal gjøre fram til lunsj, når du skal lufte hodet, når du skal lage middag. Så detaljert som mulig, så har du noe konkret å gå etter. Distraksjonene er mange, så det gjelder å holde seg til planen, ellers har det lett for å skli ut. En mager trøst er at det i alle fall ikke kommer overraskende besøk på døra som ødelegger dagsplanen 😬

 

3. Matinntak

Hå håh. Hvor skal jeg begynne! Det er først når man befinner seg hjemme mer enn normalt, at man innser hvor ofte man er fysen. Godteri-skapet roper, og småspising mellom måltidene er en skikkelig, skikkelig utfordring. Prøv å holde på spise-rutinene du har til vanlig, spis lunsj når du egentlig spiser lunsj på jobben – og gjør det du kan for å droppe både godteri-skapet og småspisingen. Ingen av oss vet hvor lenge vi kommer til å måtte være hjemme, og veien hit i arbeidstida er overraskende kort:

 

🙈😂

4. Frisk luft

Behovet for frisk luft er stort! Kom deg ut i løpet av dagen, og har du barn er det ekstra viktig at alle får kjenne litt vær i ansiktet. Husk rådene fra Helsedirektoratet: Start turen idet du går ut døra hjemme, og hold avstand til andre folk. Virus smitter utendørs også, så fortsett å bruke hodet!

 

5. Unntakstilstand

Ikke glem at dette er unntakstilstand – det vi står oppe i nå, kommer ikke til å vare evig. Men det kommer til å ta tid før alt begynner å normalisere seg igjen, så vi har ikke noe annet valg enn å gjøre det beste ut av situasjonen. Ta en dag av gangen, og husk at det er en vanskelig tid for mange nå.

Vær tålmodig dersom du har en partner (dette er virkelig ikke tida for å gå fra hverandre!), og har du barn: Husk å gi dem masse kjærlighet selv om de krangler så busta fyker, og ikke akkurat viser seg fra sin beste side. Det gjør garantert ikke vi foreldre for tida heller 🙈😅

 

/ Så fortsetter vi å krysse fingrene for at denne dugnaden gjør susen, ved at vi hver for oss jobber iherdig og gjør en innsats ved å holde oss hjemme ❤️

Ligretto til lunsj

Dagene rusler på mystisk vis avgårde, og som alle andre, prøver vi å strukturere hverdagen så godt det lar seg gjøre. Vi står opp til fast tid, spiser frokost, før vi logger på skole-chatten og setter i gang med dagens læremål.

Skoledagen varer til 12.00 – og da venter det som har blitt en skikkelig trivelig rutine for oss allerede. For det skal denne surrealistiske tilstanden ha, man begynner plutselig å sette pris på ting man før tok for gitt!

Som for eksempel noe så vanlig som å spille spill og å spise lunsj 😊

Det har nemlig blitt vår lille greie nå, hver dag lager jeg en tallerken med “litt forskjellig” til ungene og meg, før vi setter oss ved spisebordet og spiser lunsj mens vi spiller spill. Jeg vet ikke om det er kombinasjonen som funker så bra, men det har i alle fall blitt vårt lille pauserom der konkurranse-instinktet, latteren og samholdet får boble fritt!

 

I helgen spilte vi Villkatten mens vi knasket gulrøtter og mumset brødskiver, og de siste dagene har vi blitt skikkelig gode på Ligretto! Et morsomt kortspill som er overraskende fengende for liten og stor, og det er herlig for en mamma å kjenne på takknemligheten over at det innimellom finnes ting som alle har lyst til å være med på 😅

Og dette tenker jeg er fint i disse tider – jeg tror ikke det bare er oss voksne som får ting satt i perspektiv. Jeg vet i alle fall om to små som aldri har brydd seg spesielt om lunsjen før nå 😉❤️

/ Brettspill og lunsj anbefales herved til alle som har mulighet シ

Et pusterom i hverdagen

For første gang på snart fem år, er jeg helt skrive-forvirra. Akkurat nå føles det helt merkelig å skulle skrive om noe som ikke handler om den surrealistiske situasjonen landet vårt og hele verden nå står i.

For alt er jo uvant akkurat nå. Hver morgen starter vi med et “God morgen!” på skole-chatten for å signalisere at vi er våkne og klare for en digital skolehverdag. Noen timer senere logger vi av med et “Takk for i dag”, etter at eldstemann har pløyd seg gjennom oppgave etter oppgave, og mor har fått frisket opp gammel kunnskap om både oddetall og engelske gloser.

Hjemmekontoret mitt er fullt av folk (sånn føles det i alle fall 😅) og heldigvis har været vært på lag de siste dagene, sånn at vi har fått luftet hodet noen timer også. Vi tar én dag av gangen, for så fort vi tenker framover – begynner tankekjøret å leve sitt eget liv. Og det er ikke bestandig like bra.

For sannheten er at jo at jeg er livredd. Og jeg klarer ikke se for meg hva slags konsekvenser alt dette kommer til å få.

Men samtidig vet jeg at denne frykten ikke gjør noen av oss noe godt. Det er frykt nok å lese nettaviser, derfor tenker jeg å la denne bloggen være et fristed hvor vi heller kan fokusere på det som gjør oss litt mindre bekymret akkurat nå.

Som i dag, da det midt oppi dette kaoset, var mødre (og fedre!) som deltok på hjemmeskole-versjonen av gym, og som spratt rundt på stuegulvet fordi oppgaven lød “Ta 20 froskehopp” – etterfulgt av “Ta 10 push-ups og 15 sit-ups”.

For det er ting som det, som tross alt gir litt håp og glede i denne skumle, nye hverdagen. At folk jobber for å finne nye løsninger. Kreative lærere som kommer opp med smarte løsninger for å nå ut til barna, og artister som synger for naboene sine fra balkongen ❤️

Sånne ting ønsker jeg å fokusere på fremover.

Så det at jeg ikke skriver om virus-frykt, betyr altså ikke at jeg ikke bryr meg – det betyr bare at hodet mitt har et behov for å skifte fokus. Jeg har hele tiden ønsket at denne bloggen skal fungere som et slags pusterom i hverdagen, og jeg håper du som leser tenker at det er en god idé også i disse dager 😊

En dag vil vi forhåpentligvis se tilbake på denne uvirkelige perioden, og tenke at vi klarte det. Sammen.

/ Én dag av gangen ❤️

Nå er det opp til oss

Fytti rakker’n.

Dette føles som en vond drøm. Et mareritt, som hele tiden veksler mellom frykt og vantro.

Nasjonen vår har stoppet opp, og denne tiden vil gå inn i historiebøkene for alltid. Nå er vi mange som hver morgen våkner og sjekker nyhetene for å se hva som har skjedd i løpet av natten, og fra dag til dag ser vi hvordan det bare blir verre og verre. Vi er mange som nå prøver å holde oss rolige for ikke å skape panikk.

Men så får man litt panikk likevel, spesielt av å lese kommentarfelt, der folk med livets harde skole som utdanning lirer av seg det ene oppgulpet verre enn det andre. Om hvor overdrevent dette covid-19-hysteriet er fra myndighetenes side, og at de kjente symptomene bare høres ut som en helt vanlig forkjølelse likevel – ingenting å ta sånn på vei for.

Og da innser vi at vi ikke bare må krige mot et virus som sprer seg – men at vi også må kjempe mot folk som ikke forstår. Vi har blitt vår egen verste fiende.

Så nå er det faktisk viktigere enn noen gang at vi alle forstår at dette er opp til oss. Vi skal klare denne kampen hvis bare alle blir med!

Nå er det viktigere enn noen gang, at vi som enkeltmennesker i gata, forstår at våre handlinger kan være årsaken til at mange overlever, eller at mange dør.

Nå er det viktigere enn noen gang, at du og jeg gjør det eneste riktige – nemlig at vi holder oss oppdaterte på helserådene vi får fra Folkehelseinstituttet, og at vi følger dem til punkt og prikke.

Vi må holde avstand til andre mennesker. Vi må ikke bidra til folkemengder, og vi med barn bør holde oss hjemme. Vi kan lufte oss i skogen, men det er ikke tiden for å arrangere karantenefester og lekegrupper. Alle som føler en trang til å reise på hytta, dropper den tanken. Og vi fortsetter å vaske oss på hendene.

Det er nå vi må gjøre en innsats – ikke bare for oss selv, men for alle leger og annet helsepersonell som akkurat nå og i tiden framover, kommer til å stå i fremste rekke i denne krisen. De fortjener at vi ikke bare er utrolig takknemlige for den jobben de gjør, men at vi alle gjør det vi kan for å hjelpe.

/ Nå er det opp til oss ❤️

Derfor gir vi ikke barna brus

Det ser kanskje ut som at jeg har gått for en skikkelig click bait denne gangen, men det er det altså ikke. Overskriften stemmer på en prikk, barna våre får ikke brus.

 

Og før jeg forklarer hvorfor, må jeg presisere at dette er sånn vi har det hjemme hos oss. Dette er vårt valg, og jeg mener ikke at du som gir barna dine brus, er et dårlig menneske. Eller at du tar dårlige valg for barna dine. Som med mange andre ting i livet, er det helt i orden å ta forskjellige valg. Jeg respekterer fullt ut ditt valg, og håper på lik linje at du respekterer mitt.

Og denne starten beskriver veldig godt en ganske merkelig konsekvens av brus-nekten, nemlig at vi titt og ofte må forsvare oss overfor andre. Spørsmål hentet fra spørsmålsrunden, lød for eksempel:

“Hvorfor i all verden nekter du barna dine å drikke brus?”
“Nekter du Peter å drikke brus også?”
“Det er helt sykt at barna dine ikke får drikke brus. Hvorfor ønsker du å straffe dem på den måten?”

Men så fikk jeg et annet spørsmål også, som jeg syns var verdt å merke seg:

“Hvorfor lar du ikke barna drikke brus? Hvordan får du andre til å respektere det valget?
For det vil jeg gjøre også! Mine har ikke drukket brus enda, og de behøver det jo ikke heller.”

 

Og det tenker jeg å svare på nå.

Helt siden livet mitt ble snudd på hodet av sykdom da jeg var i tjueårene, har jeg vært i overkant interessert i mat, næring og tarmens funksjon. Da jeg lærte at rundt 70% av immunforsvaret vårt sitter i tarmen, forstod jeg viktigheten av å bidra til at den fungerer på best mulig måte.

Men like mye som dette, har jeg også blitt veldig bevisst på hvordan vi mennesker bruker sukker som kos. Nå skal vi kose oss! Fram med pottisen, fram med smågodtet! Og på samme måte som jeg ofte setter lydnivået på 17 på TV’n for å motvirke at OCD’en min tar overhånd, har det nesten gått sport i å lære barna mine at man ikke ha sukker for å kose seg.

Og her kommer brusen inn. Barn får vaner, akkurat som oss voksne. Derfor fant Peter og jeg tidlig ut, at brus like gjerne kan høre bursdager til. Når det er bursdag er det fest, og da drikker vi brus!

Resultatet av det, er at ungene aldri har vendt seg til å bruke brus som tørstedrikk. Eller som kosedrikk i hverdagen. De syns det er ekstra mega-stas med bursdag, fordi da serverer vi brus.

Jeg skulle likt å vite hvor mye penger vi har spart i hverdagen fordi vi aldri har kjøpt inn brus – og ikke minst hvor mye sukker/søtning vi hittil har spart kroppene våre for. Sukkerinntaket er mer enn høyt nok i hverdagen fra før – når man innser at det faktisk er tilsatt sukker i kokt skinke vi har på brødskiva..

Om det er sukkerholdig eller sukkerfri brus med kunstig søtning blir egentlig hipp som happ, for søtsuget blir det samme, og helt ærlig vet jeg ikke hva som er verst for kroppen av sukker og aspartam. Derfor velger jeg ingen.

Har barna det tøft i hverdagen fordi de lever med så slemme foreldre som ikke kjøper inn brus? Har barna det tøft fordi de føler at de blir straffet?

Selvsagt ikke.

For oss fungerer det jo helt strålende. Jeg tror også barn har godt å av å glede seg. De har godt av å vite at godteri kun spises på lørdager, fordi mye av gleden er å ha noe å se skikkelig fram til. De kunne godt fått et glass brus ved siden av godteriet også, men jeg ser rett og slett ikke poenget.

På samme måte som at har man først vendt seg til å drikke brus til middagen, går man aldri tilbake til å drikke vann. Hadde vi begynt å kjøpe inn brus hver uke, hadde vi begynt å drikke den også.

Det skal sies at dersom barna får servert brus når de er på besøk hos noen, får de selvsagt lov til å takke ja. Det er ikke på besøk hos andre de bygger kostholdsvaner – og det viktige for oss, er det som skjer under vårt tak.

Så for vår del har det vært det perfekte valget å styre unna brusdrikking med mindre det er fest, og jeg kan sterkt anbefale det videre.

/ … Bare ikke forvent at alle andre respekterer det 😉

Svar på spørsmålsrunde

I forrige blogginnlegg kom jeg med følgende oppfordring:

Og nå er det på tide med noen svar! Tusen takk til alle som skrev inn sitt bidrag – for ordens skyld må jeg nevne at alt som har kommet i innboksen, vil bli besvart i spørsmåls-episoden av podcasten vår, Gjesterommet ⭐️ Ellers ville dette innlegget blitt dobbelt så langt!

Here we go ✨

 

Hvordan får man de søte små ut av magen? Jeg er 3 dager på overtid, og føler meg sprekkferdig 😫

Denne runden starter bra – allerede her kommer jeg til kort 🙈 Jeg har jo hørt om forskjellige tips som skal fungere for å sette i gang en fødsel, som å hoppe på trampoline, gå i trapper eller spise sterk mat – men jeg aner ikke om det faktisk hjelper! Nå er det noen dager siden du sendte meg spørsmålet – kanskje har det skjedd noe nå.. Gi gjerne en liten oppdatering i kommentarfeltet hvis du har mulighet 😍

Er du og Peter enige om kostholdet i heimen? Brus er absolutt ikke bra for noen, men jeg er av den typen «alt med måte».

Ja, vi er overraskende enige, heldigvis! Og det gjør jo ting litt enklere når man har to barn sammen også.

Er du og Peter aldri på kjærestetur og drikker dere litt småfulle og bare lar kjærligheten blomstre?

Det skjer ikke spesielt ofte, derfor er det viktig å gjøre det man kan for at kjærligheten blomstrer i hverdagen! Og det syns jeg er fint av (minst) to grunner: For det første sitter vi ikke med følelsen av at vi “må” reise bort for å prioritere hverandre, for det andre gjør det at hverdagene blir ekstra fine når de jevnt over inneholder hverdagsromantikk 😉

Hva er du utdannet som?

Jeg vet ikke hva jeg skal bli enda! Så utdanningen min venter – og jeg gleder meg til å bli voksen student 😍

Er du fornøyd med livet?

Veldig! Livet i tjueårene ble absolutt ikke som jeg hadde sett for meg, og jeg er stolt over å ha kommet meg gjennom utfordringene jeg har hatt på veien. Det har formet meg som person, og jeg føler meg skikkelig heldig som i dag er gift med en herlig mann som jeg attpåtil har fått verdens fineste barn med 💜💙

Ett meget dypt spørsmål: Hva er din mening med livet? Håper på ett svar som ikke er barna dine, for det sier seg selv nesten når man har fått barn!

Min oppfatning er at meningen med livet, er at vi skal dø. Litt dramatisk kanskje, men jeg syns den tanken setter alt i perspektiv! Jeg tenker at vi blir tvunget til å leve litt ekstra dersom vi husker at livet er her og nå.

Hvilken karakter liker du best i Harry Potter?

Jeg må innrømme at jeg aldri ble helt bitt av Harry Potter-basillen.. Så den første filmen på kino, men det jeg husker best fra den, er at mamma sovnet i setet ved siden av meg 😂

Hva er favoritt hverdagsmaten?

Super-tallerkenen “Litt forskjellig”! (Se bilde av den her)

Hvor går din grense ved utroskap? Har du og Petter snakket noe om dette, og har en felles forståelse?

Ja, det har vi snakket om – og heldigvis er vi enige. Flørting og klining er å tråkke greit over grensa, og mikro-utroskap er jo like uaktuelt. Vi byttelåner mac’er rett som det er, og har fri tilgang til hverandres dialoger med andre. Må innrømme at jeg aldri har snoket i Peters saker – men innbiller meg at det er fint for et forhold å vite at man har muligheten. Har man noe å skjule, har man jo tråkket over grensa..

Hva tenker du om «Klimakrisa»? (I mine øyne er det ingen klimakrise, klimaet endrer seg hele tiden som det alltid har gjort)

Joda, klimaet er i konstant endring, men naturkatastrofer er faktisk det som skremmer meg mest. Og det tror jeg er et uheldig resultat av en klimakrise – som vi vil se mer og mer av i tiden som kommer. Liker det ikke!

Nekter du Peter å drikke brus og spise sjokkis?

Peter er en voksen mann, og bestemmer heldigvis over seg selv. Han drikker ikke så mye brus lenger, og mener selv han spiser relativt lite sjokolade.. Men han legger stadig ut på løpeturer og klager over sjokolade som legger seg på beltespenna, så noe må han få i seg 😂

Drikker du aldri brus eller spiser godteri selv?

Jeg drikker veldig sjeldent brus, men spiser godteri rett som det er.

Hva er din livrett?

Det må bli “Mutterns ost- og skinkepai”. Nam nam!

Fineste plassen du har besøkt?

Oi, det er mange! Jeg blir ofte slått i bakken av fine utsikter, flott natur, fine bygninger eller lignende – så her har jeg ingen spesifikk favoritt.

Har dere god kontakt med familie?

Ja ❤️

Er det kjedelig å være alene i huset på dagtid, eller nyter du det?

Jeg er et veldig tilpasningsdyktig vanedyr, så jeg trives i grunnen uansett hvor jeg jobber. Siden jeg liker å ha det stille mens jeg skriver, hadde jeg nok slitt i et åpent kontorlandskap. Og etter at Peter fikk seg fulltidsjobb, har det blitt behagelig stille her på dagtid 😆

Beste tips til en ganske nybakt småbarnsmor? (Har en liten gutt på seks måneder 😍)

Oi, først tenkte jeg at “det er jo ikke lenge siden jeg selv var der”, men det begynner jo faktisk å bli en stund siden.. Tipsene som funket for meg, var å ta ting på sparket, kose oss på barseltreff, og trille tur uansett vær. Det er i grunnen det jeg husker 😂

Hvilke bransjer har du jobbet innen?

Helsevesen, tekst og butikk 😊

Hva jobbet du med i sommer?

Lokal bedrift i Larvik ☀️

Kjenner du noengang på at det er litt traurig å gå hjemme hele dagen uten input fra kollegaer? Hvordan klare å utvikle seg som menneske når man bare går hjemme og skriver blogg?

Jeg savner helt klart å ha kollegaer, samtidig vet jeg at dette er en jobb jeg bare vil ha i en meget begrenset tidsperiode. Plutselig er jeg tilbake med kollegaer igjen (eller på skolebenken dersom jeg blir student). Når det gjelder å utvikle seg som menneske, er det å “bare gå hjemme og skrive blogg” noe av det mest lærerike jeg har opplevd. Jeg har hver dag dialog med utrolig mange mennesker som jeg ikke ville vært foruten! Takknemlig for at så mange sender meg meldinger og gjør meg glad.

Hvor lang tid tok det fra deres møttes til dere var kjærester?

Peter og jeg ble kjærester da vi møttes for første gang. Sjukt, men sant!

Husker dere hva dere gjorde på første og andre date?

På første date spiste vi taco og gikk tur på Sagene i sprengkulde. Holdt på å fryse ihjel! Andre date tok vi med oss sushi hjem, og satt i sofaen og så på utsikten over Oslo.

Var dere helt enige om når dere skulle få barn?

Jeg ble gravid én måned etter at vi hadde flyttet sammen, det var sjokkerende tidlig – men vi var ikke i tvil om at det var en veldig, veldig hyggelig overraskelse.

Hva var den oppskriften på karamell som man kan spise med skje i kjøleskapet?🙈

Haha! 2 dl fløte, 20 gram meierismør, 4 ss flytende sukrin gold. Småkok i en kjele i 25 – 30 minutter mens du rører litt innimellom, til den blir litt tykkere i konsistensen. Avkjøl i kjøleskap og nyt ❤️

Hva er dine beste tips til å beholde kjærligheten?

Senk forventningene, prat sammen før man er så irritert på noe at det smeller, se hverandre i hverdagen, skryt litt, smil litt, gi noen komplimenter, senk lista for å oppsøke hjelp dersom man trenger par-terapi! Jeg mener forøvrig de fleste av oss burde fått ut litt steam hos en profesjonell lytter hver måned, gjerne også som par 🙌🏽

Beste stedet du har feriert? Og hvorfor?

Mine sterkeste barndomsminner er ute i båten med fiskestang i hånda sammen med mormor og bestefar. Utrolig takknemlig for at de tok med søsteren min og meg på hytta i Drangedal med jevne mellomrom. Lukten av lyng og ferskvann vil for alltid minne meg om fine dager.

Har dere noen planer for sommeren?

Ingen store planer i år, vi skal voksent nok prioritere hus og hage.. Men vi er heldige som har svigers med hytte i Kongsvinger og mine foreldre som har hytte her i Vestfold – så forhåpentligvis blir det et par hytteturer i løpet av sommeren ☀️

Hvordan går det med hunden?

Han har det bra, bortsett fra en øye-infeksjon akkurat nå. Skal mer til for å stoppe den lille godgutten der ❤️

Hva slags yrker tror du barna kommer til å ha som voksne?

Akkurat det er jeg veldig spent på selv! Jeg har rett og slett ikke peiling 😊

Hvorfor lar du ikke barna drikke brus? Hvordan får du andre til å respektere det valget?

Flere lurte på dette med brus-drikkingen, både i kommentarfeltet og på DM. Så det tror jeg faktisk jeg skal skrive et eget innlegg om denne uka!

 

Dett var dett, takk for artige spørsmål! Brenner du inne med noe mer, blir det altså spørsmål-spesial i Gjesterommet om noen strakser. Sikkert plass til et par til 😉

/ God ny uke!

Spørsmålsrunde!

I dag fikk jeg en melding på Instagram fra ei som lurte på om Peter og jeg kunne lage en spørsmåls-spesial av Gjesterommet snart.

Og siden spørsmål og svar alltid er morsomt, men ikke alle blogglesere hører på podcast (enda 🙊) –  tenkte jeg det var på tide med en ny runde her på bloggen også!

Erfaringsmessig pleier det å komme inn mye forskjellig, men jeg skal prøve å svare etter beste evne. Så om du lurer på hva jeg må gjøre hver eneste kveld før jeg legger meg, hvorfor jeg ikke lar barna mine drikke brus – eller om jeg planlegger å klippe meg kort igjen – fyr løs i kommentarfeltet! 😉

Men om du lurer på noe, bare husk en ting, da.

Pappa leser bloggen.

/ … Eller send en melding på instagram eller i innboksen til konatil på facebook 😉