Ettårskontroll og blåbær i øret

Ja oisann, det der inni øret hennes, det er visst blåbær-rester, det“, hørte jeg min egen stemme si. Jeg satt hos legen på helsestasjonen i morges – med lillefrøkna på fanget, klare for ettårskontroll. “Og det hvite bak der”, fortsatte jeg litt småflau, “det er bare yoghurt..

Bare noen minutter tidligere hadde vi stresset oss ut døra hjemme. Hvorfor er det sånn, at uansett hvor god tid man beregner på å gjøre flokken klar for avreise, så kan du banne på at noe går skeis? I dag var det kaos da papsen skulle kjøre treåringen i barnehagen. Hvor var støvlene? Vantene? Og den blå utebuksa? Ble den kastet til vask i går..? Hvor var reservebuksa?

 

 

Og vips, så var den gode tida som forduftet. Og det har en tendens til å skje hver eneste gang vi skal noe. Utrolig nok rakk frøkna og jeg helsestasjonen – bare tre minutter forsinket.

Legen tok det ene øret til lillefrøkna i nærmere ettersyn:

– “Blåbær ja!”, humret hun, “Jeg trodde et øyeblikk det var størknet blod..

Jeg smålo nervøst, mens jeg lurte på hva legen måtte tenke.

For det er jo ikke til å stikke under en stol at det går litt sånn på halv tolv i blant. Med to små barn, så hender det at det koker både her og der. I blant har man kanskje flaks.. Når man snur seg rundt i siste sekund og får avverget en klemt finger. Eller får stoppet et høyt hopp med en stygg landing. Når kaffekoppen ikke var tom likevel, men man oppdager det i tide. Når man ikke har øyne nok, og det truer farer overalt.

Ting går kanskje litt på halv tolv – men når man kan komme hjem fra en legesjekk og det verste de fant var matrester i øret.. Da går det vel ikke så gæli likevel 🙂

 

/ Størknet blod du, liksom 🙂

* Følg Mammahjerte på Facebook *

    1. Takk og lov for våtservietter, sier jeg! Det har skjedd mer enn et par ganger at jeg har vasket veslejenten i full fart i heisen opp til helsestasjonen. Første barnet var alltid rent og pent da han var baby, men lillesøster derimot… Når det gjelder meg selv er det langt verre. I 9 av 10 tilfeller forlater jeg huset med gulp på skulderen eller grøtrester klint utover klærne. Men hvis det er det verste er man egentlig ganske gode foreldre. Jeg trøster meg med det 🙂 du og Peter ser ut til å gjøre en formidabel jobb med de skjønne barna deres!

    2. Veronika: Hahaha, godt å høre det er flere! Det verste er jo at jeg hadde våtserviettene lett tilgjengelig, men glemte helt å ta dem fram der jeg valset inn på helsestasjonen.. Så da ble det sånn, da 🙂 Men jeg liker uttrykket “førstemann skrubber man ren, andre mann vasker man ren og tredjemann tørker man bare litt støv av” 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg