Fram til jeg fylte 29 år, var jeg overbevist om at jeg aldri noensinne kom til å bli smelt på tjukka. Ikke fordi jeg hadde prøvd å bli gravid og ikke fikk det til – men fordi det bestandig har vært helt utenkelig for meg at kroppen min bare skulle la seg befrukte for deretter å bare vite hvordan den skulle sette i gang med ruging sånn helt av seg selv.
Jeg har heldigvis hørt at det er en ganske vanlig tanke å ha, og at de fleste jenter ikke klarer å se for seg en graviditet. Og spør du meg er ikke det rart i det hele tatt, for selv om ingen snakker om det, så er jo graviditet et helt sykt opplegg! To celler smelter sammen og allerede da er barnets kjønn, øyefarge, hårfarge og potensielle høyde bestemt? Hvis ikke det er ufattelig, så vet ikke jeg.
Men som kjent viste det seg jo at jeg var ganske fruktbar likevel.. To ganger har kroppen min gjort den formidable jobben det er å bære fram et barn, og nå i ettertid er jeg ikke lenger bare forundret over at kroppen min faktisk klarte å bli gravid likevel. Nå er jeg egentlig enda mer forundret over at vi mødre ikke har en gigantisk stor forening der vi hedrer oss selv for å ha overlevd den bragden det faktisk er å føde! Man sier jo at man glemmer smertene så fort ungen er ute, men altså.. Jeg trenger ikke grave veldig dypt på minnebrikka til hjernen min for å erindre at det var ganske kjipt noen timer da det stod på som verst.
For eksempel tenker jeg hver gang vi kjører over fartsdumpene på vei ut til E-18 (på Håkestadveien ved Verningen hvis du er lokalkjent), på den forferdelige natta for snart to år siden, da vi skjønte at det måtte være fødsel på gang. Peter plystret og sang og lo bak rattet med klampen i bånn, mens jeg hylte at han måtte roe noe inni helvete ned over fartsdumpene – for de gjorde smertene ekstra uutholdelige.
Men..
Da jeg tidligere denne uka snublet over noen bilder fra fødestua som jeg ikke kunne huske å ha sett før.. Så innså jeg noe. Å føde et barn er alt annet enn behagelig.. Men hadde det ikke vært for mine to fødsler, så hadde jeg aldri fått oppleve endorfinene og den fantastiske, utopiske, kolossale, uvirkelige, spektakulære, mirakuløse, majestetiske lettelsen som strømmer gjennom kroppen når man er ferdig.
Og dette bildet sier vel egentlig alt. Og litt til 🙂
Lystgass. Et norsk flagg. Ei slapp osteskive. Litt eplejuice. En asjett som balanserer. Og en fantastisk takknemlig tobarnsmor. Jeg elsker det <3
/ Tips meg hvis det finnes en gigantisk stor forening der vi hedrer oss selv 😉
Jeg synes du skal starte en sånn forening – jeg er med!
Etter å ha trykt ut nummer to, var jeg så høy på endorfiner at jeg kjente bakken under fotsålene igjen først etter et halvt års tid… 🙂
Oh holy shit…. Den følelsen der er ubeskrivelig!! Oh.. En angrer på det en har stelt istand mens det står på, men etterpå….; du dæven for en rus!! ☺ Hurra for alle mødre! Jeg har også født to ganger, der sistemann brøyta seg ut med sine fem (jævlig vonde) kilo, men jeg husker at jeg tenkte: guuuud så fantastisk å ha overlevd noe slikt 😄
Hahaha, fantastisk 🙂 Jeg svever fortsatt når jeg tenker på det, to år etter!
Jeg bruker aldri å kommentere på blogger,dette blir unntaket!
For makan til godt skrevet innlegg 🙌 Du skriver nydelig,og jeg kjenner meg sånn igjen både på bildet og i skildringene dine 💛 Takk for god underholdning ✌️
Jeg har født 4 barn og ingen mat I verden uansett smaker bedre en den en får rett etter fødselen !!
Jeg er gravid for første gang, skal føde i november.
Vet ikke om jeg skal grue eller glede meg :p
Åh, snakka om det med ei venninne her om dagen, faktisk. Den følelsen når alt er over, du sitter der og spiser tørre skiver til frokost (som forøvrig er det beste måltidet EVER), du vet at ni måneders jobb er over og ved siden av deg ligger det en liten bylt som du elsker over alt, allerede, selv om det er første gang dere treffes. Beste følelsen noensinne!
Har vel aldri angret så mye på noe i hele mitt liv, som de to gangene jeg lå på føden, hahaha! Stakkars Peter, han stod ikke høyt i kurs.. Men du dæven så verdt det etterpå! Hurra for bragden, og hurra for å ha krefter nok til å få ut fem kilo! Kjenner jeg er skikkelig stolt av deg – jeg hadde store problemer med å klare 3,6 😉
Herlig, jeg måtte bare ha brødskive med saltpølse (spiser det aldri ellers) og spiste vel 4 skiver etter fødselen. Sulten som en hest og lykkelig!
Den følelsen der husker jeg også. Du setter riktige og sanne ord på det, og bringer fram stoltheten i meg og.
Vi lever i en boble der vi tar det for gitt at det å føde barn er en smal sak. Men nærmere urdriften i oss kommer man ikke.
All respekt for dere som har vært i gjennom det, ihvertfall! Kjenner jeg grugleder meg veldig til min tur selv. Selv om det antakeligvis er noen år til, haha.
Nemlig! Fødte i fjor sommer og skal i ilden igjen i november/desember. Gruer meg så jeg kaldsvetter, men den følelsen vi har når vi er ferdig er så vanvittig deilig! Synes egentlig alle fortjener æresmedalje for å ha gått gravid i over 9 mnd OG født! I det jeg fikk positiv test denne gangen bestillte jeg skiver med mørpølse og majones av mannen! Skal ærlig si jeg gleder meg ganske mye til det tørre måltidet med mørpølse også jeg :p og salami!! 😀
Jeg ER så misunnelig! Måtte igangsettespå dag 9 og var påsykehuset med rier i to døgn før vannet gikk og vi fikk fødestue. Var da 4 cm. Lå i et døgn, kom til 9 cm – men siden baby O lå på skrå ville hun ikke klare å komme seg ut. Det ble derfor et meget rolig hastekeisersnitt. Jeg totalt utslitt og helt i ørska, husker ikke stort. Føler meg snytt! Haha! Jeg MÅ komme i MÅL neste gang… Er jo som å springe maraton uten å løpe over mål… Får sånne som meg også være med i foreninga?
Hadde en hurtig fødsel på en time å fikk kun lystgass oog akupunktur. Jævlig…. Men maten var suveren til å bare være sykehusmat og eplejuice. 🙂
Åh. Så bra skrevet! Jeg har hatt griseflaks med mine to fødsler. Første ble plutselig født hjemme på badet. Og den rusen etterpå et så rar.. Vi dro jo til sykehuset etterpå, og vi bare “tar hjemmefødsel nestegang også, LETT”! Haha. Det ble på doen på sykehuset neste gang da. Kune like gjerne skjedd hjemme.
Men man føler seg så SUPERWOMAN at det er ikke måte på…
Husker den følelsen av stolthet da sønnen ble født og det var en GUTT. Han veide 2 kg og ble presset ut på 5 minutter, og 7 uker fortidlig… Kan ikke anbefales selvfølgelig, og nå er gullklumpen til mamman sin voksen.
Hohohoho….Ja det er herlig, MEN – bare vent til pluttene er voksne og starter sin egen familie!! Vent til den dagen du blir BESTEMOR….ett større rush av endorfiner har du ikke vært i nærheten av å føle enda😉. Og det er ikke kødd en gang!! Klem fra “tidligere lokalkjent”! (Flytta fra Tjølling – Løve, til sørlandet for 20 år siden)😄
En herlig følelse når det er over. Selv om det ble keisersnitt her. Gutt ville ikke ut,vi kom inn en søndag og tirsdagsnatt ble han født. Du kan trygt si at jeg var sliten,selv om jeg ikke gikk med rier hele tiden. Fikk ikke se min lille prins før langt ut på dagen etter men da trillet tårene etter å se mitt lille mirakel ❤
Akkurat de samme humplene bannet og svertet jeg meg over for drøye syv måneder siden. Fortsatt forundret over at det er mulig å ikke dø av de smertene man må gjennom for å hilse på en ny verdensborger! Forening? Ja, takk. Sign me up!
Fødte for 6 gang for 3 uker siden. Gikk fra 3 cm til fødsel på 10 minutter:-// Heftige greier!
Akkurat sånn var det😍Man glemmer smertene rett etterpå men så får man en smekk i lykkeboblen når etterriene kommer snikende (😯)
Men kunne ikke vært foruten mine to 😊
Har født to ganger, første gang tok det 6 timer med aktiv fødsel og ca. 50 minutter med pressrier. Ikke så ille det. Andre gang var jeg 1,5 time i aktiv fødsel, og hadde ca. 7-8 minutter med pressrier. Ingen bedøvelse noen av gangene. Rusen etterpå er ubeskrivelig, ja. Føler meg ufattelig heldig med relativt lette fødsler, når jeg hører om andres opplevelser. Vi håper på å oppleve det ihvertfall to ganger til, om ikke tre 😉 Men 4 barn er vel kanskje nok det (*kremt*).
Aaaah, fødemat! Les hva jeg spiste da jeg fødte min yngste datter… http://m.friskbris.blogg.no/1467401490_det_frste_mtet.html
Etter første fødsel hadde jeg en helt enorm hormonell utladning og lå under dyna på et firemannsrom og grein og grein og grein – ingen var der for meg, det var natt og jeg var helt alene og ville ikke forstyrre noen. Etter fødsel nr. 2 var jeg verdensmester og kunne glatt reist hjem igjen med ungen noen timer etter. :o) Men hva jeg spiste etterpå? Har ingen anelse…
Utrolig godt skrevet! Første blogg jeg kommenterer på, så bra har du skildret det hav av følelser man gjennomgår under og etter en fødsel. Etter fødsel nr to var jeg klar for en tur på heftig shopping, så sterk var rusen av endorfiner 🙂
Det bildet sier alt, absolutt alt! Jeg fødte min førstefødte for 6 måneder siden og hadde egentlig en veldig grei fødsel(17 timer), men jeg husker jeg følte meg så (forbanna) snytt når pressveene kom, for ALLE hadde sagt at riene var verst, og at når pressingen kom så gjorde det ikke så vondt. Det var noe forbanna tull 😛 Det var jo det verste med hele fødselen og på det tidspunktet var jeg så sliten og lei at jeg sa til jordmor at jeg ville gå hjem og dø, samtidig… 😛 Rasjonell sa du? Men, heldigvis var det helt sant at i det sekundet ungen er ute, så slutter det å gjøre vondt. Da ble jeg superwoman! Haha! Var helt høy på meg sjæl, skulle hvert fall ikke ha hjep opp av sengen og inn i dusjen! Haha! Fødsel assa, det er en opplevelse ut av en annen verden! Blir foressten med i klubben din, hvis du starter en 😀
Hahaha herlig innlegg! Å sant!!!
Født tre barn og følelsen når alt er over er jo sinnsyk god:)
Blir med i en forening ja Hehehe 😉
I’m in! Født to barn på under 2 år. Fytti rakkern, siste mann var desidert verst. Svangerskaps plager på rekke og rad. Han toppet det hele med å være stjernekikker og gubben vil ha en til. Har sagt at det er minst om 5-10 år. Jeg er heldigvis bare 24 år så jeg har god tid ✌
Jeg er med 👍 fødte to barn på under 1 år. Siste fødte jeg stående. Aldri hatt bedre selvtillit enn det jeg hadde etter fødselene 💪 en utrolig følelse. Og tørt brød med ost har aldri smakt så godt før