Off for now, Oktober!

Alle snakker om at dagene flyr avsted, og de gjør jo det – men på sett og vis syns jeg oktober har vært skikkelig seig! Men nå er vi jaggu ved veis ende, og jeg må si jeg gleder meg til november. Jeg ser ikke spesielt fram til slaps og sånt, men midt i måneden har gubben bursdag og det begynner å dra seg mot jul. Det pleier å være ganske koselig 🙂 Men først må oktober oppsummeres!

 

OKTOBER

Beste kjøp

Det er nesten litt flaut, men det jeg håper var månedens beste kjøp, ligger fortsatt uåpnet i esken.. Jeg har nemlig tenkt til å få malt noen vegger her i huset, og i den forbindelse bestilte jeg to vegghengte nattbordshyller som etterhvert skal opp på veggen. Men det må jo males først.. Derfor har jeg tenkt til å vente med å åpne dem til malingsjobben er i boks. Så nå krysser jeg egentlig bare fingra for at alt ser bra ut inni esken, for jeg regner med at angrefristen er i ferd med å utløpe, haha 😉

 


2 stykk hyller, ja – håper dere trives i esken noen uker til 🙂

 

Fullførte prosjekt

Vet ikke om det kan kalles et prosjekt, men vi fikk nå i alle fall klargjort og stuet bort hagemøblene våre under en presenning for vinteren! I fjor var vi såpass sent ute at vi måtte gjøre det i minusgrader, og det fristet ikke til gjentagelse.. Man lærer litt og litt for hvert år som går!

 

Prosjekt som videreføres til neste måned

Jeg er i gang med å sortere babytøy til min bestevenninne som er rimelig høygravid akkurat nå. Hun venter ei jente, og var rimelig fortvilet fordi hun stort sett bare hadde fått tak i lyserosa tøy. Så nå tenkte jeg å sende videre alt jeg finner i litt mer nøytrale farger, og det har vi jo en del av siden vi ikke visste kjønn på noen av våre to før de kom til verden 🙂 Jeg er altså i gang, men på langt nær ferdig!

 

Bilde som aldri havnet på bloggen

Altså, dere skulle bare visst for en ræva fotograf Peter er. Han er ikke så ille til å knipse bilder og se utsnitt osv – men han er så forferdelig dårlig på å gi instruksjoner underveis! Han forventer at man skal forstå hvordan det blir, og tar gjerne ett bilde og satser på at det sitter på første forsøk. Herregud..

I tillegg elsker han å knipse bilder når jeg tror han stiller inn kameraet, så når jeg ser gjennom bildene etterpå er det alltid en hel drøss med lekre knips. Klarer faktisk ikke bestemme meg for hvilket av disse som stikker av med seieren:

 

 

Gladeste øyeblikk

Å feire en 2-åring! Haha, det øyeblikket da vi skulle overraske henne på senga og hun lente seg tilbake på puta og bare nøt oppmerksomheten. Så lik sin far har hun aldri vært før 😉

 

 

Tristeste øyeblikk

Jeg trengte noen bilder fra gamle dager til et innlegg i forrige uke, og måtte på leting i gamle fotoalbum. Og jeg vet ikke hva som skjedde.. Men det var noe med å se på de bildene fra jeg var liten, og den tiden alle fortsatt var her. Det yrende livet i stua til Farmor og Farfar på julaften, smilende barn på et trygt farmor-fang. Det traff meg liksom så veldig. Samtidig er jeg skikkelig heldig som har så mange fine minner fra barndommen. Det er ikke bare lett å bli voksen <3

 

Peter-øyeblikk

<3

 

Friskus

Denne måneden innså jeg at det å lufte hunden i regnevær er toppen av min friskus-skala! Trist, men sant, haha 🙂

 

Daffus

Med en febersyk og slapp toåring, fulgte det med tre dager hvor jeg knapt var utenfor huset. På dag tre konkluderte jeg med at man trenger frisk luft i løpet av en dag for å opprettholde en viss normalitet. Skrittelleren min trengte ikke lades opp den uka, for å si det sånn..

 

Middagsrett

Jeg klarer ikke velge ut en favoritt, men må bare si at jeg aldri hadde trodd det skulle gå an å spise så mye god mat uten kjøtt! Meatless October er over i morgen, men jeg må si jeg er spent på når vi kommer til å spise kjøtt igjen.

 

Yndlingssang

Første del av oktober: Christel Alsos – Two more days
Andre del av oktober: Clean Bandit – Rockabye

 

Favoritt-blogginnlegg

Innlegget “I går smalt det nesten” om mobilbruk bak rattet var det viktigste – men favoritten var nok “Kjære jenta mi” 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Takk for nå oktober – og velkommen november, håper du blir fin!

* Følg Konatil på Facebook *

Ny favoritt med franske urter

/ Sponset innlegg

Jeg er en skikkelig god mamma i helgene. Da kan vi finne på å bruke halve lørdagen ved kjøkkenbenken, fordi det er så morsomt å bake. Og da gjør vi selvfølgelig alt fra bunnen av, siden halve moroa er å måle opp ingredienser og tulle, søle og fnise underveis! Den andre halve moroa er så klart å slikke bollen 😉

I ukedagene derimot, er det ikke fullt så mye rom for tull og tøys. Når det nærmer seg middagstid slår ofte “ulvetimen” inn for fullt, når alle er sultne etter en lang dag på jobb og i barnehage – og det ofte tar litt for lang tid å tilberede middagen. Jo fortere middagen kommer på bordet, jo raskere forsvinner ulvetimen – dessuten får man enda mer tid til overs før det er leggetid 🙂

Når jeg lager middag er det én ting jeg er spesielt takknemlig for; når ting kan puttes i stekeovnen og tilberede seg selv mens jeg konsentrerer meg om tilbehøret. Det gjør faktisk hverdagen det lille hakket enklere, og i blant er det akkurat det som skal til!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fiks ferdig mens mor kokte pottiser!

 

Denne uken har vi testet høstens nyhet fra Findus: Lettpanert torsk med hele 70% fisk. Ikke bare er den enkel å tilberede, men den er også nøkkelhullsmerket, som gjør den til et sunnere alternativ i en travel hverdag.

Denne gangen lagde jeg varianten med “Franske urter”, og siden både gubben og jeg er litt i overkant glad i rosmarin, føyde den seg rett inn i middagsloopen på første forsøk! Det var tommel opp og stående applaus, og med litt skikkelig hjemmelaget potetmos og dampede grønnsaker ved siden av, ble det en liten middagsfest hjemme hos familien Klonk.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Potetmos lager du enkelt mens fisken står i ovnen. Sett på vann til koking mens du venter på at stekeovnen varmes, og del potetene i 6-8 biter sånn at de blir fortere kokt. Når de er møre, heller du av vannet, har i en stor klatt med smør, og bruker en potetmoser. Når det begynner å nærme seg ønsket konsistens, sper du med litt melk.

Jeg pleier å gå over til å bruke en sleiv eller en slikkepott, for jeg liker at mosen er litt klumpete. Jo mer melk, jo tynnere blir mosen. Til slutt smaker du til med salt og pepper. Enkelt og veldig nam nam! Du kan lese mer om nyheten Lettpanert torsk, samt finne inspirasjon til masser av fristende oppskrifter her.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Konkurranse – Del tips, vinn premier!

Du kan fortsatt vinne timer med personlig trener til deg og vennene dine, til en verdi av 9000 kroner!
Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen, er å dele ditt beste sunnhetstips på Findus sin Facebookside. 10 stykker får dessuten en eske hver med lettpanert-produkter.

Lykke til!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Hurra for kortere ulvetime 😉

* Følg Findus på Facebook *

Så mange spørsmål

– “Ooookei.. Here we go again..”

Jeg hørte Peters oppgitte stemme fra kjøkkenet da jeg kom tassende ned trappa tidlig i dag morges. Og det er jo ikke det at jeg ikke forstår ham – jeg blir bare så forferdelig forvirra!

Hvor mye er egentlig klokka?

Det var en time tilbake, sant?

Så hvis ungene sov til klokka seks i dag, så betyr det at de egentlig sov til klokka sju?

..Eller blir det motsatt?

Har mobilen stilt seg automatisk, selv om den stod i flymodus i hele natt?

Er klokka på veggen stilt, eller viser den fortsatt sommertid?

Stilte jeg den i går, eller glemte jeg det?

Når skal ungene legge seg i kveld?

Skal vi følge ny tid med en gang?

Skal vi gi det et døgn med innkjøring?

 


Husket jeg å stille denne gamle klokkeradioen i går kveld, eller glemte jeg det..?

 

/ Bare gi meg et par dager, da.. 😉

Les også: Slutt på husfreden

Kjære Peter

Kjære Peter. Etter det som skjedde sent i går kveld, har jeg noe jeg må si deg..

 

Man being mad at his girlfriend in their living

 

For jeg vet jo nøyaktig hvordan du hadde det. Herregud, jeg er jente, jeg opplever dette rett som det er. Jeg vet hvordan det føles når følelsen ikke vil gi seg – det er helt normalt. Og noen ganger blir det bare for ille, da bikker det over. Det er også helt normalt.

Og på det stadiet kjenner ikke kroppen grenser lenger, faktisk. Man må gjøre det man må, ellers går det galt.

I går så jeg at du nådde dette stadiet. Jeg så hvordan du løp rundt i huset, mens det innvendige suget rev og slet i kroppen din. Du lette. Og lette.. Og til slutt fant du akkurat det du trengte for å redde kvelden. Det var den siste i pakka, men det fikk så være.

Du måtte gjøre det du måtte, ellers hadde det gått galt.

Men det er altså en ting jeg vil si deg. Et lite tips som vi mammaer har utøvd i en årrekke – og som du for all del aldri må glemme. Det er regel nummer 1 når man havner i situasjoner som i går.

For når godterisuget kaster seg over deg sånn som i går – og du blir nødt til å stjele fra barnas godteriskuff, er det én ting du aldri må glemme:

Husk å gjemme bevisene!

 


– “Mamma? Hvem har spist opp den siste kjærligheten min?!”

 

/ Gjem alt. Alltid 😉

* Følg Konatil på Facebook *

Slik gikk Meatless October

/ Sponset utfordring

En hel kjøttfri måned er straks over – og sånn bortsett fra den lille pizza-glippen min i forrige uke, hvordan har det egentlig gått? Kommer vi til å kaste oss over biffen 1. november eller er vi ferdige med kjøtt for alltid? Det er klart for den aller siste oppdateringen fra familien Klonks kjøttfrie oktober 🙂

 


Kjøttfri taco sa du? Easy peasy 😉

 

Dere som har fulgt med fra starten, vet jo at jeg var rimelig skeptisk til hvordan dette skulle gå. Ikke fordi det er vanskelig å ikke spise kjøtt, men fordi jeg fryktet at vi rett og slett kom til å glemme oss. Jeg var også veldig spent på hvordan barna kom til å reagere på erstatningsprodukter og nye oppskrifter, og ikke minst om vi kom til å føle oss ordentlig mette underveis..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En smule skeptisk før start, hvordan skulle det gå uten knekkebrød med skinke til frokost..?

 

Det med barna kunne jeg definitivt latt være å bekymre meg for, for rundt spisebordet har det gått overraskende bra. Småttisene har spist nøyaktig den samme middagen som oss i hele oktober, med unntak av den gangen Peter lagde suppe med altfor mye chili 😉

For øvrig valgte vi å la dem beholde salamiskiva til frokost, men det har vært det eneste unntaket. Jeg er faktisk litt usikker på om de har lagt merke til at noe annet har vært annerledes i oktober!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mattyven tatt på fersken 🙂

 

Og bortsett fra den lille pizzabit-smellen jeg gikk på i forbindelse med chilisuppa, har både Peter og jeg vært 100% kjøttfrie siden vi startet. Og vi har definitivt følt oss mette! At kjøtt er nødvendig for å føle metthet er åpenbart en myte, for om man fjerner kjøttet og heller pøser på med grønnsaker og annet snask, skal jeg love deg at man blir mett.

Dessuten fikk vi oss en uventet overraskelse da vi oppdaget befrielsen over å slippe å tenke på om maten er gjennomstekt! Jeg er en bakteriefreak, og har helt noia for om ting er rått i midten. Steker man vegetar-burgere, soyafileter, vegetarschnitzler eller soyafarse – så trengs det bare lett oppvarming. Ikke bare tar det mye kortere tid, men det føles også tryggere å spise.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men hvor går veien videre nå? Jeg hadde forespeilet kjøtt-abstinenser, blodsukkersvingninger og smakløs tofu opp i mente, men helt ærlig så har denne måneden vært en stor aha-opplevelse! Vi har spist masse godt og ikke savnet kjøtt et sekund.

På toppen av alt dette, har jeg enda ikke nevnt hva mindre kjøttproduksjon har å si for å redusere klimagassutslippene. Enten vi vil eller ei, så er det faktisk et spørsmål om miljø også, og bare det å bli bevisst på hvor mye kjøtt som går med i løpet av en uke, er en god start!

Vi kommer garantert til å fortsette med kjøttfrie dager hver uke, og vi har fått mange nye favoritter som skal inn i middagsloopen vår. Men fatterns fyrrige chilisuppe tror jeg vi parkerer for nå 😉

Så en stor takk til Hälsans Kök som turte å gi oss denne utfordringen! Det er jo tross alt produktene deres som må ta mye av æren for at det har gått så bra. Og hvis du trenger noen tips, anbefaler jeg å sjekke ut Hälsans Kök på Facebook, for fantastiske inspirasjonsbilder og fristende oppskrifter 🙂

 

/ Bon appetit!

Når gubben våkner med et batteri i rumpa

I dag morges hadde jeg sett for meg at jeg skulle våkne til lukten av nytraktet kaffe. Til lyden av nynning fra kjøkkenet og knitring fra peisen.. Men isteden ble jeg vekket av den smørblide lille 2-åringen, som vanlig.

I resten av huset var det stille. Ikke så mye som et hint av kaffe i lufta, og ikke en lyd fra andre enn den lille frøkna som iherdig prøvde å dra meg ut av sengen. På tide å komme seg opp, hun hadde jo rett i det.

“Skal vi stå opp?”, gryntet den trøtte mammastemmen – etterfulgt av iherdig nikking og enda bredere smil fra den lille. Dette skjer hver eneste morgen, og hver gang smelter mammahjertet sånn at jeg på mirakuløst vis straks føler meg litt mer våken enn jeg egentlig er 🙂

 


Også må vi leke litt Bjørnen sover i pysjen <3

 

Jeg var altså helt sikker på at Peter hadde stått opp for lengst i dag morges, ettersom han la seg likt som barna i går kveld. Men tror du ikke vi fant det bustete hodet hans på puta på naborommet, da? Haha, der lå han og gryntet sammen med fireåringen.

Og det skulle jo vise seg at han faktisk hadde sovet skikkelig mye i natt! Fitbiten hans hadde registrert følgende:

 

 

Ni timer og femtitre minutter med søvn! Jeg kunne ikke tro mine egne øyne, et sånt tall har jeg aldri sett før.. Innerst inne tenkte jeg at én natt ikke ville hjelpe på et søvnunderskudd som har bygd seg opp over tid, men det kan se ut til at jeg tok feil. For Peter mener at det var som å våkne opp med et batteri i rumpa i dag – humøret hans har vært helt strålende! Han dro til og med i møte med regnskapsføreren med et smil om munnen.. Haha 🙂

Jeg hadde jo også planer om å legge meg tidlig i går, men jeg var ikke ferdig med kveldens gjøremål før nærmere halv elleve. Da jeg hadde pusset tenner og gjort meg klar for senga, var den 22.45. Så kom jeg på at jeg hadde glemt å sette ut plastsøppel som skulle samles inn i dag tidlig, så da måtte jeg ned på kjøkkenet og ordne det. Så kom jeg på at jeg hadde glemt å betale en regning, som jeg av en eller annen grunn hadde skrevet ned i kalenderen at hadde frist i går. Så da måtte jeg opp med Macen igjen, også var det noe feil med koden – så jeg kom ikke inn i nettbanken. Og minuttene tikket avsted som bare minuttene om kvelden kan gjøre..

Så jeg følte meg ikke fullt så kvikk som gubben i dag morges, for å si det sånn. Og da jeg sjekket min egen fitbit og søvnregistreringen fra i natt, innså jeg at det muligens er rom for noen små forbedringer..

 

 

Haha! Selv om jeg sovnet sent, var 181 minutter våken/urolig litt mer enn jeg hadde regnet med.. Jeg er mye våken i løpet av en natt, siden mammaørene får med seg den minste lyd. I tillegg hadde jeg lillesnuppa i sengen halve natten, men 4 timer og 19 minutter med søvn er sannsynligvis ikke særlig bra for helsa. Så i dag har jeg i grunnen bare vært glad for at kroppen min faktisk fungerer på så lite søvn.. Og nå er jeg virkelig motivert for å legge meg litt tidligere framover!

Jeg er bare litt usikker på om jeg har lyst til å våkne med et batteri i rumpa.. Men det overskuddet takker jeg selvfølgelig ja til 😉

 

/ Nattis!

* Følg Mammahjerte på Facebook *

I dag har jeg flotta meg!

Jeg jobbet som ekstrahjelp på et sykehjem for en del år siden, og der bodde en gammel dame som alltid var i godt humør. Hun smilte bestandig, også var hun veldig glad i å pynte seg. Hverdag eller fest, hver morgen måtte hun ha hjelp til å ta på mascara og ordne øyenbrynene sine. Dama hadde sakene i orden, og etter endt sminke-session sa hun det samme: – “Nei og nei, i dag har jeg flotta meg!”

Hun var god som gull, og jeg sender henne rett som det er noen tanker når jeg står foran speilet om morgenen og får på meg mascaraen 🙂 Men i dag ble jeg i alle fall minnet på henne – for i dag har jeg vært og flotta meg hos en hudpleier! Herreminhatt så deilig. Bortsett fra et frisørbesøk med jevne mellomrom, er det svært sjeldent jeg gjør stas på meg selv på den måten.

 


Til Kjerringa, Fra Gubben 🙂

 

Men jeg har lenge tenkt at jeg skal begynne å unne meg dette litt oftere enn annenhvert år.. Og Peter er jo såpass omtenksom at han har fått med seg denne planen min, så før sommeren fikk jeg et gavekort til bursdagen min! Jeg hadde egentlig tenkt til å bruke det med en gang, men så rakk jeg det ikke før vi dro på ferie. Da bestemte jeg meg for å spare det til høsten isteden – og i dag var det endelig dags.

Og for en luksus å ligge på en benk i over en time – og bare nyte at ansiktet ble peelet og skrubbet og smurt og massert og jeg vet ikke hva. Alt mens jeg prøvde å tenke på ingenting og bare være! Det skjer jo så godt som aldri..

 


Lookin’ sharp there, Miss.. Haha..

 

Og sånn for å toppe en dag med bare velvære, har Peter lagt seg samtidig som barna i kveld. Det har aldri skjedd før, og jeg må si jeg er rimelig nysgjerrig på om han får sove helt til i morgen tidlig.. To ganger tidligere har jeg prøvd å legge meg skikkelig tidlig, og begge gangene ble et av barna syke i løpet av natta. Så jeg er altfor redd for å jinxe det..

Derfor har jeg tenkt til å sitte oppe litt til, drikke en kopp te, lytte til stillheten i huset og jobbe litt i fred og ro. Men så skal jeg ta kvelden, med silkemyk hud i ansiktet og glede meg til å stå opp med en super-duper-trooper-uthvilt mann i morgen tidlig 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er bare et illustrasjonsbilde, gubben har allerede sovnet i senga til fireåringen.. 😉

 

/ God natt, ses i morgen 🙂

* Følg Fru Silkemyk på Facebook *

Nå tømmer jeg hodet for historier

Ok, det er offisielt: Hodet er fullt!

De siste ti årene har jeg nemlig slitt med teflonhue. Eller, egentlig går det vel enda lenger tilbake, jeg tror hodet mitt var fullt allerede på ungdomsskolen. Ny informasjon bare prellet av, uansett hvor mye jeg pugget.

Siden har det bare fortsatt, og i dag gikk det opp for meg hvorfor: Det er fullt! Jeg har rett og slett ikke plass til mer i topplokket, for jeg går rundt og husker på en hel drøss med uviktige ting!

Når jentegjengen fra barndommen møtes, er det ikke en ting jeg ikke kan gjenfortelle og du vil ikke tro hva jeg kan dra frem fra innerst i hjernen. Jeg husker alt!

Problemet er jo bare at alle disse tingene som jeg ikke har bruk for, ligger og tar opp altfor mye plass på harddisken min. Så her kommer noen rare minner som ligger lagret fra barndommen, i håp om at jeg kanskje får frigjort litt plass hvis jeg får dem ut av hodet og ned på papiret 🙂

 

Mormors bestikkelser

Da jeg var tre år fikk jeg femti kroner av Mormor for å klippe meg kort hos frisøren. Jeg ville ikke klippe meg, men jeg likte å få penger – og siden det var snakk om en femtilapp og ikke sånne ekle mynter som tross alt stinker, takket jeg ja. Det ble guttekort, og det ble bolleklipp.

 


Tante og bolleklippen, 1985

 

Do-mysteriet

En tidlig morgen venninnene mine og jeg ankom skolen, skulle den ene venninnen min på do. Der viste det seg at det var noen som hadde glemt å trekke ned etter seg, for oppi doen lå en tampong. Venninnegjengen ble tilkalt, og istedenfor å trekke ned og gå videre i livet, tilkalte vi hjelp fra lærerværelset. Jeg husker at å rapportere det videre føltes som det eneste riktige, for dette måtte jo selvfølgelig dreie seg om hærverk. (Haha, skulle likt å være flue på veggen på lærerværelset den dagen)
 

En lillesøster

Dette var jo naturligvis en stor og minnerik dag for meg, men jeg husker jeg ble kjørt til Farmor og Farfar i hui og hast den natta Mamma plutselig skulle føde. Jeg var seks år gammel, og dagen etter ringte Pappa for å fortelle at jeg hadde fått en lillesøster.. Jeg klarte ikke få fram et ord, jeg bare lo og lo av lykke. Jeg husker nemlig jeg tenkte at jeg hadde fått en ekte baby jeg kunne putte i dukkevogna 😉

 


Ny dukkevogn – check! Ny baby – check 😉

 

Badedrakta til mutter’n

En sommer hadde Mamma kjøpt seg en fancy badedrakt som man kunne bli brun gjennom. Oh yes, den var laget i et stoff som solstrålene kunne trenge gjennom – samtidig som den beskyttet mot farlige uv-stråler. Brun på hele kroppen uten å få skille, denne gikk hun med i flere uker. Helt til den første filmrullen fra fotoapparatet ble fremkalt, og det viste seg at et fotoapparat på sett og vis hadde den samme evnen som solstrålene.. Alle bildene av muttern den sommeren, sitter hun i en 100% gjennomsiktig badedrakt og smiler 😀
 

Hos presten

Jeg aner ikke hvor gamle vi kan ha vært, men bestemoren til den ene venninnen min ville ha oss med på søndagsskole. Vi hadde hørt at man fikk en halv banan og én bamsemums hvis man ble med, så vi takket selvfølgelig ja. Men vi hadde ikke før kommet inn i gangen hjemme hos presten, da den ene venninnen min påpekte at det luktet veldig rart i huset. Så gikk det et halvt minutt, så kastet hun opp. Da dro vi hjem.
 

Mannen som bajsa

Okei, dette er det kanskje ikke så rart at jeg husker – for når man er fem år gammel og på vei til barnehagen får øye på en voksen mann som drar ned buksa for å gjøre sitt fornødne i et portrom, da fester det seg. Jeg husker det var midt på vinteren, jeg husker jeg gikk og holdt Mamma i hånda, jeg husker vi hadde dårlig tid fordi Mamma måtte rekke jobben, og jeg husker jeg ba Mamma love at vi måtte gå den samme veien hjem fra barnehagen for å sjekke om mannen fikk til å bajse når det var så kaldt. Haha 🙂

 


Være julenisse på julaften – check! Sett en mann bajse – check..

 

Sånn. Da håper jeg det er plass til noe nytt oppi der 🙂

 

/ Ja, forresten. Mamma holdt løftet sitt: mannen hadde fått til å bajse X-)

* Følg Teflonkona på Facebook *

Sovepuslespillet

Du vet de dagene som begynner sånn her?

 

 

.. Der man tenker at det ikke er håp..

 

 

.. Men man innser at man får gi det et forsøk..

 

 

.. Før man konkluderer med at det kommer til å bli en laaaang dag..

 

 

Der var jeg i dag tidlig. Nærmere bestemt klokka 05.09.

Det har seg nemlig sånn, at vi har nådd den irriterende problemalderen her i huset, der lillesnuppa fortsatt må sove på dagtid, samtidig som hun egentlig ikke må det. Det høres kanskje merkelig ut for deg som ikke har barn, men kjapt forklart, så er dette med unger og søvn et finurlig lite puslespill.

Det finnes for eksempel et begrep som lyder: “Søvn avler søvn”. I mitt hode er dette like uforståelig som fenomenet om at jo senere unger sovner om kvelden, jo tidligere våkner de neste morgen. Det henger liksom ikke på greip.

Når barna er små, har dette med at søvn avler søvn, merkelig nok en tendens til å stemme ganske godt. Hvis de sover godt på dagtid, sovner de ofte lettere om kvelden, og det følger gjerne en rolig natt. (Rolig er jo såklart relativt og individuelt fra baby til baby, da..)

Men nå har vi altså nådd det stadiet der vår lille toåring er pæretrøtt når det nærmer seg sovetid i barnehagen, men ikke fullt så trøtt når det nærmer seg sovetid hjemme om kvelden. Det betyr sannsynligvis at vi er i ferd med å innta siste fase før soving på dagtid opphører helt. Men fram til det skjer, befinner vi oss nå i en helt pyton periode, om jeg skal være helt ærlig.

For når hun sover på dagtid (det spiller ingen rolle om det er 30 minutter eller én time) tar leggingen om kvelden veldig lang tid. Når hun ikke sover på dagtid, sovner hun på null komma svisj når kvelden kommer – men den påfølgende natten består uten unntak av ørten pørten oppvåkninger, og morgenen etter starter gjerne i femdraget. (Uavhengig av om mors morgen helst ikke skulle startet i femdraget..)

Du har kanskje klart å gjette deg til at min lille datter ikke sov på dagtid i går – derav mine tidlige kaffekopper i morges. Så den fella gikk jeg ikke i i dag, for å si det sånn! I dag fikk hun snorket fra seg på dagtid, leggingen tok riktignok litt tid i kveld – men i morgen skal det definitivt ikke drikkes kaffe klokka fem 🙂

Så nå skal jeg straks krype under dyna, innfinne meg med at jeg nok aldri kommer til å bli klok på denne sovingen – og heller glede meg over at det mest uforståelige sovepuslespillet snart er over 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. Og tanken på kaffe klokka sju istedenfor fem.. 😉

 

/ Snork snork!

* Følg Kaffikona på Facebook *

“Hverdag” på en lørdag

Jeg husker den dagen Peter hørte “Hverdag” for første gang. Vi hadde nettopp kjøpt hus i Vestfold sammen – og han hadde flyttet fra Oslo, fra stedet han hadde bodd hele sitt liv. Så ble denne sangen spilt på radioen.

 


Nyforelska og nyinnflytta <3

 

Peter ble helt satt ut av både teksten og melodien, mens jeg tenkte: “Hæ, det er jo bare den sangen?”

For jeg hadde hørt den mange ganger før. Jeg hadde gått i samme klasse som datteren til han som skrev den, så sangen var liksom bare en del av oppveksten min. Men på grunn av Peters reaksjon, lyttet jeg til teksten med nye ører.. Og da traff den meg rett i hjertet.

For først som mamma til en ettåring innså jeg at jeg aldri hadde fått med meg verken ord eller budskap, jeg hadde rett og slett ikke forstått hvor fantastisk denne lille visa er. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er noe som bare treffer rett i sjela. En sånn sang som etterlater deg glad, trist, ettertenksom og lykkelig.

Og i dag fikk jeg plutselig en følelse av at jeg må dele den. Kanskje er det du som er den mammaen eller pappaen som trenger å høre den akkurat nå? Ikke vet jeg – men ta deg et par minutter og la teksten og den joviale stemmen få synke inn. Sangen er forøvrig kåret til en av Norges nasjonalviser, og jeg er selvfølgelig stolt av at hjernen bak visa, Louis Jacoby, er fra Larvik 🙂

 

 

/ Blir like rørt hver eneste gang <3

* Følg Snufsekona på Facebook *