Kjære Pappa

Dette er til deg. Jeg vet du ikke ønsker oppmerksomhet, men siden jeg ikke fikk lov til å sette inn bilde av deg i lokalavisa, tenkte jeg å skrive et lite innlegg til deg isteden 😉

For det er faktisk ikke hver dag man fyller seksti år, og siden du gjør det i dag – har jeg selvfølgelig lyst til å si noen ord!

 


Muttern og fattern en gang på 70-tallet. Helt utrolig at det ble knipset et bilde “den ene gangen” du prøvde å røyke..?!

 

For noen ord syns jeg du fortjener, det kan jo ikke ha vært enkelt for deg å være eneste hane i flokken i alle år. Du, muttern, lillesøster og jeg. Også den feite katten jeg maste om å få hver dag i hele 1990 og -91. Jeg fikk den til slutt, men det må jo ha vært ekstra kjipt for deg, siden du hater katter.

Men aller først må jeg få takke deg, for det er helt og holdent din skyld at jeg har orden på økonomien. For det er du som har lært meg at man sparer først, og kjøper etterpå. Om det så vil ta to år å få seg en egen Nintendo-maskin, så er det den tiden det tar. Det er forskjell på å være gjerrig, og å være fornuftig. Og jeg ser jo nå i ettertid hvorfor du for eksempel lagde en regel om at det var lov å ta maks fire tørk med dopapir av gangen. Jeg trodde du bare var kjip, men jeg burde jo skjønt at du også visste at dine to døtre pleide å se hvor mye dopapir vi kunne fylle doen med – før vi måtte trekke ned mer enn én gang for å få alt til å forsvinne.

 


Dine to små luringer i 1989 🙂

 

Jeg husker den kvelden mamma skulle på et møte, og jeg hadde omgangssyken. Jeg visste at du ikke taklet sånne ting så bra, og mamma hadde satt klar en bøtte til meg ved siden av senga. Men da jeg plutselig ble kvalm, fikk jeg det for meg at jeg skulle rekke å løpe på do. Jeg rakk det jo selvfølgelig ikke, og begynte å gråte. Du trøstet meg og sa det gikk helt fint. Jeg husker du vasket gulvet mens du pratet i nesa. Etterpå satte du deg på sengekanten og kilte meg under føttene, og det var det beste jeg visste.

Da jeg var 12 år gammel, tok du oss med på bilferie til Lofoten. Jeg vet jeg klaget mye i baksetet på den turen, fordi det var så langt og fordi jeg ble så lei av å kjøre bil. Men den turen husker jeg enda. Selv om jeg bare var 12 år, ble jeg slått i bakken av den fine naturen i “Å”. Så fine minner har jeg, at jeg en dag skal tilbake.

Så husker jeg den dagen Farfar døde. Det kom som et sjokk på oss alle sammen, han skulle bare på sykehuset for behandling for feilmedisinering. Fastlegen hans hadde glemt å følge opp med blodprøver, og da Farfar endelig kom på sykehuset – stoppet hjertet hans. Jeg var utrøstelig, og det betydde så mye for meg at du kom ned på rommet mitt og satte deg i en stol og pratet med meg. Vi gråt begge to, og det var så fint for meg å se at du også kunne vise følelser.

Men jeg må innrømme at det var litt flaut den gangen på videregående, da jeg i fullt alvor forklarte klassen min at vi ikke hadde parabol fordi naboens lille bjørketre stod i veien. Det hadde jo du forklart meg, at paraboler måtte ha helt fri sikt for å kunne motta signaler. Du var sikkert dritlei maset mitt om at jeg ville ha like mange tv-kanaler som vennene mine, dessuten visste du jo at naboen aldri kom til å gå med på å felle det treet. Jeg husker du slet med å holde deg alvorlig da jeg kom hjem fra skolen den dagen, og opprørt forklarte deg at vennene mine påstod at du hadde dratt en liten løgn om den parabolen 🙂

En liten klage må jeg også få komme med: Du er forferdelig utålmodig. Og det kom kanskje spesielt godt fram den gangen jeg skulle øvelseskjøre bil for første gang. Du kjørte til et stort industriområde en søndag formiddag, med store oversiktelige flater av asfalt – og du beordret meg til å ta plass bak rattet. Fullt mulig du hadde glemt hvor vanskelig det er dette med kløtsj og gass den første gangen.. Men etter at bilen hadde ruset og hoppet og blitt kvalt fem minutter i strekk, ropte du til slutt: – “Nei nå er det nok for i dag! Det ligger et hus der borte og de står i vinduet OG SER PÅ!

Utrolig nok fikk jeg lappen som 18-åring, og da ordnet du en gammel, rød Ford Orion som jeg kunne disponere så mye jeg ville. Bilen gikk som ei klokke, men en gang i blant lyste det en og annen varsellampe. Ofte hadde jeg bilen full av venner, og en gang kom det en sliten skrapelyd da vi var ute og kjørte. Jeg svingte til siden, og en av venninnene mine spurte hva i all verden vi skulle gjøre for noe. Jeg kikket dumt på henne før jeg svarte: – “Hva mener du? Jeg ringer jo bare pappa?

Det kan vel ikke ha vært helt enkelt for deg den dagen du fikk vite at du skulle bli Bestefar. Ikke fordi du ikke ville ha barnebarn, men du hadde jo ikke kjent Peter i mer enn et par måneder.. Jeg vet du sannsynligvis tenkte det verste, men i dag er du stolt Bestefar til to små troll! Og det er du som er den store helten deres. Gustav vil være med deg på verkstedet og skru på Porscha, og Nora vil helst ringe deg flere ganger om dagen.

 


Ingenting er som et bestefarfang <3 (og litt youtube)

 

Gratulerer så mye med 60 årsdagen, Pappa! For å sitere fireåringen, gleder vi oss til å feire deg med “en pølse og en kake og litt godteri og eplejuice”. Veldig glad i deg!

 

/ <3

* Følg Konatil på Facebook *

34 kommentarer

Siste innlegg