Skrotnisse på tur

Nå føler jeg meg rimelig sikker på at jeg har nådd toppen av skrotnisse-skalaen..

Akkurat i det jeg hoppet ut av bilen i parkeringshuset i Malaga, kjente jeg det. Vi hadde kjørt i en time, og var klare for å traske rundt i storbyen. Se på de flotte bygningene, spise lunsj, traske litt til, knipse bilder, kjøpe en is, traske enda litt til.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men så hoppet jeg ut av bilen, og oppdaget at sålen på den ene sandalen min hadde gått fra å sprike forsiktig foran – til nesten å falle helt av.

Great.

– “Å nei!“, sukket jeg fortvilet til Peter, “skoen min er ødelagt!

Han kastet et raskt blikk på meg, før han mumlet: – “Gå barbeint, da.

Jeg kjente panikken bre seg, skulle jeg gå uten sko en hel dag i en storby som Malaga? Å kjøpe seg nye sandaler er ikke superlett når man har bittesmå str 35-føtter, dessuten hadde jeg en følelse av at svigerfar ikke ville hoppe i taket av glede over tanken på å dra på skoshopping..

Men så kom jeg på en fantastisk idé. Billig, enkel, rask og tilgjengelig. Og sånn hadde det seg at hele familien plutselig stod og tygde tyggis for harde livet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
“Tygge tygge tygge”, tygde svigerfar

 

For planen var selvsagt like enkel som den var genial: Tyggis = lim, og vips så burde sålen og sandalen være limt sammen igjen. Perfekt!

 


Ikke klar for å kaste deg i søpla helt enda – gode, gamle sandal!

 

Men da vi sto der og drøvtygde tyggis for å få nok byggemateriale og deretter samlet oss rundt sandalen for å dytte den full av ihjeltygde klatter, føltes planen plutselig ikke like god. Og da jeg tråkket ned og det tøyt tyggis ut på alle kanter, som deretter la seg som en skjørtekant rundt sålen, kjente jeg fort at planen hadde nådd toppen av skrotnisse-skalaen.

 

 

Men hey: Det fungerte! Jeg kunne gå resten av dagen med en sandal som plutselig var så god som ny.

Dessuten luktet den friskt av jordbær 😉

 

/ Og jeg tror jeg fikk en stjerne i boka til svigerfar 🙂

Les også:
Svigerfar og sokkene

26 kommentarer

Siste innlegg