Sangen gjør meg gal

Det er mye ved det å bli forelder man naturlig nok ikke kan se for seg på forhånd. Som hvor lang tid det kan ta å komme seg ut døra. Eller hvor ofte man kan bli syk i løpet av et barnehageår. Alle bekymringene, men selvfølgelig også all gleden. Jeg trodde for eksempel aldri jeg skulle bli en sånn mor som sa det var greit med “litt” hopping i sofaen. Eller som tillater kasting av ball innendørs, så lenge man kaster “veldig løst”.

Og verken mannen min eller jeg visste at barn kan få de rareste diller! Vi hadde aldri trodd at ting som går i loop kan få to småslitne foreldre til å gå på samtlige av husets vegger.

 

 

Det var kanskje optimistisk å tro at vi hadde nådd bunnpunktet da både gubben og jeg kunne replikkene til Masha og Mishka på rams. Den ene episoden der Mishka har vaskedag, ble seriøst spilt om igjen og om igjen i flere måneder i strekk. Det var faktisk en periode der, hvor Peter og jeg lurte på om vi kom til å overleve..

Men like fort som den store bjørnen og den lille jenta hadde kommet inn i livet vårt, så ble de plutselig borte. Treåringen vår hadde tydeligvis bestemt seg for å gå videre, og nå er det minst et halvt år siden vi har sett Masha.

Det var ikke før i helgen at jeg innså at vi har nådd vårt hittil kraftigste bunnpunkt. Da jeg våknet for fjerde gang midt på natten, med ordene “Haha! Hihi! Hoho!” surrende rundt inni hodet mitt.

 

Guttungen vår har nemlig tatt kontroll over Spotify. Når vi er ute og kjører bil, sitter han i baksetet og kobler musikken opp på anlegget. Når vi står på kjøkkenet og lager mat med Spotify på høyttaleren, kommer det en liten barnefinger som scroller i vei til den finner en bestemt sang. Når vi leker butikk i stua, spør han om vi ikke kan ha på litt musikk i bakgrunnen. “Neida, bare sitt her imens, jeg ordner det”, sier han før han løper for å hente iPaden. Der Spotify selvsagt ligger klar.

Og valget av sang, er rimelig spesielt. Jeg tror nemlig ikke han liker låta særlig godt selv heller, for han smiler lurt hver gang han hører Peter og meg sukke høylytt når orkesteret drar i gang og den smånasale stemmen til vokalisten runger ut i rommet..

Vi snakker nemlig om en sang som kom ut i 1972. Av en kjent og kjær barnestjerne ved navn Anita Hegerland. Ikke spør meg hvordan sønnen vår har funnet denne låta, men han har i alle fall bestemt seg for at den er verdt noen tusen gjennomlyttinger i uka..

Hvis du ikke har hørt den før, så må du nesten gi den et par sekunder. Vær så snill. For min skyld..

 

 

Dette er riktignok den svenske versjonen, men den er jo minst like enerverende. Ikke et vondt ord om Anita Hegerland, altså. Flott dame, og sikkert en vanvittig flink barnestjerne på 70-tallet.. Men når du våkner gjentatte ganger i løpet av natta med denne nasale stemmen i hodet:

– “.. ja ta med broren din og søster’n din, ja alle kan bli med deg og jeg skal vise vei..”

– “Haha! Hoho! Hihi!”

– “.. snart er vi deeeeeeeeeeeeeer!

– “Han er så raaaaaaaaaaar!

– “Vi må gå hjeeeeeeeeem!”

– “Men hva gjør deeeeeeeeet!”

… da skal jeg love deg at det er noe inn i hampesvarten fristende å bare rive av seg begge ørene.

 

/ Let it go 🙂

*** Følg Lurifix-kona på Facebook ***

25 kommentarer
    1. diddin93: Haha, hører definitivt likheten ja! Må innrømme at jeg likte sangen i starten jeg også, men etter 2567 lyttinger har den endret karakter.. 😉

    2. Vi har dyrene i Afrika konstant her, når han våkner midt på natten og ikke får sove da er det: mamma, dyje aflika. Og når den en hørt på skal vi høre hjulene på bussen, de går i loop hele tiden, kjenner at jeg begynner å bli gal.

    3. Har ikke barn selv, men jobber i barnehage.
      Du vet du har hørt en sang nok ganger når du automatisk sitter og synger på den for deg selv.
      Denne sangen var forøvrig min favorittsang da jeg var liten, til min mors store glede, da hun hørte den da hun var liten.
      Jeg for min del har hatt mer enn nok av Let it go. Når først de største barna på jogg var ferdig med den, begynte disse småttisene også. Det var forsåvidt kun “let it gooooo” inne på småbarnsavdelingen, mens de store tross alt varierte litt mer med setningene 😉

    4. Åååååååhhhhhhh. jeg hadde ALLE platene til Anita i “gamla dager” og denne va en av mine favoritter.
      Atig 👍😂👏👏👏
      Kos deg med musikken du 🙉

    5. Haha! 🙂 Hos oss gikk ylvis sin “the fox” på repeat hver eneste kjøretur leeeenge… Første tannlegetime nektet gutten min å åpne munnen. Først da jeg lokket med youtube og the fox på mobilen gapte han himmelhøyt 😛
      Nå er det david guetta/sia sin “she wolf” som gjelder. For alle penga. Må være noe med de der dyra… 😛

    6. Godt å lese om en annen treåring med noe spesiell musikksmak. Her går det i “hei Reidar” av Vassendgutane, toppet seg litt da 3 åringen forlangte å få den som nattasang over telefonen fra mamma som var på jobb. KLEINT!!!!

    7. Ååå denne husker jeg fra jeg var liten, gikk på repeat i bilen 🙂 Var mamma som introduserte meg for den da, hadde vært hennes favoritt da hun var liten 🙂
      Heldigvis går det i Sabeltann her i huset, og det eeeelsker jeg og blir aldri lei 😂

    8. Ganske gøy å tenke på hva Anita, eller familien, tjener på at denne blir spilt 3000 ganger av dere. 🙂

    9. Oh noooo, jeg fikk den tyrolerhatten på hjernen jeg nå. Den gikk på repeat her for noen år siden. 😑

    10. Når jeg var liten for en 15 år siden ca hadde jeg “Anitas beste barnesanger” på CD og der var den sangen her, haha. Utrolig nok skjønte jeg at det var den du siktet til når jeg leste “haha, hihi, hoho”. Kan forstå i dag at sangen er irriterende, men når jeg var liten var jeg skikkelig glad i den. Er forøvrig nok av irriterende låter på den CD’en der, innser jeg når jeg nå søkte den opp på spotify for å høre. Du skal være glad sønnen din ikke er hekta på “albertino”. Den må være den verste av dem alle, haha!

    11. Etter at jeg leste dette innlegget da du la det ut, har jeg gått og sunget HAHA HOHO HIHI i hodet. Og nå har jeg jammen meg greid og få datteren min på 2 år hektet på den!!
      Skal høre den 5-6 ganger på rappen 🙈

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg