Utdrag fra en hemmelig dagbok

Yabbadabbadoo! “How to open a lock with no keys” ga så sannelig resultater – to binders gjorde susen og låsen er nå åpnet! Den gamle, superhemmelige dagboken min har fått luft for første gang siden 1997 🙂

 

 

Okei, så var det Peter som klarte å dirke den opp for meg, men det spiller jo ingen rolle. Åpnet er åpnet, og jeg har endelig skummet meg gjennom side på side med berettelser som oser av alt fra sommerfugler i magen til bunnløs fortvilelse over kjærlighet som aldri ble gjengjeldt 🙁

Akk, for en tøff periode i livet! Det begynner allerede på barneskolen, jeg fikk min første kjæreste da jeg var 11 år gammel. Han gikk i klassen min, het Truls og hadde bursdag på samme dag som meg. Det er mye som tyder på at det var litt småkaotisk da det ble slutt etter 1 år og 1 måned:

 


Jeg hadde tenkt å slå opp for noen dager siden, men gjorde det ikke.” Haha!

 

På barneskolen var det lite nytt å melde om, men så begynte det. Ungdomsskolen. Herreminhatt for en tid! I går traff jeg en ungdomsskolelærer som mente at man burde hatt et friår når puberteten satte inn for alvor, og jeg kunne ikke vært mer enig! Om ikke kroppen boblet over av hormoner generelt, så gjorde jo de uttallige forelskelsene sånn at konsentrasjonen forduftet totalt.

Og mye tyder på at det var læreren min Ove, som fikk meg til å børste støvet av pennen igjen (i den beste levetiden vi har!):

 

 

La meg bare si et par ord om Andrè. Denne gutten skapte altså så mange intriger i jentegjengen vår, at det skulle ikke vært mulig. Vi var jo selvfølgelig forelsket i ham alle sammen, og det var ikke så rart – han var både dødskjekk og en sånn type som var langt over gjennomsnittet god i både håndball og fotball. Ingen av oss fikk noensinne utvekslet et eneste ord med ham, men det hadde ingenting å si. Forelskelsen var nådeløs.

Men tro det eller ei, bare et par måneder senere var André glemt. Jeg husker faktisk enda hva som skjedde den vinterdagen hjertet mitt oppdaget gutten i niende. Jeg hadde fritime, og plutselig fikk jeg øye på en stakkar som kom hinkende på krykker. Jeg spratt opp for å åpne døren for ham, og han smilte og sa takk.

Det var det hele.

Men da var det gjort <3

 

 

Jeg husker hvor forferdelig det var da det gikk opp for meg at han gikk siste året på ungdomsskolen, og at det bare var to måneder igjen til sommerferien. Hvert eneste friminutt gikk ut på å lokalisere hvor han befant seg, og jeg grublet natt og dag på hvordan jeg skulle få ham til å oppdage meg, og da helst innse at vi var skapt for hverandre.

 

 

Men sommerferien kom, og OP hadde fortsatt ikke innsett at han måtte få opp øynene for den lille jenta i sjuende. Den sommeren og høsten var helt grusom, jeg trodde verden skulle gå under i flere måneder. Da det nærmet seg nyttår begynte jeg endelig å se framover igjen, men da skjedde det noe veldig uventet:

 

 

 

Herregud, sorry Anders! Litt av et utbrudd, men greia var at jeg fikk snakke med ei venninne av OP i telefonen den samme kvelden, og hun påstod at siden Anders hadde vært forelska i meg, så hadde OP holdt seg unna. Jeg visste ikke at Anders hadde vært forelska i meg, men Anders visste godt at jeg var helt på knærna etter OP.

Jeg ble naturlig nok knust av å høre det, men samma det: OP hadde ringt meg på nyttårsaften! På HUSTELEFONEN! Dette var jo før mobiltelefonens tid, så det må ha vært så vanvittig stort for meg..

Etter dette ble det stille i dagboka, men jeg mener å huske vi var på et par alene-hjemme-fester den våren. Men til tross for et par roligdanser, skjedde det ikke noe mer mellom OP og meg – og historien slutter der.

Så.. Kjære André. Kjære OP. Ungdomstiden min hadde definitivt ikke vært den samme uten dere. Dere vet det ikke selv – men takk for at dere lærte meg om livet! <3 Hihi.

 

 

/ Tror jammen jeg skal se om jeg finner OP på facebook, og sende ham en melding og høre om han husker noe av dette 😉

* Følg Konatil på Facebook *

29 kommentarer
    1. Hahaha herlig! Kjenner meg igjen i intrigene :-p og herregud, er du evig ung?! Du har jo ikke forandret deg NOE?!

    2. Haha! Smilte godt her jeg satt og las i en fremmed dagbok. Det var jo som å se min egen. Og vi er på samme alder 🙂 Fikk meg til å ha lyst til å gjøre noe morsomt ut av mine gamle dagbøker:) Takk for mimring!

    3. Gushe meg, hvor pen du var som ungdom!! Forsåvidt så er du pen som voksen også misforstå meg rett 😁

    4. Ha ha ha ha ha 🙂 Herregud, jeg ler så jeg griner! Dette var jo fantastisk lesing 🙂 Og jeg kjenner meg så altfor godt igjen 😉

    5. 😂😂 kjempe gøy å få være en del av livet ditt på ungdomsskolen Christina! Og takk for at du deler disse juicy detaljene!!! Men….. Jeg kan ikke klare å la vær å lure på hvilke juicy detaljer du sladdet 😁😂

    6. Så morsomt at du deler! Husker selv godt hvordan det var med disse hormonene på ungdomsskolen, uutholdelig til tider!
      Forresten syns jeg du likner veldig på Jennifer Lawrence på det bildet! 😀

    7. O fantastiske ungdomstid !! Hilsen ho som svevde på rååsa skyer i et halvt års tid , etter at den store , ett år eldre kjærligheten hadde snakket til ho på skolediscoet i 7.klasse…han ba om en pølse med brød da ho sto bak disken i pølseboden 😂😂😂😂

    8. Haha, dette var sååå gøy å lese! 😀 Er fra Tjølling, så vet jo hvem alle disse menneskene er, hehe. Definitivt utrolig gøy med gamle dagbøker altså 😉

    9. Knis,den er så og si klippet og limt ut dra min. 😂. Bakerst i min dagbok står det : i dette året har jeg vært forelsket i Joakim,Knut,Henning (får fortsatt sommerfugler i magen når jeg ser han pr 2016,og dette var på 80-tallet),Morten osv,alt i alt 20 stk. 😂 Hurra for ungdomstiden og forelskelsen.

    10. For en utrolig pen håndskrift du hadde, men sånn strek over u’en, det er sånn som mormor brukte. Lærte dere det på skolen? Det gjorde nemlig ikke vi i Oslo, og jeg er to år eldre enn deg.

    11. Bare hyggelig, noe så juicy følte jeg måtte deles! 😉 Må dessverre innrømme at det jeg sladdet bare var ubetydelige setninger som “Mamma har vært på butikken i dag”, osv. Følte det var liten vits å poste ubetydelige ting, når det var så mye annet moro å ta av 🙂

    12. Haha! Ja, da regner jeg med dette er kjente navn for deg 🙂 Ikke store plassen å bo på når man blir skikkelig forelska heller, får’n si 🙂

    13. 20 stykker på ett år var jo et pent tall, hihi! Jeg har ikke møtt OP siden ungdomsskolen, kanskje det hadde blitt sommerfuglbonansa i magen min og.. For hjernen må jo ha fått noen varige mén etter det ungdomsskoleåret der – hahaha!

    14. Åh, haha, nå måtte jeg le! Vi hadde nemlig en lærer som skrev strek over u-en, og jeg fant ut at når man først skulle etterstrebe løkkeskrift (som jeg gjorde et par år), så var det mye lettere å skille u-ene fra andre bokstaver ved å ha strek over. Har slutta med det. 😉

    15. Jeg er også fra Tjølling. Og ler godt her jeg sitter, kjenner jo et par med de navnene som er på din alder 😂 Til tross for noen år mellom oss, så er det som å lese i mine (bare med andre navn).. Men mine holder jeg godt låst på loftet, aldri i verden om mannfolket skal få lese i de 😳 Hadde dødd av flauhet….

    16. 😂😂 morsom lesing 😊 jeg er gift og har 4 barn med min kjæreste fra 2. Året på ungdom skulen 😊😊

    17. Haha, kjempefestlig! Godt å lese at det ikke bare var jeg som var litt klein og konstant forelsket på ungdomsskolen. Jeg ble så flau når jeg leste i mine at jeg rev ut siden med navn og adresse og dumpet alt i søpla… 😉

    18. Eeeey…Fredrikstad! hehehe! Byen min 😉
      Men så utrolig gøy å lese gamle dagbøker! Skulle ønske jeg var mye flinkerer til det når jeg var mindre, for da hadde nok latteren runget høyt her i heimen 😛

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg