Å, du lille brudekjolen min

  •   

I dag skulle jeg lete etter ei jakke i et skap vi sjeldent bruker. Og der inne, midt blant bortgjemte hengere med dressjakker og gamle kjoler, skimtet jeg plutselig noe hvitt. Først forstod jeg ikke hva det var, men så husket jeg.. Det var jo brudekjolen min!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ja, rettere sagt, det som skulle vært brudekjolen min. Sommeren 2014 hadde nemlig Peter og jeg store planer om å gifte oss! Men så skjedde det som ikke skulle skje. Brura fikk kalde føtter..

Neida 🙂

Joda. Det var faktisk akkurat det som skjedde.

Jeg har nemlig aldri klart å se for meg at jeg skal gå opp et kirkegulv med alles øyne rettet mot meg. Jeg blir helt varm av tanken på å gifte meg med mannen jeg elsker, men et stort bryllup med masse gjester og stor ståhei.. Jeg tror rett og slett ikke det er noe for meg.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Våren 2014 begynte vi å leke oss med tanken på et lite bryllup. Presten, som jeg fant ved en tilfeldighet for mange år siden, var til og med klar for å vie oss. Han hadde ordnet en liten kirke i Oslo, og vi tenkte bare å ha med forlovere og nærmeste familie. Men så en kveld, snakket Peter med presten på telefonen. Og han ville bare dobbeltsjekke om vi var helt sikre på at vi ville ha et så lite bryllup som mulig.. Det var jo denne ene muligheten, liksom? Ville vi ikke ha med resten av familien også? Kanskje noen venner?

Og da var vingle-petra i gang. For da visste jeg plutselig ikke hva jeg ville lenger, for jeg var hormonell og fæl og fire måneder på vei – så jeg hikstet og sa at Peter fikk bestemme, men han sa at det fikk bli opp til meg, for det var jo jeg som var jente og sikkert hadde drømt om å få være brud hele livet, men jeg visste jo ikke hva jeg hadde drømt om, og ville jeg egentlig ha et brudebilde med en kjempekul på magen – i det ene øyeblikket syns jeg det hørtes skikkelig fint ut, som et herlig minne for resten av livet, i det andre øyeblikket var jeg livredd for at bryllupsbildene kom til å bli vonde å se på dersom noe mot all formodning skulle gå galt under fødselen (jeg har født to ganger, og i forkant av begge gangene har jeg vært overbevist om at det ikke kom til å gå spesielt bra), og hva med mormor og bestefar, kom de til å bli lei seg siden de ikke ville orke å reise helt til Oslo for å overvære vielsen?

Og sånn har det seg at den lille, enkle, hvite gravidkjolen (som jeg kjøpte for 799,- i en eller annen nettbutikk) fortsatt henger i skapet. Med prislappen på. Den satt mye finere da jeg hadde svære gravidpupper og struttende mage – og da jeg spurte om Peter kunne ta et bilde av meg med en pute på magen bare for gøy, ble han sjukt skeptisk..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men når jeg ser på dette bildet nå, innser jeg at det hadde gått helt fint å gifte seg med en kul på magen. Så nå angrer jeg litt på at vi ikke bare gjorde det. Men jeg er i alle fall helt sikker på at det blir bryllup en vakker dag, da. Jeg kommer til å kjøpe meg en ny kjole som ikke trenger pute på magen og sokker i bh’en, men det blir bryllup.

Og det er jo tross alt det viktigste 🙂

 

/ C + P = Sant

* Følg Konatil på Facebook *

    1. Jeg har aldri ønsket meg stort bryllup. Sagt jeg kan gifte meg på en hvit strand uten masse folk 🙊 og barbent! 😁 selv om jeg ikke liker tær, eller mine er greie og ungene sine.. men ikke andres 😂 litt usikker på hvordan jeg skal løse den 😂
      Spent på når det blir bryllup 😀

    2. Jeg ville være gift, men helst slippe å gifte meg. Hadde det vært en knapp jeg kunne trykket på, uten noe fuzz, for å bli gift hadde jeg gjort det. Så jeg og mannen min giftet oss i all enkelhet på tinghuset en fredag. Kjolen var hvit og stemningen var god 🙂 og siden det var en fredag inviterte vi nærmeste familie og venner på fredagstaco og rødvin. Vi festet til sent på natt og hadde en fin kveld. Men det var ikke den mest romantiske dagen i mitt liv, og det hadde jeg aldri forventing om at den skulle den ikke være heller 🙂 jeg har mere tro på hverdagsromantikken 🙂 og vi er gift fremdeles, på sjuende året. Og vi har en gutt på fire og en jente på 1,5 år sammen 😉 og når barna ble født – det var følelsesladde og romantiske dager det <3

    3. Det er en så fin dag uansett den dagen du gifter deg👰😊Gled dere!Håper dere får det bryllupet dere ønsker dere…når tiden er inne😉

    4. Det var litt som å lese om meg selv.. <3 Skal ikke skrive så mye her nå, men det blir lite og intimt for vår del også.
      Jeg vet ikke, det er ikke det at det er på noen måte er feil med alle de man er glade i tilstede på dagen, men det er noe med det.. alt skal planlegges og organiseres på alle mulige måter - og det (les:stress og styr) har man vel nok av i hverdagen..?
      Dagen handler om alt annet enn det - koselig å lese! 🙂
      God helg 😉

    5. Du, Peter, ungene og foreldrene til deg og Peter er de viktige på en sånn dag. Og de dere måtte velge til forlovere.
      Noen vil nok bli fornærmet, men spiller det noen rolle egentlig. For er jo deres dag.
      Velges noens søsken som forlover(e) bør nok også eventuelle andre søsken få bli med 🙂 (for husfredens skyld hehe)

    6. Lykke til med bryllupsplaner etterhvert. Jeg har vært I mange bryllup, men det jeg husker best var i en kirke med brudepar, 3 forlovere og prest; I alt seks personer, enkel seremoni, men det var så nært og ekte og man ble helt ærbødig av å få være tilstede der. Så dersom dere velger bryllup kan jeg virkelig anbefale “less is more”.

    7. Hei! Du, det bryllupet jeg husker best var et med under 30 gjester på et samfunnshus med tapas og vinflasker rett på bordet. Brudeparet ville det sånn, og siden det var deres dag, hadde ikke vi noen innvending. Og det var så moro! Og så hyggelig!
      Gjør det dere har lyst til, det er deres dag.
      Jeg kjenner til og med noen som gifta seg foran et bål i mørket på ei strand i karibien, bare de to og vigsleren. Det var romantisk, det! Og de fikk den dagen de drømte om. Det er jo essensen. Det er brudeparets dag og deres ønsker som skal stå i fokus.

    8. Giftet oss i tinghuset på en lørdag med nærmeste familie sammen med oss og med feiring på et hotell, passet oss perfekt😃
      Giftet meg med kul på magen å med brudekjole som såvidt passet magen, var 4 måneder på vei når vi giftet oss og har vært gift i snart 4 år å har en gutt som er 3 år😊

    9. Kanskje det ikke var så dumt å utsette bryllupet, for da har dere noe å glede dere masse til 🙂 Jeg kunne ikke tenke meg å gifte meg som gravid, men det må være opp til hver enkelt. Apropos gravid, i går hadde jeg en komisk opplevelse. Jeg møtte på en nabo som spurte om det var en liten til på vei 😳. Det var nok ikke det, men jeg måtte le godt etterpå. Hintet er tatt, på tide å få meg en sunnere og mer aktiv livstil 😉

    10. Nydelig kjole! Husker du hvilken nettbutikk du kjøpte den i? Uansett, lykke til med bryllup når den tid kommer. Her skal det snart også planlegges, men vet ikke helt om vi går får stort eller lite, innland eller utland… Ja, også er det en graviditet som skal unnagjøres først 😉 Jeg vil ikke gifte meg gravid eller første året etter, for jeg vil kunne drikke og nyte festen så godt det går 😀

    11. Jeg tenkte det samme som deg, at et bryllup i kirka med all oppmerksomhet og stor ståhei ikke var noe for meg. Vi giftet oss da vi var på ferie i Italia, og den nærmeste familien kom ned og var der med oss. Helt fantastisk! Men det er rart med det, vi måtte ha middag og fest en måned senere, med 120 gjester 😉 Pappa nevnte det forsiktig i talen: “du sa du ville gjøre det enkelt”.. Hehe 🙂 Lykke til med valget! Gjør det på den måten som passer DERE 🙂

    12. Jeg skjønner godt at du var skeptisk til å gifte deg mens du var gravid i tilfelle noe skulle gå galt, men jeg er “med” på mine foreldres bryllypsbilde som en søt liten kul 🙂
      Selv har jeg aldri ønsket meg kirkebryllup og stor fest, så mitt bryllup ble i all enkelhet og med bare forlovere til stede.

    13. Jeg giftet meg i går. Nydelig hvit kjole med slep og kun de aller, aller nærmeste tilstede. Jeg tipper det var 25 personer i kirka og vi var 18 stk til middag, og det inkluderte oss og våre 2 barn 😉
      Veldig lite, veldig intimt og helt perfekt!

    14. Gifta meg i Albania i fjor, hele brylluppet kosta oss ca 700kr og det var kun hans nærmeste familie,brylluppsmiddag var pizza:-) har skrevet et innlegg på bloggen om det pluss bilder. Var helt herlig, for jeg fikk jo gifta meg med mannen i mitt liv! Hadde alltid drømt om stooort “bløtkakebryllup”, men da dagen kom var jeg ikke lei meg fordi det var lite:-)

    15. Forstår det kjempegodt! Jeg har vært der selv, men plutselig innser man hva som er riktig for en selv. Jeg ville ha et lite bryllup, helt low-key og kun familien. Nå gifter jeg meg førstkommende lørdag, med 80 av våre kjære venner og familie til stede. Det tok lang tid, det har vært mye frustrasjon og panikk, men nå når alt er klart gleder vi oss skikkelig!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg