Jeg har jo for lengst innsett at det går litt tregere på bloggfronten enn ønskelig, så lenge jeg er hjemme i mammaperm. Men i går gikk hele søndagsinnlegget mitt i vasken, og jeg kan jo ikke annet enn å le heller – for selv om jeg var superklar for å blogge, så blir det som det blir med småtroll i hus.

Både gubben og jeg var veldig blogg-stresset, for begge skulle ha ut innlegg. Siden Peter blogger på fulltid og jeg på mikrotid, er det selvsagt hans blogg som må prioriteres. Vi pleier å løse det ganske greit størsteparten av tiden, men i helgene er det naturlig nok mye annet som må gå foran.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

.. som for eksempel Smoothie-lunsj og playdate 🙂

Men i går kveld fikk jeg altså aldri ut noe innlegg. Først tok det tid før fireåringen sovnet. Så skulle Peter og jeg få i oss litt restemiddag fra dagen før, og klokka var langt på kveld da jeg endelig fant fram mac’en. Akkurat i det jeg deiset ned i sofaen og skulle til å skru på maskinen, hørte jeg grynting fra babycallen til lillesnuppa. Hun har riktignok aldri vært noen sovebaby, men nå om dagen er det sannsynligvis jeksler på gang i tillegg.

Det tok litt tid før hun roet seg og sovnet igjen, og da jeg endelig var klar for å sette meg i sofaen, burde søndagsinnlegget mitt for lengst vært ferdig skrevet og postet på bloggen. Og jeg hadde enda ikke begynt..

Plutselig kom jeg på at jeg hadde glemt å gi hunden medisiner etter kveldsmaten, for han har fått betennelse i den ene poten sin og går på antibiotika. Mens jeg stod og fulgte med på at den lille tabletten ble svelget og ikke spyttet ut igjen – hørte jeg små tassende skritt i etasjen over meg. Så jeg løp opp trappen og fulgte den lille, halvtsovende fireåringen til doen – før jeg fikk ham tilbake i sengen og pakket dyna godt rundt ham igjen.

Da jeg endelig var på plass i sofakroken på ny, kikket jeg på klokka og innså at jeg hadde ekstremt dårlig tid. Enda hadde jeg ikke åpnet mac’en, teksten var fortsatt bare en idé inni hodet mitt, og ikke hadde jeg bilder klare. Men jeg tok meg sammen, og bestemte meg for å gi det et siste forsøk. Full konsentrasjon og effektivitet.

Jeg åpnet mac’en, og i løpet av et halvt sekund innså jeg at løpet var kjørt. For mot meg lyste youtube, og mye tydet på at 4-åringen hadde vært inne og snoket tidligere på dagen.. I hvert fall basert på siste søkeord og videoen som automatisk rullet i gang… 🙂

/ Så da tok jeg kvelden 🙂

* Følg Mamma-kona på Facebook *