Faen dere..

Oh yes. I dag kom endelig dagen jeg har ventet på! Jeg visste den ville komme, og jeg visste det ville svi.

Det har seg nemlig sånn at min kjære samboer, og far til mine to barn, sliter med selvkontrollen når det kommer til en ting: banning. Han fører et relativt pent språk i det daglige, men det skal ikke mye motgang til før de mindre pene glosene hagler. Ei irriterende flue, for eksempel. Eller et manglende blinklys fra bilen foran i trafikken. Ja, selv en liten agurkskive som deiser i bakken er vel egentlig nok.

Og det spiller ingen rolle hvem som er i nærheten, for som han sier: “Det bare må ut.

 

Her er det like før..

 

Da mannen min og jeg møtte hverandre for fem år siden, bannet jeg visstnok en del i det daglige. Jeg la ikke merke til det selv, men han påpekte ganske rett på sak at han syns det ble litt mye til tider. Så da sluttet jeg nesten helt å banne. På dagen. Så nyforelska var jeg.

Derfor føler jeg nå at jeg har retten på min side, når jeg kjefter på at han tyr til banning selv ved den minste motgang. “Hysj på deg!“, snerrer jeg. “Hvis du absolutt må banne, så gjør det når barna ikke hører deg!” Men det går rett og slett ikke inn. Han påstår at han helt fint klarer å beherske seg når barna er i samme rom, men det er jo selvsagt ikke sant.

Og i dag kom endelig beviset.

I det siste har 3-åringen lekt mye med noen små puslebrikker, og hver kveld har disse ligget pent sortert etter farge midt på stuebordet. I blant har vi latt dem ligge, men i går kveld ryddet vi dem bort. Og det gikk jo selvsagt ikke upåaktet hen, da 3-åringen stod opp i morges..

 

 

Mannen og jeg satt i sofaen og spiste frokost da han entret stua.

Åhhh…“, sukket den lille gutten da han oppdaget at bordet var ryddet. Han så seg rundt etter esken med puslebrikker, og fant dem raskt i hylla under tv’en. Han fisket den fram, og åpnet lokket. I det han helte brikkene ut på bordet, kikket han bort på oss med et oppgitt blikk, ristet litt på hodet og sa:

Faen dere..“, før han satte i gang med pusling og sortering som om ingenting hadde skjedd.

Både mannen og jeg holdt pusten. Det er noe så åpenbart feil med banneord som kommer fra et barns munn. Men denne settingen og den fullstendig oppgitte guttungen.. Det er sjeldent jeg har problemer med å ikke sprute ut i latter, men nå slet jeg skikkelig.

Hva sa du..?“, presset jeg fram mens jeg svelget hardt. Gutten kikket på meg før han gjentok:

Faen, dere.

Hei! Det der er ikke pent å si! Sånn snakker vi faktisk ikke..“, begynte jeg på vaklende vis. Mannen satt som forstenet i sofaen og laget ikke en lyd.

Eh, men forresten..”, fortsatte jeg, “Hvor har du lært det ordet?

Stillhet.

Både faren og jeg holdt pusten. Det føltes som om sannhetens time var kommet. Det var nå vi skulle få den ordentlige dommen: var det far som hadde forsnakket seg med barna til stede, eller var det mor som hadde gjenopptatt uvanen og slengt rundt seg med gamle styggheter? Kunne det være fra nabobarna – eller noen i barnehagen?

Hvem har du lært å snakke sånn av?“, gjentok jeg.

Han der“, svarte guttungen og pekte på faren sin.

På sånne dager er det bare så herlig å kunne synke tilbake i sofaen, smile tilfreds og sende et lurt blikk bort til sin kjære, et blikk som veldig tydelig sier: “Dette.. Ja nei, dette får du ordne opp i sjæl..

 

/ 1-0 til meg 😉

* Følg KonaTil på Facebook *

29 kommentarer
    1. Hahahahahahaha!!!!! Dævvæææær! Hatt noen sånne eåisoder vi og…og jeg…? Jeg lo så jeg greiiiiin!

    2. Hahaha…lille speil, lille speil som før hengte så fint på veggen der. Nå følger det etter oss og kopierer ALT man gjør;)

    3. Haha!Fantastisk!Det blir som når guttungen min på snart 4 kom bort til meg og sa:
      -Mamma,det er ikke lov til å si fy faen!
      -Nei svarer jeg,det er ikke lov!!
      Hvorpå han titter litt undrende ut i lufta og sier
      -Bare Besse (altså Bestefar)har lov til å si fy faen!!😂😂😂

    4. Hehehehe!!
      Du skriver helt fantastisk, og jeg gleder meg til å følge deg videre i denne bloggverden 🙂
      VELKOMMEN!

    5. Åh hærlig!! 😂😂
      Men du, hvor har dere fått tak i de puslebrikkene? Min 3 åring ville digga de! 😊

    6. Hahahahaha… jeg dør av latter!!
      Det der problemet har vi også. Min kjære har de verste glosene, men jeg har noen litt mildere jeg slenger ut… Som Herregud og Oh my god. Litt komisk å høre jenten på 3 år si det samme, og så passer det så godt inn.
      Vanskelig å holde seg når de glosene der kommer.
      Men jeg har funnet ut at jeg ikke skal kommentere de, og heller bare si at “det er bedre om du sier: Nei, det var dumt.”
      Har faktisk funket. 😉

    7. Haha! Vi har alle vært der;) men det er alltid like sjokkerende å høre voksenord fra barnemunn:) de er som små papegøyer, som kopierer alt de hører i visse aldere:) fin blogg du har forresten!!

    8. Priceless! Haha, jeg ser for meg hele scenarioet!
      Jeg har en som nettopp har fylt 4 år, og her er det bare å vokte sine ord! 😀
      Du skriver veldig godt og jeg gleder meg til å følge deg. Ta gjerne en titt innom bloggen min også hvis du har tid og lyst 🙂

    9. Hehe.ser han for meg der han står. Har sjøl en som det ryr utslitt bannskap av når han plages. Sia frøkna nå gjentar altfor tida, så er det bare tidsspørsmål for noe kommer ut av hennes munn. Ho gjentar No alt vi si ellers.

    10. Haha! 😂 Mini på 3 her sa “fy faen” her om dagen, men sa han hadde lært det i barnehagen heldigvis 😜 “herregud” har han dessverre lært av mor sjøl 😛

    11. Hahaha er så godt å ikke være den som har gjort noe galt. Venter på at det skjer her å. Jeg er sammen med en nordlending å de er ikke forsiktige med språket hehe

    12. Gleder meg til å følge bloggen din.
      Trøst gubben din med at jeg fortsatt skal lese hans også, siden han var “fus”

    13. Haha, det beste er når pappaene kan få skylden 😉 kommet en del gloser og banneord her og, men dessverre meg hun tar etter 🙁 prøver å bli flinkere! 😉
      Gleder meg til neste bloggpost! Tipp, topp, tommel opp 🙂

    14. Okei, jeg har ikke barn engang og jeg ler sjeldent av sånne typer blogger, men nå sitter jeg på jobb å ler HØYT.
      Fantastisk!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg