Jeg må smile når jeg tenker på alle pannekakene. Et høyt tårn med pannekaker, og ved komfyren stod du med ryggen til oss mens du stekte og stekte, helte ny røre i stekepanna og snudde pannekakene med perfekt teknikk. Du lo høyt når vi ropte at vi ikke var mette enda, for vi skulle sette ny pannekakerekord, og vi spiste så fort at blåbærsyltetøyet rant.

Tenk om alle hadde hatt en farmor som deg. Med en skrattende latter så smittende, at ingen klarte å holde seg alvorlig når du lo. Selv når vi fortalte deg dårlige vitser, lo du så tårene rant, for du visste hvor glad vi ble. Og vi kunne overnatte så ofte vi ville, da sov du sammen med oss i den store dobbeltsengen på gjesterommet, og om morgenen snek du deg opp før oss. Du dekket frokostbordet til oss sammen med farfar, alltid med kokte egg som holdt varmen under hjemmestrikkede eggvarmere.

Jeg er helt sikker på at du ble lei av å spille kortspill med oss, men du sa aldri nei. Du var ikke en sånn person. Du klaget heller aldri på noe, og ville ikke være til bry for noen. Og den håndskriften din.. Du skrev så pent, og vi syns det var så spennende at du skrev dagbok. “Men det står jo ikke noe spennende“, sa du, “bare litt om hva som har skjedd i dag. Også litt om været, da.“

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Vi fikk mange fine øyeblikk, du og jeg. Som den gangen vi skulle gå til butikken og handle det nødvendigste, du hadde med rullatoren og jeg gikk rett ved siden av. Så kom det et vindkast og røsket rullatoren ut av hendene dine, vi ble stående å se på at den rullet bortover gang- og sykkelstien – før den til slutt havnet i grøfta. Så fikk vi latterkrampe. Vi lo så fælt at vi måtte støtte oss til hverandre, og da vi kom til hektene igjen sa du: “Nei, det var fælt.” Også lo vi litt til.

Tenk om alle hadde hatt en farmor som deg.

/ Som vi savner deg. Hvil i fred, verdens beste farmor <3