Innimellom koker det, og som småbarnsmamma skal det ikke mye til før man plutselig sliter med å holde hodet over vannet. Alle vet jo at det å ha barn gjør ting fryktelig uforutsigbart, men jeg blir stadig overrasket over hvor lite som skal til før man føler at alt raser sammen. Et stort underskudd på søvn i noen dager, og jeg føler meg som en dass. Ja, jeg ser i grunnen ut som en også.

Hele forrige uke var guttungen syk, det var høy feber og snørr og hosting om hverandre. Det ble mange urolige netter, og det kan man se ganske tydelig på både gubben og meg. Når det koker som verst, tar en seg i å tenke at det var ergerlig at man ikke satte litt mer pris på å ha friske barn!

For det som er ekstra fint med å ha flere barn, er jo at når den ene endelig begynner å bli friskmeldt, så slår smitten ut i full blomst hos barn nummer to. Så i hele går kveld lå jeg inne i mørket hos den febersyke lillesnuppa, mens minuttene seilte av sted. Jeg var stresset fordi jeg skulle skrevet blogginnlegg, svart på mailer, og ikke minst spilt inn ny Podcast-episode sammen med Peter som satt og ventet på meg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men så innså jeg at det jo faktisk bare var ett riktig sted å være i går. Inne i mørket hos den lille sjuklingen. Høre på den surklete pusten, kjenne på den varme pannen. Hviske “Mamma er her”, hver gang hun begynte å famle rundt. Kjenne på den gode følelsen av å se henne falle til ro og sovne på nytt, i armene mine.

Så får Podcasten heller vente litt til.

For nå må jeg bare være mamma <3

/ God bedring, lille venn

* Følg Mammahjerte på Facebook *