Nattis

Lenge har jeg undret meg over kroppens finurlige måte å takle underskudd på søvn. For er man noen gang uthvilt som småbarnsforelder..? Jeg har i alle fall ikke sovet en hel natt på fire år.

 

Photo of a sick teddy bear with a blue bandage in bed

Likevel turer kroppen videre. Den kommer seg opp om morgenen, finner veien til kaffetrakteren. Den subber tilbake til badet og skifter en bleie, mens dagens første herlige smil knirker ansiktsmimikken i gang. Den sørger for at en storebror hopper ut av pysjen og inn i vinterens faste ull-uniform. Så sparker frokosten i gang maskineriet, og søvnen seiler forsiktig avsted. Men man rekker å tenke tanken:

I kveld, i kveld det bli tidlig.

For det gjelder å tilpasse seg, for nettene betyr ikke lenger bare søvn.

Mammahjertet våkner av den minste lyd. I blant er det hunden som snorker, andre ganger er det en bildør som lukkes. Men mammahjertet er innstilt på at dyp søvn, det får komme senere. Nå er det viktigere ting som gjelder.

Og kanskje har man en baby som trenger påfyll. Kanskje har man et barn som sover urolig – og som trives best i midten, mellom mamma og pappa. Kanskje er det sykdom i hus, og man tenker at søvn, det får man ta igjen senere.

Som oftest er søvnbehovet glemt når kvelden nærmer seg. Når barna er i seng og freden senker seg, så får man tid til å gjøre alt man ikke rakk i løpet av dagen. De timene går så ufattelig fort. Vips så er det natten, man stuper i seng, og neste morgen er det på’n igjen.

Og slik kan man ture på og overstyre kroppens rop om søvn og hvile, dag etter dag etter dag. Men før eller siden kommer det en dag da det bare sier stopp. Når barna er i seng og freden senker seg, når man åpner mac’en og oppdager at øynene svir og bokstavene går i kryss. Da er det bare én ting å gjøre, for det eneste man klarer å tenke er:

I kveld, i kveld det bli tidlig.

 

/ God natt, alle trøttiser 🙂

* Følg Snorkekona på Facebook *

12 kommentarer
    1. Det er rett og slett bare et mirakel! Håper virkelig jeg blir bedre enn jeg er nå, for når jeg er trøtt nå, så sovner jeg uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør. Og jeg våkner ikke en gang om det lander et helikopter utenfor :p

    2. Jeg elsker at innleggene dine er tydelig gjennomtenkte. Det er en rød tråd gjennom innleggene og tittelen er aldri misvisende. Dette er mangelvare i bloggverden, hvor de fleste nå fokuserer på bilder og eget utseende. Din blogg kan faktisk LESES og jeg elsker det! I tillegg er du morsom, uhøytidelig og jordnær. Nå som jeg nettopp er blitt mor selv synes jeg det er flott å kunne kjenne seg igjen i noe av det du skriver og i tillegg få litt innsikt i hvordan det kan komme til å bli. Dessuten blir jeg så glad av å lese bloggen din, ikke bare fordi jeg synes innholdet i innleggene dine er bra, men fordi jeg kan merke at du liker å skrive i tillegg til å være dyktig. Jeg blir rett og slett glad av kvaliteten på tekstene dine. Veldig mange bloggere sier: jeg har alltid likt å skrive…MEN SÅ ER DE ELENDIGE TIL Å SKRIVE og tekstene mangler innhold. Jeg kan faktisk bli irritert av mindre. Jeg kommenterer ytterst sjeldent på blogger, men så slo det meg: flinke folk fortjener ros. Tusen takk til deg for en godt skrevet blogg!

    3. Hei!Takk for at du deler og skriver om innhold man kan kjenne seg igjen i!Enkelte netter og dager er jeg så trøtt at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal komme meg gjennom dagen.Det er en fryd å være mamma,men jammen blir man sliten av det også.Men plutselig….plutselig sover de natta igjennom. Og den natta kommer jo på et tidspunkt.Hilsen glederseg.no

    4. Tenk 25 år for min del, og jeg har enda ikke glemt den følelsen 😅 Viktig å ta en dag / natt av gangen 😱👍

    5. Hanne: Kjære deg! Tenk å være meg, som fikk våkne opp til disse fine ordene i morges. Tusen takk! Det varmet skikkelig! Jeg føler meg i tillegg beæret når sånne som deg som ikke pleier å kommentere, legger igjen noen ord. Det betyr mye for meg 🙂
      Tusen takk for at du følger bloggen min og setter pris på det jeg skriver. God ny uke til deg – og takk for at du lagde en god start på min 🙂

    6. Hilde: Du er altså ikke alene om dette, som du skjønner 🙂 Men som du sier, plutselig en dag er denne tida forbi – og da sitter vi og lurer på hvor tiden ble av. Som mannen og jeg pleier å si; “Alt går over”. Og det gjør det jo! Nye ting hele tida – og godt er det 🙂

    7. Hei. Jeg ble så glad i Gjesterommet, men episodene kommer så uregelmessig ar det ikke går an å forholde seg til podcasten i det hele tatt. Er egentlig ganske skuffet over hele greia, da jeg en periode sjekket annenhver dag om det hadde kommet ny episode, men den aldri kom. Kan dere ikke bestemme dere for noe fast, fortelle om det på bloggene, også holde dere til det? Om det er én gang i uka eller én gang i mnd som er oppnåelig for dere må dere selv finne ut av, men dere (og spesielt Peter) må jo forstå hvor viktig den der “glede-seg-perioden” er av hele konseptet er.
      Jeg vet dere har vært mye syk/hatt syke barn, og det kan dere selvsagt ikke styre, men jeg syntes likevel at det blir litt tynt å ikke komme med noe av den grunn. Jeg håper dere finner dere en plan som fungerer uavhengig av sykdom! En mulighet er jo feks å spile inn to-tre podcaster når man først er frisk, slik at dere alltid har den neste tilgjengelig i tilfelle noe uforutsett dukker opp. Slik som med husleia når man leier liksom, heheh, å alltid være minst en mnd foran.
      Beklager for lang og kjip melding her, men tenkte jeg burde si i fra. Ellers vil jeg sende en stor klem til dere begge, for bloggene deres; de virkelig digger jeg!!

    8. helene: Åå kjære deg, så koselig at du har blitt så glad i podcasten vår, da! Men du har selvfølgelig helt rett i at det har blitt veldig uoversiktelig med tanke på når det kommer nye episoder. Vi legger oss såklart langflate! Det var en grunn til at vi aldri gikk ut med hvor hyppig nye episoder skulle legges ut, av den enkle årsak som du her poengterer.. Vi må rett og slett ta det veldig på sparket.
      Det største problemet med innspilling er at vi må gjøre det på kveldstid, og det har fungert veldig dårlig den siste måneden. Men du skal vite at vi prøver å få det til hver uke, vi har faktisk tre påbegynte episoder som av ulike årsaker har gått i vasken. Kort fortalt er det mye som må klaffe for at en sending skal bli sånn rimelig ålreit.. Men vi gir ikke opp så lett, og håper selvsagt å være på lufta igjen veldig, veldig snart!
      Hvis du hadde lagt igjen mailadressen din, kunne jeg sendt deg en mail når neste episode er ute, så hadde du sluppet å lure unødvendig 🙂

    9. Jeg har aldri vært “plaget” med nattevåk, men nå innser jeg at frem til eldstemann var ferdig på ungdomsskolen (!) så våknet jeg meget lett om natten – var en av ungene oppe på do, jeg våknet! Skulle en av dem opp og drikke noe? Mor våknet. Nå er han så stor at jeg legger meg først – og jeg har oppdaget at jeg ikke aner når han legger seg, da steinsover jeg og hører ikke en lyd. :o) Men det tok altså 15-16 år…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg