– “Hva driver du med i dag da?”, spurte jeg mormor i telefonen.

– “Nei, nå holder jeg på å pusse vinduer! De var altså såå møkkete..”

– “Off, ikke snakk”, svarte jeg, “vinduene våre skulle jeg pusset for flere uker siden.. Men det er så tiltak!”

– “Ja, men det går fort bare jeg kommer i gang!”, fortsatte mormor, “Og når jeg er ferdig skal jeg en kjapp tur til byen. Kan jeg stikke oppom dere på vei hjem, med noen ferske rundstykker?”

Jeg kaller henne bare for rivjernet. Hun klarer rett og slett ikke sitte stille, og når hun først sitter i ro, er det med strikkepinnene i hendene – eller med en duk som skal broderes. Jeg fatter ikke hvor hun får energien sin fra.

Vi prater ofte sammen på telefonen. Hun er ikke så glad i å sende meldinger, derfor slår hun heller på tråden – og ingenting er koseligere enn det. Vi har bestandig hatt god kontakt – faktisk gikk jeg rett hjem fra skolen, kastet meg over hustelefonen og ringte henne da jeg fikk “det månedlige” for første gang som fjortenåring. Vi har ledd mye av det i ettertid, haha 🙂

Mormor og jeg på fisketur for veldig mange år siden

Mormor liker å ha orden i sakene, og hjemme hos oss er det som kjent ikke like god orden.. Men selv om det er mormor som har lært meg at “leker ikke er rot”, så mistenker jeg at hun må lukke øynene litt iblant når hun er på besøk. Hun sier aldri noe, men jeg tror hun klør litt i fingrene 😉

I går kom hun altså innom med ferske rundstykker, og takket ja til en kopp kaffe på verandaen.

– “Hadde ikke sola stått så rett på akkurat nå, så kunne jeg dratt over vinduene dine, Christina! Men det er ikke smart å vaske vinduer i sterkt sollys..”

Jeg svarte at ærlig talt, det skulle hun få slippe, de vinduene skal jeg få vasket selv. Det står på lista, det er bare så mye annet jeg må ordne først. Dessuten.. Så kan de vel ikke bli noe særlig skitnere nå.. Så en gang i løpet av høsten, kanskje.

Men så, i går kveld, satt ungene og jeg og så på barne-tv i sofaen. Plutselig hørte jeg en bil rulle over grusen foran huset. Jeg tittet ut vinduet, og så mormor sprette ut av bilen. Jøss, to besøk på en dag? Hadde hun glemt noe?

Det banket på døra, og inn stakk et lyst hode:

– “Hei, det er bare meg igjen! Nå har sola gått ned, er det greit at jeg vasker de vinduene nå?“

Så her sitter jeg – en travel og rotete småbarnsmor med nypussede vinduer.

Verdens heldigste, rotete småbarnsmor <3

/ Glad i deg, Mormor!

* Følg barnebarnet på Facebook *