Når gubben bare forsvinner

  •   

Med to små apekatter å holde styr på, kan det noen dager ta en liten evighet å hente i barnehagen. Klær og eiendeler skal tas med, barn skal oppsøkes og overtales om å bli med hjem, venner skal sies ha det til og koser skal deles ut. Noen ganger går det raskt og greit, andre dager kan det ta betydelig lenger tid.

Og innimellom skjer det også helt uforutsette ting som legger enda mer tid på klokka…

 


Gjensynsglede og god stemning!

 

I går dro Peter og jeg sammen for å hente, og Peter føyk rundt på den andre siden for å lokalisere fireåringen. Jeg gikk inn for å sjekke hylla for skittentøy og eventuelle beskjeder, og da jeg kom ut igjen hadde fireåringen funnet lillesøster, og de var begge på vei ned til porten.

Jeg tok dem igjen, og vi ble stående å le og tulle litt med bukselommene til storebror, fordi de var proppfulle av steiner og andre fine skatter som skulle være med hjem.

Minuttene gikk, og etterhvert begynte jeg å lure litt. Hvor i alle dager ble det av Peter? Nei, ingen av barna hadde sett pappa. Vi ble stående en stund til, men ingen Peter noe sted. Til slutt fant jeg ut at jeg fikk ta med barna rundt på den andre siden, og se om vi fikk øye på ham der. Sannsynligvis stod han og snakket med en av de ansatte.. Men da vi rundet hjørnet var det fortsatt ingen pappa i sikte.

Hadde han gått inn for å sjekke hylla til lillesøster? Vi åpnet døra til avdelingen, og stakk hodene våre inn. En liten gutt kom svinsende mot oss:

– “Hei! Leter dere etter pappaen deres? Han er der inne!”

Hæ? Der inne? Gutten pekte mot det lille puterommet borte i hjørnet – så vi tok av oss på beina før vi tasset bort, alle tre. Jeg lukket opp døra, og der fikk jeg se..

 

 

/ Hvile litt her, sove litt der.. 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Siste innlegg