Bittelite forklaringsproblem

Her en dag satt treåringen min og jeg i sofaen og så på barne-TV, da den gamle animasjonsserien Pingu plutselig rullet over skjermen. Du vet, den irriterende pingvinen som lever på sydpolen i en iglo sammen med familien sin.

Episoden begynte så bra, det var en helt vanlig dag ved middagsbordet som kunne vært sakset ut fra vårt kjøkken. Mamma, pappa og Pingu i skjønn harmoni.

 

(skjermdump fra youtube)

 

Se på de da!“, sa jeg til treåringen, “Det er jo sånn vi også sitter og spiser middag det!

Sønnen min kikket nysgjerrig på skjermen, og på gjengen rundt bordet.

 

 

Og det der er jo sånn du tuller i blant, det”, fortsatte jeg, “Blåser bobler i glasset med sugerør!

 

 

Oioi, nå blir pappaen til Pingu sinna, for Pingu går fra bordet uten å ha spist opp grønnsakene sine! Da er det lov å bli litt morsk. For grønnsaker trenger vi, vet du.

Treåringen nikket alvorlig.

 

 

Pingu går og setter seg igjen, også spiser han grønnsakene sine. Det er helt supert, for grønnsaker er det beste kroppen vet! Og det er viktig hvis man vil bli stor og sterk.“, sa jeg mens jeg rufset guttungen i håret.

 

 

Oi, nå går Pingu fra bordet igjen. Kanskje han plutselig måtte på do. Kanskje han måtte tisse?”, lo jeg, “Ja, det skjer vet du. Og det er lov å gå fra bordet hvis man plutselig må veldig tisse. Selv om man egentlig sitter og spiser.

Men så..

 

 

Ehm.. Ja..” mumlet jeg, “Pingu ehm, Pingu han.. Pingu likte visst ikke.. Eh.. Nei altså.. Skal vi sette på no’ Fantorangen?

 

/ Thanks for nothing, Pingu..

* Følg Kona til på Facebook *

12 kommentarer

Siste innlegg