Reker, latter og mimring

I dag morges våknet jeg med et smil om munnen da jeg oppdaget at jeg faktisk var støl i magen! Det skyldtes ikke situps, men intervaller med latterkramper i går kveld 🙂

Sammen med fråtsing i ferske reker, skravling over en lav sko, mimring til den store gullmedaljen og krampelatter helt til magemusklene stod i spenn, var det nemlig duket for den årlige samlingen til “Seksbombene”! (Red anm: les forklaring lenger ned)

 

 

Hver sommer møtes vi, seks jenter som begynte i samme 1.klasse på slutten av åttitallet. På ungdomsskolen ble vi lei av å ikke ha et navn, og siden vi var seks stykker måtte vi ha noe beskrivende. Dermed var det en av oss som foreslo “Seksbombene”, til heftige protester fra resten. Men da det ble oppklart hvordan “seks” skulle skrives uten en -x, lo vi oss fra sans og samling og landet på det meget ironiske navnet 😉

Veiene våre skiltes etter ungdomsskolen, men da var vi fast bestemte på at vi skulle holde kontakten og at alt skulle fortsette som før.

Slik ble det selvfølgelig ikke, årene gikk og vi ble spredd for alle vinder. Men nå har vi endelig blitt så gamle at vi har passert etableringsfasen for lengst, og for alvor begynt å finne tilbake til hverandre igjen. Tre av oss har flyttet tilbake til Vestfold, og nummer fire flytter til neste år. Dermed gjenstår bare to, som vi håper å få lurt med oss hjem innen 2020 😉

Vi har foreløpig til gode å være fulltallige på disse samlingene våre, men i går var vi fire av seks, og til småbarnsmødre å være er det fantastisk bra oppmøte 😉

 


“Smil jenter! Look normal!”

 


“Ærlig talt Christina. Du som er blogger, hvorfor har du ikke selfiestick?!”

 

Siden Janne er den eneste av oss som ikke har barn (enda), er det hun som åpner leiligheten sin hver sommer. Og da ramler vi slitne småbarnsmødre inn døra og suger til oss lukten av nyvasket gulv mens vi nyter synet av en sofa uten flekker. Vi stønner høyt når vi ser den strøkne kjøkkenbenken og feller et par tårer når vi oppdager skittentøyskurven på badet som kun rommer et par plagg på bunnen.

 


Ikke en brødsmule gjemmer seg i det flossteppet.. Jeg lover!

 

Også forspiser vi oss på reker mens vi sladrer om mannfolka våre og forteller skrønerhistorier fra hverdagen. Etter hvert som mørket faller på utenfor, blir vi alltid enige om at vi får ta en liten tur på byen akkurat som i gamle dager. Men så passerer klokka midnatt og vi sitter og gjesper i hvert vårt hjørne av sofaen mens vi mumler: “Neste år jenter, neste år..

Men denne kvelden er så gull verdt at jeg finner ikke ord. Tviler på at det blir et helt år til neste gang 🙂

 

/ Gamle vennskap som aldri ruster <3

* Følg Konatil på Facebook *

5 kommentarer
    1. Barndomsvenninner er virkelig gull verd😄💕 Vi er 5 barndomsvenninner som møtes annenhver måned, og vi har kjent hverandre i *kremt* nesten 60 år😱 Like koselig hver gang😄🌺

    2. Ååh, sånne vennskap er gull verdt! Jentekvelder er, for min del, litt tiltak å prioritere, men så utrolig morsomt og koselig når jeg først får fua utenfor husveggene. Skal i bursdag til ei vennine jeg ble kjent med i barnehagen i kveld.. eldste vennen jeg har 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg