Da jeg var liten overnattet jeg ofte hos besteforeldrene mine. Jeg var så heldig å vokse opp med to sett besteforeldre, og jeg husker jeg sov over rett som det var.
Jeg hadde det som plommen i egget mens jeg var på overnatting, problemet var bare at jeg syns det var så forferdelig trist når Mamma og Pappa skulle dra. Så når jeg gråt mine modige tårer idet bilen deres rullet avsted, sa Farmor eller Mormor bestandig: “Det er godt å komme vekk fra Mamma litt.“
Og denne setningen gikk på repeat fra meg resten av oppholdet. I starten hulket jeg det gjennom tårer, og etterhvert mumlet jeg det med et smil – bare for å bekrefte at jeg hadde det bra, haha 🙂
Ei som syns det var trivelig å komme seg vekk fra mamma litt, og plukke noen blomster med Farfar <3
Jeg kan jo ikke si at jeg har kjent på den samme typen savn siden jeg var liten, men jeg må innrømme at jeg syns det er litt kjipt når Peter er bortreist. Da han og fireåringen reiste på en liten helgetur i går, kjente jeg på en slags lettelse akkurat idet de suste avsted. For Peter liker jo å være litt sent ute, så når han først kommer seg ut døra, forlater han huset i bombardert tilstand. Han roter en hel masse, røsker med seg det han trenger, også må jeg rydde opp resten senere.
Så da tenker jeg bestandig at nå skal det jaggu bli godt med litt pusterom! Rydde litt, få litt orden, og slippe å irritere seg over noe som helst en liten stund. Men så får jeg ryddet, så går det noen timer, også begynner huset å føles tomt. Så tenker jeg at okei, det er jo kanskje ikke så ille at han roter litt, da. Han rydder jo de gangene jeg sier at nå blir han bare nødt. Eller.. Roter han egentlig så mye, da? Jeg er jo et lite rotehue selv, egentlig.. Og det viktigste er jo tross alt bare at han og sønnen vår kommer seg trygt hjem igjen.
Så blir jeg gående å kjenne på savnet, da. Og angre på at jeg irriterte meg over litt rot. Selv om de bare skal være borte én natt, så føles huset plutselig så stort.
Men de kom seg heldigvis trygt hjem igjen, og det er det eneste som betyr noe. Jeg kan i alle fall ikke klage.. Selv om alt er nøyaktig som det pleier igjen 😉
Jeg tror de har begynt å pakke ut litt, da.. Hvertfall nesten.. 😉
/ Det er godt å komme vekk fra gubben litt <3
Ja, ofte er det det vi irriterer oss mest over som er det mest særegne med personene rundt oss! Ja, det er kjedelig med rot og en distré mann, men jaggu tar vi det på kjøpet visst! Og som jeg savner det når han ikke er der på en stund! Det som er en del av hele personen <3
Elsker at gubben tar en helgetur eller overnatting innimellom, da kan jeg kose meg å slappe av og gjøre hva jeg vil når jeg vil😊 og lage mat han ikke liker 🍴
Godt flere har det på samme måte 🙂
Så herlig! Skjønner godt at det brått ikke ble så forferdelig viktig med det rotet lenger, haha 😉
Jeg storkoser meg alene hjemme i flere dager, og gleder meg til minstemann slutter å amme om et halvt års tid så jeg endelig kan sende alle de andre bort og bare nyte å ha huset for meg selv en hel helg:)