Det er spesielt ett punkt hvor jeg feiler som mor. Det er egentlig en ganske uskyldig ting, men like fullt noe jeg må venne meg av med. For barn tar etter foreldrene, det er noe alle vet. Og det jeg gjør er ikke pent.
Jeg baksnakker.
Og da mener jeg ikke skitsnakk om folk flest. Nei da. Jeg baksnakker gubben. Og baksnakking av foreldre er jo noe av det verste man kan gjøre med barn til stede. Jeg har hørt at dette er spesielt vanlig i skilsmissesituasjoner, men vi har jo ikke planer om å gå fra hverandre en gang.
De små bemerkningene mine er riktig nok ganske uskyldig ment, men helt unødvendige. Det er bare det at noen ganger blir jeg så oppgitt.
Kanskje er vi på vei ut døra, ungene og jeg. Også kommer vi ikke forbi stabelen av pappas sko med vogna. Så jeg må flytte alle parene inn i skohylla mens utålmodige barn hopper opp og ned eller sutrer i vogna. Da kan det komme noen ubetenksomme gloser:
“Jada unger, hvis bare pappa´n deres hadde begynt å bruke den skohylla her som alle oss andre, så hadde vi vært ute av døra for lengst!”
Eller hvis faren deres har laget middag og gått bananas med krydderet:
“Hvis bare pappa´n deres hadde husket at hele familien skulle spise denne kjøttdeigen, så hadde han kanskje ikke tatt så mye chili oppi at den ble for sterk for dere..”
Det var ikke før tidligere denne uka, at jeg fikk meg en liten aha-opplevelse. Det har seg nemlig sånn, at Peter er en ganske tålmodig fyr. Han finner seg i mye, men en ting jeg gjør som han virkelig irriterer seg over, er når jeg lar støvsugeren ligge framme dersom det fortsatt gjenstår litt arbeid.
Jeg har kanskje tatt en runde med støvsugeren, også gjenstår bare kjøkkenet. Så da legger jeg den fra meg midt på gulvet, sånn at jeg skal huske å ta resten så snart det lar seg gjøre. Peter snubler alltid i enten ledningen eller selve støvsugeren – og banner like høyt hver gang.
Og her en kveld hadde jeg gått løs på andre etasje, men måtte avslutte arbeidet da minstejenta våknet. Derfor lot jeg støvsugeren ligge, litt sånn dårlig plassert midt på gulvet mellom alle soverommene.
Den samme natten våknet treåringen og ropte på pappa. Peter stod opp for å hjelpe, og etter et par minutter hørte jeg dem på vei ut av guttungens soverom. Så lød et voldsomt spetakkel, deretter en liten gutt som begynte å gråte.
Helt riktig. Guttungen hadde snublet i støvsugeren i mørket.. Jeg lå i sengen og holdt pusten, mens jeg tenkte at nå, nå kommer det noen gloser fra far. Etter hvert som gråten roet seg ned, hørte jeg pappaens stemme forsiktig og trøstende:
“Huff, gikk det bra? Du snublet i støvsugeren, jeg tror vi flytter den bort hit, jeg. Sånn, her kan den stå, vet du. Det var bedre. Skal vi gå og se om vi finner et plaster?”
Jeg kjente rødmen i ansiktet. Det kom ingen “åååh dette er mammas skyld!“. Ingen “moren din må seriøst lære seg å rydde bort den støvsugeren..“. Ting som jeg garantert hadde klart å lire av meg i mørket med en gråtende sønn på skulderen..
Så da lå jeg der i sengen, da. Litt flau, men mest glad. For i blant er det bare så godt å kjenne at man har en god pappa til sine barn.
En sånn pappa som mammaer som meg har litt å lære av.
/ Nå har jeg slutta, jeg lover 🙂
* Følg Angrekona på Facebook *
Åååh så herlig innrømmelse.., der fikk jeg meg en tankevekker sjøl. Har og veldig lett for å slenge ut ett par unødvendige frasermed 4åring i hylende og skrikende positur, og vesleprinsessa hylende i vogna, eller i stua/badet/kjøkkenet/gangen…
På tide med en skjerpings her og!! Skal fra og med i dag slutte med sånt!😁😉
Kjenner meg igjen! Lett å bli ei passiv aggressiv kjerring når hormonene flyr og en ikke har sovet på en god stund. Og kanskje noen ganger ellers også. Det er en uting, og synes det er flott du innrømmer det og gjør noe med det før det går over til å bli mobbing. (mener ikke du er ei passiv aggressiv kjerring altså)
Det skrikes høyt om menn som slår kvinner, men lite hører vi om psykisk terror og kvinner som slår (klasker til) sine menn. Hurra for selvinnsikt og samvittighet på rett spor!
Du hadde vert nr 1 på blogglista hadde du blogget bittelitt oftere! Den morsomste, mest innholdsrike og beste bloggen!
Ooops,fikk meg en tankevekker der ja😬
Enig med hun over! Den beste bloggen(ved siden av mannen din sin)😊
Du skriver kjempebra, gøy og tankevekkende å lese! Jeg liker! 🙂
Hehe, det er bra å gi seg. Små gryter har også ører, som du har konkludert med, men de har også munn. Slik at sånne små slengbemerkninger kan komme far for øret, som da jeg var liten.
Jeg: Pappa, tørker du deg ikke etter å ha tissa?
Pappa: eh…
Jeg: Er det derfor mamma sier du ikke gjør noen ting ordentlig?