Nå stikker vi!

Peter er i ferd med å gå på veggen. Vi har enda ikke fått opp den nye verandaen, og vel.. Det å skulle sitte og jobbe på kontoret med huset fullt, er faktisk ganske krevende.

Derfor kunne det jo ikke passet bedre at vi i morgen stapper bilen full – og setter snuta mot hytta til svigers i Hedmark! (Okei, jeg måtte faktisk google, så nå vet jeg at den ligger i Hedmark. Skal ikke si hvilket fylke jeg trodde den lå i, i tilfelle svigerfar er innom og leser bloggen)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Helt grei avstand mellom hytteverandaen og vannet 🙂

 

I morgen suser vi altså avsted til Peters barndomsparadis, hytta som har gått i arv siden Peters morfar bygde den en gang i 19-pil-og-bue. Den har siden da blitt brukt til å lage herlige ferieminner for min kjære mann og hans familie, og nå gleder vi oss skikkelig til å ta turen igjen!

I fjor orket jeg ikke tanken på å kjøre timesvis i bil med ei lita frøken som mistrivdes ekstremt i bilsetet sitt, derfor er det hele to år siden vi var der sist. Og den sommeren så jeg sånn ut:

 


Kula <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Optimisten.. 😉

 

Svigers reiste oppover i går, og Svigermor var nettopp på tråden for å melde om at det er store mengder med blåbær på alle kanter. Så nå skal jeg rydde plass i fryseren før vi reiser, og satse på at vi returnerer med full bil om en ukes tid!

Jeg syns det er så trivelig at barna våre får nyte sommerferien på samme sted som faren deres har gjort i alle år. Bade på de samme stedene, fiske fra de hemmelige fiskestedene, plukke sopp i den samme skogen, sove godt på det samme soverommet.

En annen ting jeg syns er ekstra koselig, er Svigermors grønne fingre. Ikke bare har de anlagt en skikkelig grønnsakshage rett ved hytta, men Svigermor har den evnen at hun klarer å gjøre det koselig overalt. Når vi kommer, står det bestandig nyplukkede blomster på bordene både ute og inne, til og med på nattbordet! Hvor herlig er ikke det, da 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hytta har verken strøm eller vann, noe jeg på forhånd alltid tenker at kommer til å bli en utfordring. Men så kommer man seg på plass, så går det noen timer – også vender man seg til det. Og plutselig innser man at det senker pulsen, og bedageligheten kommer krypende.

Men de har et strøm-aggregat altså, sånn at man får ladet opp mobiler og mac’er.. Som tross alt er det aller, aller viktigste når to bloggere skal på tur 😉

 

/ Blåbær og kantareller, her kommer vi! 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Reker, latter og mimring

I dag morges våknet jeg med et smil om munnen da jeg oppdaget at jeg faktisk var støl i magen! Det skyldtes ikke situps, men intervaller med latterkramper i går kveld 🙂

Sammen med fråtsing i ferske reker, skravling over en lav sko, mimring til den store gullmedaljen og krampelatter helt til magemusklene stod i spenn, var det nemlig duket for den årlige samlingen til “Seksbombene”! (Red anm: les forklaring lenger ned)

 

 

Hver sommer møtes vi, seks jenter som begynte i samme 1.klasse på slutten av åttitallet. På ungdomsskolen ble vi lei av å ikke ha et navn, og siden vi var seks stykker måtte vi ha noe beskrivende. Dermed var det en av oss som foreslo “Seksbombene”, til heftige protester fra resten. Men da det ble oppklart hvordan “seks” skulle skrives uten en -x, lo vi oss fra sans og samling og landet på det meget ironiske navnet 😉

Veiene våre skiltes etter ungdomsskolen, men da var vi fast bestemte på at vi skulle holde kontakten og at alt skulle fortsette som før.

Slik ble det selvfølgelig ikke, årene gikk og vi ble spredd for alle vinder. Men nå har vi endelig blitt så gamle at vi har passert etableringsfasen for lengst, og for alvor begynt å finne tilbake til hverandre igjen. Tre av oss har flyttet tilbake til Vestfold, og nummer fire flytter til neste år. Dermed gjenstår bare to, som vi håper å få lurt med oss hjem innen 2020 😉

Vi har foreløpig til gode å være fulltallige på disse samlingene våre, men i går var vi fire av seks, og til småbarnsmødre å være er det fantastisk bra oppmøte 😉

 


“Smil jenter! Look normal!”

 


“Ærlig talt Christina. Du som er blogger, hvorfor har du ikke selfiestick?!”

 

Siden Janne er den eneste av oss som ikke har barn (enda), er det hun som åpner leiligheten sin hver sommer. Og da ramler vi slitne småbarnsmødre inn døra og suger til oss lukten av nyvasket gulv mens vi nyter synet av en sofa uten flekker. Vi stønner høyt når vi ser den strøkne kjøkkenbenken og feller et par tårer når vi oppdager skittentøyskurven på badet som kun rommer et par plagg på bunnen.

 


Ikke en brødsmule gjemmer seg i det flossteppet.. Jeg lover!

 

Også forspiser vi oss på reker mens vi sladrer om mannfolka våre og forteller skrønerhistorier fra hverdagen. Etter hvert som mørket faller på utenfor, blir vi alltid enige om at vi får ta en liten tur på byen akkurat som i gamle dager. Men så passerer klokka midnatt og vi sitter og gjesper i hvert vårt hjørne av sofaen mens vi mumler: “Neste år jenter, neste år..

Men denne kvelden er så gull verdt at jeg finner ikke ord. Tviler på at det blir et helt år til neste gang 🙂

 

/ Gamle vennskap som aldri ruster <3

* Følg Konatil på Facebook *

Popcorn og herlig mammahumor!

/ Sponset innlegg

Dette er nesten litt flaut å innrømme, men først nå har det virkelig gått opp for meg hvorfor film er best på kino!

 

 

På mandag var nemlig jeg og et knippe andre bloggere så heldige å få se “Bad Moms” som har premiere førstkommende fredag. Og mens jeg satt i den tussmørke salen, innså jeg flere viktige ting som skiller en tur på kino fra en film i sofakroken hjemme – for oss småbarnsmødre:

  • En hel film, fra start til slutt. Ingen avbrytelser fra babycallen.
  • Ingen mannfolk som lurer på hvor han har lagt bilnøklene.
  • Ingen hund som må ut og tisse midt i filmen.
  • Ingen oppvaskmaskin som burde vært tømt.
  • Ingen søvn som kommer krypende fordi volumet må holdes lavt.
  • Ingen støvdotter som sperrer for utsikten.
  • Ikke en eneste hoppeku som forstyrrer sidesynet.

Det er jo på kino vi mødre må se film! Der vi i minst 90 herlige minutter kan synke ned i et sete og få litt sårt etterlengtet fri fra hverdagen, mens vi nyter en bedre film uten avbrekk. Det er jo rene terapien!

Og hvis du er like glad i skikkelige feel-good-filmer som meg, så MÅ du faktisk komme deg på kino og se “Bad Moms” 🙂

 

 

Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente, men i forkant ga jo tittelen meg en viss anelse om at jeg var midt i målgruppen 😉 Og filmen var faktisk knallbra! Jeg storkoste meg underveis, og likte spesielt de ulike twistene som var umulige å forutse. Dessuten elsker jeg filmer der jeg bare le høyt, og den tidvise drøye humoren i filmen passet den perfekt.

Og ja.. Kremt.. Jeg må jo innrømme at det til tider var lett å kjenne seg igjen også:

 

 

 

Filmen handler kort fortalt om Amy (spilt av Mila Kunis), som er en hardtarbeidende tobarnsmamma med et tilsynelatende perfekt liv. En vakker dag får hun nok av å strebe etter perfeksjonsjaget, og bestemmer seg for å, pardon my french, bare drite i alt og heller bli en “Bad mom”. Amy slår seg sammen med to andre mødre som også har fått nok av kakesalg og ekstraordinære foreldremøter – og dette fører til full klinsj med lederen av skolens foreldreutvalg, Gwendolyn – og hennes hærskare av mødre som streber etter det perfekte.

 

 

 

Filmen har premiere fredag 29. juli, og det er bare å gjøre seg klar for popcornbøtta og komme seg på kino for litt herlig feel-good og velfortjent egentid 🙂

Se traileren her:

 

 

Denne filmen kan du forresten lett ta med gubben på også, Peter så den sammen med meg og jeg tror faktisk han lo høyest av alle i salen.

PS. Husk å bli sittende etter at filmen er ferdig og rulleteksten sveiver i gang. De klippene der må du få med deg.. Smelt 🙂

 

/ Snurr film!

* Følg SF Studios Norge på Facebook *

Is på 1-2-3

Herreminhatt som jeg er svak for is om sommeren. Hadde jeg spist is hver gang jeg var fysen på is, så hadde jeg ikke gjort annet enn å spise is!

 

 

Derfor ble jeg så glad da jeg i helgen sjekket Snapstoryen til Jenny Skavlan (Jennyskavlancom), for hun minnet meg på hvor enkelt det er å lage sin egen sunnere variant på null komma svisj! Å se noen lage is på Snap inspirerte såpass at jeg kastet meg over oppgaven samme kveld.

Denne oppskriften kan selvsagt varieres i det uendelige, men siden jeg hadde alle de tre (!) ingrediensene i hus, valgte jeg å følge Jennys sommerfreshe variant:

– Eplejuice
– Ananas
– Mynteblader (fra sånn fersk urt vettu)

Voilà! Miks alt sammen med stavmikseren, og fyll opp i is-former. (Jeg brukte en del ananas sånn at konsistensen ble slush-aktig 🙂 La formene stå i fryseren i noen timer, gjerne over natta.

 

 

Den første runda forsvant fort, så i dag dro fireåringen og jeg på butikken for å finne ingredienser til ny variant. Han fikk velge, og isformene ble til slutt fylt med en blanding av:

– Ananas
– Druer
– Eplejuice
– Biola med granateple/bringebær

Dette må jo bli en killer kombo! Det er ikke bare fireåringen som gleder seg til en liten is-pause i morgen, for å si det sånn 😉

 


Det er aldri feil med god hjelp på kjøkkenet <3

 

/ Har du en killer-kombo-oppskrift selv, så må du gjerne dele i kommentarfeltet 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Sånn passe uthvilt

Med unntak av den ene natta vi måtte til dyrlegen med Teo, så har faktisk ikke Peter og jeg sovet alene uten barn en eneste gang etter at vi ble tobarnsforeldre. Men akkurat det gjorde jo en spontan natt på hotell ekstra fantastisk!

Jeg overdriver ikke når jeg sier at forventningene var skyhøye da vi la oss i går kveld. Vi kikket på klokka og innså at det var hele ni timer til vi måtte finne veien til frokostsalen. NI timer! Haleluja 🙂

 

 

Jeg mener å ha lest et sted at man ofte sover dårlig den første natten i nye omgivelser, fordi deler av hjernen holder seg våken for å “holde vakt”. Derfor våkner vi raskere dersom vi hører ukjente lyder, og med det i bakhodet hadde jeg selvsagt tatt med meg ørepropper i bagasjen. Jeg tror ikke jeg rakk å tenke over hvor myk hotellputa var engang, før jeg forsvant inn i drømmeland..

Men det varte ikke så lenge.

Klokka tre bråvåknet jeg av at Peter kastet seg rundt mens han løftet og ristet på dyna si. Først forstod jeg ingenting, men så kjente jeg at jeg var gjennomsvett og innså at det måtte være nærmere tretti varmegrader i det lille rommet..

– “Også så fryktelig varmt!“, snerret Peter – før han spratt opp og åpnet døra ut til balkongen. Ingen av oss hadde følt for å sove med døra åpen da vi la oss, men nå spurte jeg om vi ikke skulle la den stå oppe resten av natten sånn at vi fikk puste.

– “Nei, jeg tror det er en litt dårlig idé”, svarte Peter, “Jeg er nemlig litt redd for at jeg kan gå i søvne og hoppe ut fra balkongen.

 

 

Altså, vi befant oss i 7’ende etasje, og Peter går som kjent mye i søvne.. Jeg kjente panikken bre seg i kroppen bare av tanken. Etter litt diskusjon fram og tilbake, ble vi enige om å sette den store lenestolen foran døråpningen, sånn at jeg i det minste kom til å våkne dersom han mot all formodning skulle klatre over stolen og ut på balkongen i søvne.

Med døra på vidt gap la vi oss for å sove på ny, men da dukket det plutselig opp et nytt problem. Måkeskrik. De plagde ikke meg noe særlig, men resten av natta våknet jeg med jevne mellomrom av Peter som ropte “Helvetes måker” (han takler ikke ørepropper, for han får panikk av å høre sin egen hjerterytme). Dessuten sov jeg med et halvt øye åpent av frykt for at han skulle hoppe fra balkongen i søvne.

Hadde det ikke vært for slumreknappen i morges (en funksjon som finnes på mobilen, men som småbarnsforeldre aldri har bruk for), så hadde dette muligens blitt et midt-på-treet hotellopphold. Men siden vi slumret dagen i gang, kunne vi til slutt tusle ned i frokostsalen sånn passe uthvilt.

Og der ventet en god frokost, samt kaffe. Varm kaffe. Og det er lenge siden sist, det 🙂

 

 

/ En god natts søvn er en ting – å spise frokost i fred er ikke feil det heller 😉

* Følg Konatil på Facebook *

Som to turister i syden

Det er nesten ikke til å tru! Men nå sitter altså Herr og Fru Klonk på et hotellrom i Oslo, og det er på høy tid med en liten stemningsrapport før hodet treffer puta. For dét er jo faktisk høydepunktet med denne turen, en helt natt med søvn – forhåpentligvis uten avbrytelser! Ja, også frokosten, da. Hotellfrokost er det beste jeg vet 🙂

Men vi har altså hatt en helt fantastisk dag, og selv om både Peter og jeg har bodd i Oslo i flere år, følte vi oss mer som turister i Syden i dag.. Så masse folk, så mange varmegrader og så mye sol!

Selvfølgelig klarte jeg å glemme solbrillene mine hjemme, og det syns veldig på alle bildene:

 


Frøken Mysefjes og Mister Selfie

 

Etter at vi hadde sjekket inn på hotellet, tok vi oss en rusletur på Aker Brygge, og mens Peter var travelt opptatt med å fange Pokemons – stod jeg og smålo litt for meg selv. For hver gang jeg ser denne “Móvenpick”-boden, tenker jeg på barneskolelæreren til eksen min som var litt i overkant religiøs. Hun syntes det var helt uhørt å si “Móvenpick”, og kalte derfor isen heller for “Móvenpisk”. Haha! Den historien har jo gjort at vi selvfølgelig sier det, vi også 😉

 

 

Etter å ha vært en tur på Tjuvholmen, bestemte vi oss for å spise på en indisk restaurant etter tips fra min lillesøster. Jeg setter veldig stor pris på spisesteder som tilbyr det lille ekstra, og hvordan kan man ikke falle pladask for denne menyen?! “Personalmat”, “Kokkens signatur” og “Mutterns hjørne”! Smelt!

 

 

Maten var sterk og god, og du vet det er en ålreit restaurant når forretten ligner på fargerikt godteri og regninga kommer kjørende over bordet i en Tuk Tuk 😉

 

 

 

Stappmette og fornøyde ruslet vi tilbake til hotellet, vi tok bare et lite stopp på veien for å kjøpe noen postkort. Altså, man er ikke på ferie uten å skrive hjem 😉

 

 

Men nå er det på tide å logge av for kvelden, barnevakten kunne melde om at begge barna sovnet på et blunk etter en lang dag på stranda – så da er det jo ingen grunn til at ikke foreldrene skal gjøre det samme 🙂

 


“Oh yes, kjære reklameskilt – tonight I do!”

 

/ Snork snork 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Telefonsamtalen

I dag fikk jeg en telefon som satte helgen vår på hodet..

Peter hadde akkurat gått for å legge lillesnuppa, og storebror og jeg var travelt opptatt med å sortere lego da telefonen min plutselig ringte. Det var Mamma, og jeg innså plutselig at jeg ikke hadde snakket med henne på to-tre dager. Vi har en tendens til å skravle ganske lenge når vi først har hverandre på tråden, derfor sender vi heller meldinger på Whatsapp.. 😉

Men nå hadde hun altså ringt. Først snakket vi litt om løst og fast som vi alltid gjør. Hvordan går det der, hvordan går det her, skinner sola på hytta, har dere klippet plenen, hva skal dere ha til middag, hva spiste dere i går.

 

 

Etter en stund fant jeg ut at jeg fikk pense samtalen over på førstkommende mandag. Da har nemlig både Peter og jeg flere viktige avtaler i Oslo, og vi måtte organisere fælt for å få lagt alt til samme dag. Da kabalen endelig gikk opp, var vi raskt ute med å booke foreldrene mine som barnevakt. Men det er flere uker siden, og jeg har helt glemt å minne Mamma på det..

– “Men du, angående mandag..“, begynte jeg, “Ja, du husker at det er da dere skal passe ungene, vel?

Så ble det stille i den andre enden.

 

 

– “Hallo..?“, sa jeg nervøst.

– “Ja, unnskyld“, hørte jeg Mammas stemme si, “Jeg måtte bare skru av radioen her.. Sånn! Ja, mandagen ja. Det er egentlig derfor jeg ringer deg..

 


(Og Duanes’en min bare..)

 

– “Nei, altså“, fortsatte Mamma, “Jeg snakket litt med Pappa. Og dere må vel kjøre ganske tidlig på mandag? Jeg lurte egentlig på om ikke du og Peter ville dratt innover på søndag isteden..

 

 

“.. Så kunne dere kjørt ungene hit først, også kunne dere tatt en natt på hotell i Oslo? Kosa dere litt og gått ut og spist søndag kveld og sovet en hel natt og fått dere en god frokost før avtalene mandag morgen? Hva tror du om det?”

 

 

Ja, dere kan jo tenke litt på det da”, fortsatte Mutter’n, “Hør med Peter først, om han syns det er en god idé. Så ringer du meg tilbake etterpå! Okei?

 


(Og gubben min bare..)

 

/ Snakkas, jeg har et hotellrom å booke! 😀

Les også: Historien fra jeg var hos øyelegen for å sjekke ut skjelingen min – Øyelegens dom 😉

Tidsoptimisten

Peter er en sånn fyr som bestandig har all verdens med tid. Ikke bare drar han hjemmefra fem på – selv om det tar tjue minutter å kjøre dit han skal, han har også en helt ufattelig dårlig evne til å beregne hvor lang tid ting kommer til å ta. Jeg kaller ham bare tidsoptimisten.

Etter at barna er lagt om kvelden, skal han som oftest rekke å blogge, klippe plenen, svare på mailer, jogge, ta seg et bad, og lese bok jakte Pokemons. Som oftest rekker han bare å blogge. Men til tross for at det samme skjer kveld etter kveld, lærer han aldri. Og i går toppet det seg virkelig.

For i flere måneder har jeg minnet gubben på at vi må få gjort noe med “gjerdesituasjonen” i sommer. Vi bor nemlig i et boligfelt med stakittgjerder så langt øyet kan se, og vårt gjerde har nå nådd den såkalte vedlikeholdsalderen. Grønske og avflasset maling i alle kriker og kroker, og selv om det ifølge gubben ikke er noe problem at det står sånn et par år til, så har det gjerdet for lengst begynt å gå meg på nervene.

Men i går kveld var det altså dags. Gubben hadde kjøpt inn vaskemiddel og børster og hansker og arbeidstøy – og etter at han hadde lagt minstefrøkna, hørte jeg ham rope selvsikkert fra kjøkkenet:

– “Jepp! Da fiser jeg ut og begynner på gjerdet! Tipper det tar en halvtimes tid, så innen du har lagt guttungen er jeg nok ferdig.

La meg bare si det sånn at jeg fikk helt latterkrampe da jeg kom ut en time etter, og så at han hadde vasket ferdig én meter av gjerdet. I tillegg varmet kveldssola rimelig greit på det som må ha vært en av årets varmeste dager, og der stod han i flanellskjorte og arbeidsbukse mens svetten silte:

 

 

Tre og en halv time etter var vi ferdige, og det var takket være at vi kapitulerte og gikk for høyttrykksspyler da vi mistet følelsen i skrubbemusklene. Ikke bare trosset vi alle de profesjonelle rådene om å ikke bruke spyler, men klokka var jo selvfølgelig altfor mye til å dra i gang en sånn maskin!

Men nå er i alle fall gjerdet gullende rent, og alt er klappet og klart for å skrape av flassende maling.

Og kjenner jeg Peter rett, tar vel det bare 5 minutter, det også 😉

 

 

/ Flanell i 30 grader… mannfolk 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Når man glemmer å betale..

Hva gjør man når man glemmer å betale før man forlater butikken? I morges var jeg skikkelig i trøbbel.

Peter og jeg var midt i frokostmekkingen på kjøkkenet, da vi hørte fireåringens oppglødde stemme fra stua:

– “Kom og kjøp! Kaffe og løk!”

I helgen etablerte han egen isbutikk på hytta, og denne uka utvidet han med egen muffinsbutikk her hjemme. Og det er ikke småtterier han selger heller, muffinsene lages på stedet og tilbys med alle de gode, gamle issmakene. Hvem kan vel motstå et muffinstårn med smak av pistasj, mango, sjokolade og ekte vanilje? Ikke jeg!

 

 

Så i morges stilte jeg meg foran kassa i muffinsbutikken og la inn en skikkelig stor bestilling. Mor var skrubbsulten, så her ble det ikke spart på kruttet! Tre forskjellige smaker i bunnen, og fem ulike, fristende toppinger. Dette tok jo naturligvis litt tid å lage, derfor ble jeg enig med den lille herremannen bak kassa om at jeg kunne fortsette frokostarbeidet fram til muffinsen ble ferdig.

Det fine med sånne små, lokale bedrifter er at de ofte yter en ekstraservice man ikke finner andre steder. Og mens jeg stod og skar agurk i skiver, kjente jeg plutselig at noen prikket meg på hofta. Det var den lille kremmeren som kunne melde om at spesial-muffinsen var ferdig, og hvis det passet kunne jeg bli med tilbake til butikken for å hente den med en gang.

Jeg fulgte ivrig etter ham tilbake til stua, der jeg raskt fikk øye på den fargerike fristelsen som stod og ventet på disken. Jeg tok den imot da han rakte meg den – og satte straks i gang med å late som jeg tok noen store jafs mens jeg skrøt og smattet og smilte stort.

 


Mums til frokost!

 


Stengt mens varene fylles på igjen 🙂

 

Den lille muffinsgutten smilte fornøyd og var tydelig stolt over egen kreasjon. Jeg takket så mye før vi sa hadet, så tasset jeg fornøyd tilbake til kjøkkenet. Peter stod fortsatt ved kjøkkenbenken, og jeg tok fatt på agurken igjen.

– “Kremt..“, hørte jeg en stemme bak meg. Jeg snudde meg og oppdaget fireåringen stå der med armene i kors.

– “Ja?“, svarte jeg før jeg fortsatte: “Jeg har ikke spist opp muffinsen enda altså..”

– “Nei, jeg ser det”, kom det kjapt fra den lille.

– “Men.. Kanskje du vil lage en til som jeg kan spare til etter frokost?

– “Nei“, kom det strengt, “Det vil jeg ikke.

– “Okei..?

– “Nei. Du glemte faktisk å betale.

Jeg så bort på Peter som slet med å kvele latteren, så jeg kremtet litt selv for å kjøpe meg tid.

– “Ehm..“, begynte jeg, “Jeg glemte det ikke.. Jeg.. Eh..”

Sønnen min kikket på meg, fortsatt med armene i kors.

– “Jeg tenkte jeg skulle komme tilbake for å kjøpe mer senere...”, sa jeg.

Så ble det helt stille på kjøkkenet i noen sekunder, før den lille kremmeren ristet på hodet og spurte:

– “Funker det på Narvesen i byen?”

– “Ehh.. nei?”

Da så han bare på meg med et oppgitt blikk og gikk tilbake til kassa for å vente på betaling.

 

/ Point taken 😛

* Følg Konatil på Facebook *

Pizza på delt førsteplass

/ Sponset innlegg

Da Peter og jeg var nyforelska i 2011, bodde vi lenge i hver vår by. Jeg i Larvik og han i Oslo – og når jeg først kom på besøk i helgene, hadde ikke døgnet nok timer. Tida gikk jo så fryktelig fort!

Vi gikk turer i snøværet, vi var på kino, vi lå på sofaen og pratet til langt på natt, vi sov lenge om morgenen, vi ble mer og mer forelska – og midt oppe i alt dette, så hadde vi dilla på pizza. Haha, jeg må le litt av det i dag, for jeg vet faktisk ikke hvordan dette plutselig ble “vår greie”. Men helt siden da har jeg hatt et romantisk forhold til skikkelig god pizza.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er mulig denne forhistorien gjør meg ekstra nostalgisk, men jeg blir faktisk helt salig de gangene Peter og jeg får barnevakt og kan ta en tur ut for å spise. Si hva du vil om glamorøse restauranter med eksklusive retter og fancy vinkart – men det er bare ikke helt oss.

Men å sitte på en uformell restaurant og heller spise pizza med hendene, derimot! Det er noe av det triveligste jeg vet. Det noe magisk over den gode stemningen som oppstår når man nyter den samme maten – og deler den samme gleden 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I helgen var Peter og jeg en tur på Peppes sammen med min lillesøster og svoger. Vi brukte i overkant lang tid på å bestemme oss fra den fristende menyen, så vi endte opp med å bestille tre forskjellige pizzaer i ulike størrelser. Servitøren noterte mens han humret at det kom til å bli mer enn nok mat..

Så snart pizzaene hadde kommet på bordet, fant vi ut at vi måtte lage et uhøytidelig Topp 3-system, der vi smakte på den samme pizzaen etter tur. Så skulle vi rangere dem med favoritten på topp, noe jeg trodde skulle bli lett som en plett. Men jeg ble faktisk nødt til å gi opp til slutt – og gå for delt førsteplass 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
De to vinnerne ble “Beef & Wine” og “Parma & Truffle”.. Må prøves!

 

To av pizzaene var forresten glutenfrie, og alle rundt bordet var utrolig nok enige om at den glutenfrie bunnen var like god, og faktisk enda sprøere enn den vanlige. (Alle med glutenmager forstår at dette er en gigantisk stjerne i boka til Peppes!)

Peppes lanserte nylig sin nye meny, med senkede priser på alle de gode, gamle favorittene! I tillegg til nye priser, har flere spennende smaker kommet til – blant annet den fristende “Red Hot Taco” og min personlige favoritt: “Parma & Truffle” – med modnet parmaskinke, Snøfrisk, marinert aromasopp og trøffelolje.. Mums!

Jeg overdriver forresten ikke når jeg sier at den nye tynne bunnen er helt magisk, og det at den glutenfrie varianten smaker best, er nesten ikke til å tro.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Selv om sommeren kanskje er høysesong for grilling, skal man ikke kimse av en skikkelig god pizza heller. For nyforelsket eller ikke – en rykende fersk pizza er aldri feil 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
5 år senere og like nyforelsket i hverandre pizza 😉

 

/ Servitøren tok forresten feil. Det ble ikke en smule igjen etter oss.. #småflau

* Følg Peppes på Facebook *