Den rare smellen

Hvert år går Peter og jeg på den samme rare smellen. Etter en lang og seig vinter, hvor vi bestandig mister trua på at det noensinne kommer til å bli vår igjen, starter det så smått når vi stiller klokka. Dagene blir bittelitt lengre, lyset strekker seg mer og mer utover kvelden – og morgenene blir lettere å takle.

Men så kommer den første helgen med snille temperaturer, solgløtt, friske unger og ingen planer. Da spretter vi ut av huset som tullinger, og denne helgen har vi altså fått unnagjort “smellen”.. Vi snakker årets sikreste vårtegn for familien Klonk, nemlig vårsjokket!

 

 

For på et eller annet merkelig vis, har “vårsjokket” blitt en koselig tradisjon for oss. Det er den samme greia hvert år, etter den første skikkelige langturen med vogn, niste, solsteik og vårkos.. Vi kjenner det ikke mens vi er ute, for da er det bare glede og god stemning, men så fort vi kommer inn døra, føles det som å komme hjem etter et langt nachspiel!

Vi er like slitne i hodet som vi er i resten av kroppen, og først lurer vi bestandig på hva i alle dager det er som er på ferde. Jeg begynner å google mystiske sykdommer, og Peter sier jeg må roe meg ned. Og så ser vi på hverandre før vi bryter ut i latter, idet vi kommer på at det bare er den tida på året igjen.

Så nå kan våren bare komme – vi er i alle fall klare! Smellen er unnagjort for i år, og vi går den aller beste tiden i møte 🙂

 

/ Hurra, det er vår!

* Følg Vårsjokk-kona på Facebook *

6 kommentarer
    1. Haha, den smellen kom her også i dag. Sa nettopp at jeg tror vi gikk på Galdhøpiggen sånn som kroppen verker og ansiktet brenner

    2. Haha, her går vi også på en årlig smell på denne tiden! Den er “LOL! Naive finnmarkinger, dere trodde det ble vår nå?! In your face! Her kommer det snø igjen!” Passet perfekt idag siden jeg hadde vasket dyner og hengt ut til tørk i den milde vårstemninga som var. Og da jeg skulle ta de inn igjen var de søkkvåte på grunn av snøhelv***. Jeeei!

    3. Fekk meg ein støkk idag eg og! Lurte på kva som var gale med meg! Hadde vert ute på tur med kjærasten og foreldrene mine. Når eg då kom heim, hadde eg ingen krefter og kjempe sliten! Sovna i senga sjølv om sola sto midt på himmelen. Brukte laang tid på å komma meg opp av senga! Hehe god vår til deg og dine 🙂

    4. Så det er! Lå som noen slakt her vi også. Skjønte det hadde med sola å gjøre, jeg blir sånn hele året, men de resterende individene i husholdningen er vesentlig mer hardføre enn meg.

    5. Hehe…
      Den herligaste “smellen” man kan gå på, itte nåken månader i eksil i eget hus, nærmast..
      Den dagen man går ut på tur med ungane på våren, uten å gå heilt i fistel fordi ei lua på mystiskt vis har forlatt åstedet…
      Den dagen kor humøret bare boble over av positive fortegn uten ende, og alt bare e ei endeløs rekka av kos, nytelse og kjekke opplevelsar….
      Den dagen, når man komme heim igjen itte endt ekspedisjon, og gjerna ikkje må vaska halva huset, fordi ein hær med ungar har vassa inn og overalt, med sørpete sko, våte klær og skitne hender..
      Og når kvelden komme, den dagen…
      Då bare parkere man i sofaen, se du så fint beskrive. Å lure på ka tog se traff en midt i fleisen, denna dagen..
      Også e det bare…
      Den dagen, når vår”smellen” slår inn for fullt…
      Herlig…
      Mvh Frode.. ;-D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg