Det har allerede gått fem år, men jeg husker det som om det var i går. Det var ettermiddag, samme dag som Peter og jeg hadde ankommet hytteparadiset vi befinner oss på akkurat nå.

Svigermor hadde laget middag, og nå satt vi rundt spisebordet inne i den sjarmerende hytta nede ved vannet. Svigerfar, svigermor, Peter og jeg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Peter og jeg hadde ikke vært sammen i mange månedene, og dette var vår første ferie sammen med mine nye svigerforeldre. Deres første ferie med den nye svigerdatteren med den brede dialekta, fra lille Larvik.

Praten gikk løst og ledig, da svigerfar skulle til å skjenke meg et glass iskald hvitvin. Jeg kikket på Peter. Jeg var så nervøs at jeg holdt på å kaste opp.

Something’s in the air..

For selv om familien til Peter hadde tatt meg vel imot, så var det jo ingen tvil om at ting hadde gått i overkant fort. Derfor var det med lettere panisk nerviøsitet Peter og jeg nå satt og vekslet blikk ved bordet. Hvem skulle si det og når? Og hvordan?

– “Eh, fatter’n?“, sa Peter.

Svigerfar stoppet opp, før han kikket på meg.

– “Åh, unnskyld, du vil kanskje ikke ha vin til maten?”

Jeg kjente jeg rødmet fra halsen og opp. Hvorfor hadde vi ikke på forhånd blitt enige om hvordan vi skulle si dette?

– “Ehm joda..”, stotret jeg, “Eller altså.. Nei, tror jeg kanskje det må bli..“

Jeg kjente Peters hånd komme smygende under bordet, og plutselig holdt han hånda mi. Klemte den forsiktig mens han smilte usikkert, det var ikke bare jeg som var nervøs.

– “Eh ja”, harket Peter, “Altså.. Det er sånn atte… det er noen her som.. ja, kanskje ikke bør drikke så mye alkohol de neste seks månedene, da..“

Den stillheten som fulgte var så intens og så nervepirrende at jeg aldri har kjent maken. Den varte nok ikke lenger enn et par sekunder, men det føltes som en hel evighet.

Hvordan ville de ta nyheten? Forsto de hva det var snakk om? Var det greit? Var det ugreit? Å gud, dette hadde vi ikke forberedt oss på..

Men det ble jubelrop og klemming og gledestårer og skikkelig god stemning! Alle var enige om at det var en fantastisk ting og jeg tror ikke noen tenkte to ganger over at vi kanskje hadde vært sammen litt kort, for dette var bare fantastiske nyheter og ingenting annet. Og det var da jeg skjønte hvor heldig jeg hadde vært, som ikke bare hadde funnet drømmegubben – men også fått med verdens beste familie på kjøpet 🙂

.. To barn og fem år etter.. <3

/ Men i år ble det hvitvin til maten 😉

* Følg Konatil på Facebook *