I morges tok jeg mitt daglige sveip over nyhetsbildet, og oppdaget til min store glede en sånn sak som gjør at man får tilbake troen på menneskeheten.

Det var TV2 som hadde delt saken om Taxi-Jørgen, en taxi-sjåfør med hjertet på rett sted. Han kom nemlig kjørende for å hente Hilde på 79 år, som hadde forhåndsbestilt en taxitur for et legebesøk.

Men da taxisjåfør Jørgen svingte inn foran Hildes adresse, stod det ingen og ventet. Dette syns Jørgen var rart, for han hadde kjørt Hilde før – og hun pleide bestandig å være klar til avtalt tid.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Da Jørgen ikke fikk svar da han prøvde å ringe henne, ble han urolig og slo på tråden til hjemmetjenesten. De rykket ut, og fant den stakkars 79 åringen forslått og dehydrert etter et fall. Der hadde hun ligget i mange timer, ute av stand til å skaffe hjelp.

Taxi-Jørgen reddet muligens et liv denne dagen – og det er så godt å tenke på at det finnes folk som bryr seg litt ekstra. Hvor enkelt hadde det ikke vært og kjørt videre til neste oppdrag denne morgenen? Bare tenkt at det sikkert fantes en forklaring på hvorfor kunden ikke trengte taxi likevel, og gått videre med livet sitt når vedkommende ikke svarte på telefonen?

Med dette friskt i minne, var jeg i ettermiddag på vei hjem, da jeg kom til rundkjøringen ved Øya. Regnet høljet ned, og på gang- og sykkelstien tvers overfor bensinstasjonen, stod en gutt med skolesekk på ryggen og med et ansikt fullt av gråt.

Rett ved siden av ham stod en mann halvveis lent over sykkelen hans, mens han åpenbart prøvde å fikse på en pedal som hadde løsnet eller et kjede som hadde hoppet av.

Først tenkte jeg ikke stort over det, men så oppdaget jeg den hvite stasjonsvogna som stod noen meter lenger borte. Mannen hadde tydeligvis kjørt forbi i bil, og sett gutten som sto og sleit med sykkelen – og bestemt seg for å hjelpe ham.

Og ved siden av den gråtkvalte gutten, hang altså mannen over sykkelen i klær som absolutt ikke var egnet for massivt regnvær.

Men han gjorde det.

Svingte bilen sin til siden, forlot den tørre og varme kupeen, og bega seg ut i styrtregnet for å hjelpe til. Gjorde det han kunne for å fikse sykkelen, mens den gråtkvalte gutten stod rådvill og så på – og mannen ble gjennomvåt av det kalde høstregnet.

Og det gjorde meg så glad. På dager der nyhetsbildet er preget av den ene grusomheten etter den andre, er det så fantastisk å høre rørende historier om nestekjærlighet, og å se folk som oppriktig bryr seg om andre.

Jeg ble varm i hjertet. Det finnes sånne folk.

/ God tirsdag ❤️