Puh! Min høst som blogger på heltid er i gang for fullt, og den siste tiden har det vært i overkant hektisk hjemme hos familien Klonk. Vanligvis er det jo jeg som må be Peter om å puste med magen når det koker som verst, men nå er vi plutselig to stykker som flyr rundt hverandre her hjemme med pulsen i høygir og et hode som fylles opp av datoer og møter og samarbeid og mailer og telefoner.

Det gjør jo selvsagt ikke saken bedre at jeg faktisk har vært i mammaperm kontinuerlig siden 2012.. For jeg kjenner at det er en skikkelig overgang, og ikke minst veldig uvant for hodet å ha så mange ting å holde styr på samtidig. Misforstå meg rett, det er full jobb å være i mammaperm også, men ikke akkurat sånn superkrevende for hjernen 😉

“Goggi-gia.. Goggi-gia..”

Jeg vet ikke om jeg skal ta det som et tegn, men på søndag kom VG-gutten på døra, og i avisa stod det en artikkel om stress. Jeg pleier egentlig ikke lese sånt, men denne gangen gjorde jeg det – og jaggu kom jeg over et par ting som fikk meg til å tenke litt.

I artikkelen hadde de nemlig intervjuet en stressforsker, som forklarte at døgnet for de aller fleste av oss består av en tredeling:

– Søvn
– Arbeid
– Rekreasjon

Dette høres jo veldig logisk ut, men så begynte jeg å gruble litt. For det er jo først når man ikke klarer å sette av nok tid til søvn og rekreasjon, at det blir fare på ferde. Da blir man enten syk eller så møter man veggen – eller begge deler. Og siden søvnen for de fleste småbarnsforeldre er litt så som så – må jo hemmeligheten ligge i rekreasjonen!

Så nå har jeg rett og slett begynt å være litt mer bevisst på hva som er rekreasjon for meg. Før tenkte jeg jo at det måtte innebære total stillhet og egentid eller gjerne et par timer i strekk foran TV’en på sofaen..

“Me-time” – av fantastiske @ab.bel på Instagram

Men nå har jeg bestemt meg for å vri det litt rundt. Jeg skal rett og slett bli flink til å samle opp så mye rekreasjon som mulig i løpet av dagen! For eksempel har jeg innsett at det å hente i barnehagen er skikkelig avkobling for både hode og kropp. Den gjensynsgleden i ansiktene til de to små, får meg til å smile bare jeg tenker på det.

Å snakke med mormor på telefonen, selv om jeg henger opp en klesvask samtidig – er også glede for hjernen. Eller å gå en tur med Teo, som ikke først og fremst er en arbeidsoppgave, men en herlig anledning til å strekke litt på beina og få seg litt frisk høstluft. Noe så lett som å sette på en skikkelig gladlåt mens man tar seg en liten pause – eller lese et blad mens man spiser lunsj – det skal faktisk ikke så mye mer til.

“Se der ja.. En sånn stue som i det bladet kunne jo jeg tenkt meg også.. Drømme, drømme..“

Hørt den nyeste låta til Röyksopp og Susanne Sundfør, eller? Den heter egentlig “Never ever”, men jeg kaller den bare “Recreation” 😛

Mest rekreasjon, og litt bæsj

Da jeg googlet rekreasjon for å finne en definisjon på ordet, fant jeg den søteste forklaringen jeg noensinne har sett på wikipedia, bare les dette:

“Eit omgrep som dekkjer dei tilstandane som gjer at eit menneske kjem seg til krefter i det daglege ved å frigjere seg frå dei daglege gjeremåla. (…) Det kan vere å sysselsetje seg med noko som pensar tankane vekk frå dei daglege tema, eller berre å kvile eller take det med ro i si eiga stove.“

I går prøvde jeg forøvrig å tenke at det var rekreasjon å støvsuge også, men det skulle vise seg at det ikke funket å lure hjernen.. Så støvsugingen ble satt på jobb-kontoen, mens det å legge seg i rent og duftende sengetøy om kvelden derimot 😉

/ Samle litt her, samle litt der!

* Følg Samlekona på Facebook *