Ikke for å klage, altså..

Eller jo, det er akkurat det jeg gjør. For her på hyttetur i de indre skoger kan jeg melde om et skikkelig problem.

Utedoen? Går som en lek.
Ferie med svigers? Bare kos.
Ikke innlagt vann? Null problem.
Ingen strøm? Piece of cake.

Da gjenstår bare én ting: Det er jo for pokker’n ingen dekning her!

Og jeg som hadde tatt alle mulige forhåndsregler, kjøpt meg trådløs mobillader og oppgradert mobilabonnementet med ti-dobbel mengde datagrafikk. Her skulle jeg i alle fall ha masser av mobildata tilgjengelig sånn at jeg kunne blogge og kose meg fra hytteverandaen. (Og kanskje kjøpe meg litt tid med NRK Super på sengekanten en altfor tidlig morgen..)

Men så er det altså helt dødt. Eller altså, det er ikke helt dødt – for en gang i blant plinger det i telefonen, og da har mobildataen funnet et lite halmstrå å klenge seg fast i. Men så forsvinner det igjen like fort som det har kommet.

Det sier seg jo selv at det er håpløst å blogge under sånne forhold. I dag postet Peter innlegg fra parkeringen på Rema 1000.. 😉

Men nå i kveld fikk jeg en idé.. Vi parkerer jo bilen ganske mange høydemeter over hytta.. Mon tro om dekningen er hakket bedre der oppe?

Og så sannelig..

 


Oppdaget Teo i bildet, haha 😀

 

 

Så her sitter jeg altså nå. Jeg tør ikke sette meg i bilen, for der klarer jeg ikke tenke på annet enn hva som vil skje dersom brekket plutselig skulle ryke – og bilen ruller utfor skrenten.

Det er sent, det er kaldt, jeg har fått en kongle i huet, jeg har hørt minst to skumle lyder fra skogen bak bilen (Teo begynte å knurre den ene gangen), og jeg har fått seks myggstikk. Men det er dekning her 😉

 

/ Hvis jeg ikke har postet nytt innlegg innen 48 timer, ring viltnemnda :-/

* Følg Konatil på Facebook *

17 kommentarer

Siste innlegg