Sånn passe uthvilt

Med unntak av den ene natta vi måtte til dyrlegen med Teo, så har faktisk ikke Peter og jeg sovet alene uten barn en eneste gang etter at vi ble tobarnsforeldre. Men akkurat det gjorde jo en spontan natt på hotell ekstra fantastisk!

Jeg overdriver ikke når jeg sier at forventningene var skyhøye da vi la oss i går kveld. Vi kikket på klokka og innså at det var hele ni timer til vi måtte finne veien til frokostsalen. NI timer! Haleluja 🙂

 

 

Jeg mener å ha lest et sted at man ofte sover dårlig den første natten i nye omgivelser, fordi deler av hjernen holder seg våken for å “holde vakt”. Derfor våkner vi raskere dersom vi hører ukjente lyder, og med det i bakhodet hadde jeg selvsagt tatt med meg ørepropper i bagasjen. Jeg tror ikke jeg rakk å tenke over hvor myk hotellputa var engang, før jeg forsvant inn i drømmeland..

Men det varte ikke så lenge.

Klokka tre bråvåknet jeg av at Peter kastet seg rundt mens han løftet og ristet på dyna si. Først forstod jeg ingenting, men så kjente jeg at jeg var gjennomsvett og innså at det måtte være nærmere tretti varmegrader i det lille rommet..

– “Også så fryktelig varmt!“, snerret Peter – før han spratt opp og åpnet døra ut til balkongen. Ingen av oss hadde følt for å sove med døra åpen da vi la oss, men nå spurte jeg om vi ikke skulle la den stå oppe resten av natten sånn at vi fikk puste.

– “Nei, jeg tror det er en litt dårlig idé”, svarte Peter, “Jeg er nemlig litt redd for at jeg kan gå i søvne og hoppe ut fra balkongen.

 

 

Altså, vi befant oss i 7’ende etasje, og Peter går som kjent mye i søvne.. Jeg kjente panikken bre seg i kroppen bare av tanken. Etter litt diskusjon fram og tilbake, ble vi enige om å sette den store lenestolen foran døråpningen, sånn at jeg i det minste kom til å våkne dersom han mot all formodning skulle klatre over stolen og ut på balkongen i søvne.

Med døra på vidt gap la vi oss for å sove på ny, men da dukket det plutselig opp et nytt problem. Måkeskrik. De plagde ikke meg noe særlig, men resten av natta våknet jeg med jevne mellomrom av Peter som ropte “Helvetes måker” (han takler ikke ørepropper, for han får panikk av å høre sin egen hjerterytme). Dessuten sov jeg med et halvt øye åpent av frykt for at han skulle hoppe fra balkongen i søvne.

Hadde det ikke vært for slumreknappen i morges (en funksjon som finnes på mobilen, men som småbarnsforeldre aldri har bruk for), så hadde dette muligens blitt et midt-på-treet hotellopphold. Men siden vi slumret dagen i gang, kunne vi til slutt tusle ned i frokostsalen sånn passe uthvilt.

Og der ventet en god frokost, samt kaffe. Varm kaffe. Og det er lenge siden sist, det 🙂

 

 

/ En god natts søvn er en ting – å spise frokost i fred er ikke feil det heller 😉

* Følg Konatil på Facebook *

9 kommentarer
    1. Hmmmm – tror dere burde be om hjelp til barna litt oftere😨. Var barnevakt for barnebarna på 2 år denne helgen, men fikk likevel sove til kl 8 og spise god frokost med VARM kaffe på morran! Det gjør foreldrene også…joda – det er mye aktivitet dagen lang! Men måltider og leggerutiner går som en lek! Så om deres små skjønninger ikke finner nattero eller spisero, så er det ingen skam å få hjelp! Lykkelige og uthvilte foreldre, gir lykkelige barn❤

    2. Kjenne meg att i Peter og panikk for å høyre hjarterytma😬 Eg høyre den berre eg ligg med eit øyre på puta, ikkje noko særleg😖

    3. Gubben min gikk i søvne på et hotell da vi var på ferie i Spania for 8 år siden. Gikk ut på balkongen(11 etasje) på soverommet og klatra inn i vinduet som også sto oppe og gikk rett tilbake å la seg. Det verste jeg har vært med på! Er ikke samme krav der som her i landet på høyden på gelenderet, så det rakk han til knærne! Fy f…! Huska ikke noe dagen etter.. Skjønte ikke noe da han våkna til stoler og bord foran dør og vindu! Husker det som om det var igår! Og at jeg hadde lest et sted at man ikke må vekke de som går i søvne …

    4. Hahah!! Jeg må le, “helvetes måker”. Minner meg fryktelig mye om vår morgen forleden. Vi hadde vært oppe med minsten store deler av natten og hadde sett frem til å sove litt ekstra lenge på morgenen, siden mini også gjør det om hun har holdt det gående. Men da hadde vi selvsagt fått en flue på soverommet som skulle slå seg til ro i ansiktet mitt eller samboers til tross for at vi hadde lagt dynene over hele hodet for å ikke høre summingen rett i øret. Men jammen fant den ikke veien inn i de små hulrommene vi hadde for frisk luft! Irriterende, men jammen komisk 🙂

    5. Hahaha, takk for en god latter 😀 Det der er bare så typisk.. Også er man selvfølgelig for trøtt (og for sta) til å stå opp og fjerne den flua også 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg