Prolapslørdag

Det aller beste med at det er helg hos familien Klonk, er de lange frokostene og det rolige tempoet. Eller altså, tempoet er jo på topp uansett om det er hverdag eller helg, men i hodet til Peter og meg er det i alle fall mindre stress og plenty med tid til å drikke kaffe.

 


Det er helg <3 (Skjermbilde fra Bloggerne, TV2 Livsstil)

 

Men ikke i går.

I løpet av natten hadde nemlig ryggen til Peter slått seg vrang. Sånn skikkelig krise-vrang, av typen “Hva-gjør-jeg”, “Jeg-får-ikke-puste”, “Herregud-hjelp-meg”, “Dette-kommer-jeg-seriøst-ikke-til-å-overleve”-vrang. Han kaldsvettet bare han rørte på seg, og jeg sa at vi fikk dra på legevakten sporenstreks. Det var første gang jeg hadde sett ham med smerter i ryggen, og jeg ble selvfølgelig veldig bekymret.

Men Peter ville våkne skikkelig først, så jeg fant fram et par smertestillende til ham – og plasserte ham og ungene i sofaen sånn at jeg kunne smelle sammen frokost.

Men etter noen minutter oppdaget jeg at det var enda en ting som ikke var som det skulle.

Hvor var Teo? Husets firbente godgutt som hver morgen tasser rundt på kjøkkenet med halen i konstant logremodus. Jeg så ham ikke, men fant ham på teppet sitt i gangen. Han logret da jeg satte meg ned ved siden av ham, men jeg forstod kjapt at han ikke var i form. Jeg tenkte at jeg fikk sjekke om han hadde matlyst, og ble glad da han fulgte etter meg ut på kjøkkenet. Han spiste maten sin, og drakk godt med vann. Hmm..

Jeg lagde ferdig fire frokost-tallerkener, og serverte tre av dem til den stakkars mannen min og de to trollungene som satt i stua. Jeg plasserte min tallerken på kjøkkenbenken, og bestemte meg for å lufte Teo før jeg spiste. Han var heldigvis klar for tur, og stod ved døra og logret mens jeg kledde på meg.

Men ute på veien gikk det tregt. Hvorfor gikk han så rart? Det var bare to uker siden vi var hos dyrlegen sist, da med betennelse i den ene poten. Kunne det være den som fortsatt plaget ham – selv om den var fin igjen for lengst?

Jeg bestemte meg for å ringe dyrlegen. Jeg forklarte hvorfor jeg var bekymret, og ble superlettet da de spurte om jeg kunne kaste meg rundt og møte til en time om bare 30 minutter. Men hva skulle jeg gjøre med Peter som ventet hjemme, og som nesten ikke fikk puste på grunn av smertene i ryggen?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

– “Jeg må til dyrlegen med Teo“, ropte jeg på vei inn døra, “Hva i huleste gjør vi nå – skal jeg kjøre deg til legevakta først?

Peter dro litt på det:

– “Hmm.. Ta dyrlegen først. Forresten, la oss dra alle mann. Kanskje det går greit for ryggen min å sitte i bil.

Jeg syns det hørtes ut som en dårlig idé, men jeg så på Peter at han hadde bestemt seg. En titt på klokka viste at vi hadde sykt dårlig tid dersom vi skulle rekke å pakke en hel familie ut i bilen i løpet av få minutter. Av erfaring skal alle på do, minst én bleie må skiftes, noen slår seg vrange, og jakker og sko befinner seg langt unna der det ble lagt sist.

Spør ikke meg hvordan vi fikk det til, men for første gang i historien gikk alt som smurt, og plutselig var alle på plass i bilen. Peter hadde riktignok glemt mobilen sin i laderen på kjøkkenbenken, og jeg hadde enda ikke spist frokost, men det viktigste var tross alt at de andre hadde fått i seg mat. Peter holdt pusten nesten hele veien, fordi han fant ut at det gjorde mindre vondt i ryggen så lenge lungene var fylt med luft. Jeg tok meg en tyggis for å døyve sulten, og i baksetet var det utrolig nok stille – det var som om de to små trollene merket at stemningen var anspent.

På slaget 11.00 rullet bilen opp foran inngangen til dyrlegen. Jeg kan fortsatt ikke forstå hvordan vi rakk det.. Og siden Peter hadde glemt telefonen sin hjemme, ble vi enige om at han skulle kjøre rundt med barna i bilen imens – og møte Teo og meg på parkeringsplassen kl 11.30.

Men.. Det skulle selvfølgelig vise seg at dyrlegen lå langt bak skjema. Så da det endelig ble vår tur, var klokka langt over 11.30 – og uten mobil hadde jeg jo ingen mulighet til å få sagt fra om forsinkelsen. Bare tanken på den stressede pappaen bak rattet med enorme ryggsmerter, gjorde meg helt svimmel!

Men alt dette ble fort glemt da dyrlegen entret rommet og på få sekunder diagnostiserte den klynkende lille hunden med prolaps i ryggen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Har prolaps – men logrer for det <3

 

Stakkars lille Teo! Ikke rart han hadde vanskeligheter med å gå.. Og for et merkelig sammentreff – både hunden og mannen, atpåtil på samme dag?!

Vi forlot lokalet en stund senere med lommene fulle av sterke smertestillende. Jeg var helt fortumlet da jeg kom ut på parkeringsplassen, men fant ingen ventende bil. Jeg ble stående rett opp og ned, rimelig fortvilet mens jeg så for meg to hylende unger i baksetet og en far som var i ferd med å besvime i forsetet på grunn av de grusomme smertene. Vi ble bare nødt til å komme oss videre til neste legevakt.

Så hørte jeg en lyd. Lyden av to kjente barnestemmer, og de kom fra rundt hjørnet et sted. Jeg gikk mot stemmene, og synet som møtte meg rundt svingen var så veldig uventet..

For på en liten gressplen, løp mine to barn rundt og jaget hverandre mens de hvinte av fryd. Ved siden av dem stod faren og hoppet og spratt som en tulling.

– “Peter!”, ropte jeg forskrekket, “Hva skjer..? Ryggen din??”

– “Hæ?”

Peter så ut som et spørsmålstegn.

– “Du kan gå..?“, fortsatte jeg, “Hva skjedde med ryggen din?

– “Åja, den ja. Nei vetta faen hva som skjedde. Tror de smertestillende pillene begynte å virke litt. Jeg er fin igjen nå! Hvordan gikk det med Teo?”

 

/ Mannfolk.

* Følg Oppgitt-kona på Facebook *

17 kommentarer
    1. Huff for et stress:). Stakkars mannfolkene dine da, litt av et sammentreff:). Bra mannen din ble bedre og masse god bedring til din firbente:). Kos dere resten av helgen:):)

    2. Har en hund på 42 kg som fikk prolaps i høst og vi trodde han skulle dø. Hadde i tillegg en nyfødt baby på bare 1 mnd også, så faren min fikk heldigvis vært med til dyrlegen. Måtte bære han, han hadde feber og klarte hverken å stå på beina eller holde øya oppe. Når en golden ikke vil ha pølse så er det ille. Men han fikk en sprøyte hos dyrlegen og masse piller og ble helt fin igjen 🙂 fælt når det skjer sånn…

    3. Stakkars Teo. Men godt han har en matmor som passer på han. 🙂
      Peter må jo ha hatt sympati smerter for Teo.:)

    4. Har faktisk hørt at dyr kan ha samme plager som eieren,og bli bra når eier blir bra☺Men ikke hørt om omvendt tilfelle,så dette var jo litt “moro”at var tilfelle☺

    5. Silje: Off, for en skrekkhistorie! Virkelig pyton når de blir dårlige, er jo ikke så lett å forstå hva som er problemet. Glad din pølse-goldengutt ble fin igjen, hurra for flinke dyrleger! <3

    6. Den lille Pandaen c:: Ikke moro når de firbeinte er nede for telling <3 Takk og lov for medisiner som døyver smertene! (Og at far er på beina igjen såklart 😉 )

    7. HAHAHA! Dauer! Må si du er tålmodig, kvinne. Ikke bare tok du mannens smerter på alvor (jeg hadde ikke gjort det, lol, mannen min tåler ingenting), du hadde ikke engang spist frokost! Jeg blir et monster da.
      Mannen min har den laveste smerteterskelen i verden. Så så lenge han klager, er det ingen grunn til bekymring. Hvis han derimot tier helt stille, ja, DA blir jeg svett. DA er det alvor, da.

    8. Herlighet, for en dag! 😮 Det skal sies at jeg utvilsomt hadde satt hunden først jeg også, haha. Godt at det hele endte fint i hvert fall, håper at både voffs og mann (og resten av familien, forøvrig) holder seg friske og raske fremover =)

    9. Så en dokumentar en gang om en jente som fikk vondt på steder i kroppen der andre hadde vondt om de var syk, kanskje Peter har en sjette sans?;) skal sies at jenta også gikk på do å bæsjet bort vondten til de syke, så ble de frisk 😂 hahaha.. Du får be Peter prøve 🙈 stakkars lille Teo! God bedring til han ❤️

    10. Kjære familien Klonk. Dette er første gang jeg kommenterer!
      Jeg digger dere og jeg ler meg ihjel av innleggene deres:D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg