Spør du meg, så er det ikke lett å vite hvor dårlige mannfolka egentlig føler seg når de blir syke. Her i huset klages det i alle fall like mye uansett om nesa bare er litt tett, eller de gangene influensaen virkelig herjer.
Som jeg skrev tidligere i uka har vi fått sykdom i hus. Jeg trodde faktisk det var på sitt verste da jeg skalv og hutret mens feberen herjet i kroppen, men så skjedde altså det som absolutt ikke måtte skje. Gubben ble smittet.
Å herrejemini. Det begynte i det små. Litt forsiktig uffing:
“Off..” “Ahh..” “Åååh..” “Sukk..” “Stønn..“
Med andre ord akkurat som det pleier når han føler seg litt småpjusk. Så eskalerte det gradvis:
– “Vi kan umulig ha samme virus, Christina! For jeg føler meg dårlig, liksom! Seriøst dårlig!“
Heller ikke dette er spesielt unormalt, og jeg må innrømme at medfølelsen ikke stakk spesielt dypt fra min side. Det var jo som vanlig helt umulig å vite hvor syk han egentlig var! I tillegg hadde jeg gjennom hele uka måttet minne ham på at jeg følte meg skikkelig dårlig, og derfor tenkte jeg i mitt stille sinn at dersom han ikke tok hensyn til meg, så skulle jaggu ikke jeg ta hensyn til ham, heller..
Det var ikke før i går at jeg innså hvor dårlig stelt det faktisk stod til med min kjære mann. Vi hadde surret rundt hele dagen i hver vår sykdomsboble, vi hadde byttet på å passe på barna mens timene sneglet seg av sted. Det eneste vi tenkte på var å få tatt kvelden tidlig, vi skulle sove av oss denne møkka.
– “Skal jeg begynne på middagen?“, spurte jeg da klokka nærmet seg fire.
– “Middag?“, sukket mannen, “Nei, jeg tror faktisk ikke jeg orker å spise middag i dag.“
– “Hæ?“, svarte jeg overrasket, “vi må vel ha middag?“
– “Nei ikke for min del.. Jeg orker ikke tenke på mat engang.“
På dette tidspunktet begynte jeg faktisk å stusse bittelitt. For er det noe mannen min aldri takker nei til, så er det mat. Han er konstant sulten. Jeg åpnet kjøleskapet og stirret rett inn i en pakke med fiskekaker.. “Aha“, tenkte jeg, “han tror vi skal ha fisk til middag! Det forklarer den dårlige matlysten..” Men det min kjære hadde glemt, var jo at jeg hadde kjøpt inn til taco. Gubbens desiderte yndlingsrett!
– “Men kjærsten min!“, ropte jeg entusiastisk, “Vi skal jo ha taco! Tjohooo!“
– “Taco..?“, pep det fra stua.
Jeg måtte fnise for meg selv. For det var da jeg innså det. Den ultimate sykdomstesten er såklart å friste med yndlingsretten! Det ble stille noen sekunder før han fortsatte:
– “Vet du hva.. Jeg orker faktisk ikke å spise middag i dag..“
/ Nei til taco? Okei, han er faktisk syk..
* Følg Bli-frisk-kona på Facebook *