Hull i arbeidet

– “Ehm..“, kremtet Svigermor mens hun kikket på strikketøyet mitt. Jeg hadde akkurat spurt om hun kunne hjelpe meg fordi jeg hadde mistet en maske. Jeg holder fortsatt på med nybegynner-genseren i størrelse 3 år, og jeg kan fortsatt bare strikke rundt og rundt. Så fort det skjer noe annet enn glattstrikk, må jeg ty til hjelpevideoer på youtube.

Eller Svigermor.

– “Neida Christina, du har ikke mistet en maske.. Men det ser ut som du har hentet opp en ekstra..

Jeg, som ikke har peiling på hvordan man henter opp en maske, ble nødt til å telle over det totale maskeantallet for å sjekke om min meget strikkekyndige Svigermor var på bærtur. I følge oppskriften skulle jeg ha 160 masker, og nå hadde jeg hundreogseksti…én.

Ikke spør meg hvordan det har skjedd, for det aner jeg virkelig ikke. Det kan ikke ha vært sånn at jeg har vært opptatt med noe annet heller, for når jeg strikker, så strikker jeg. Jeg ser ikke opp fra arbeidet, og jeg klarer ikke prate, for jeg må ha tunga sentrert rett i munnen. De sier strikking er rekreasjon, men jeg er sannelig ikke sikker.

Og nå har det altså blitt et lite hull i arbeidet, der jeg angivelig skal ha hentet opp en maske.

 

 

Som du ser, valgte jeg å bare peise på videre – så hullet har jeg strikket meg et stykke forbi. Dessuten kom jeg etterhvert på at hvis man strikker to masker sammen, så reduseres maskeantallet med én. Så det har jeg gjort. Og jeg er ganske stolt, for jeg har telt over og konstatert at jeg nå er nede i 160 masker igjen 😉

Men når dette var en seier.. Så er det pokker’n ikke godt å si hvordan det går når jeg kommer til r-a-g-l-a-n-s-fellingen. Mulig jeg bare får si meg fornøyd med et snasent pannebånd jeg kan gi til noen i julegave.

 

 

Må bare finne noen med stort nok hode først 😉

 

/ .. and the knitting continues!

* Følg Knotekona på Facebook *

14 kommentarer
    1. Hullene er fylt med kjærlighet 👌 raglanfelling høres vanskelig ut, men er faktisk ganske greit 😀

    2. Raglandsfelling er MYE lettere enn man tror. Man trer bare maskene fra ermene inn på bolen og strikker videre. Easy peasy, dette klarerklarer du

    3. Åh! I såfall er alle maskene mine fylt med knoting og kjærlighet, hahaha 😀 Håper du har rett om den fellingen, for det høres komplisert ut fortsatt 😉

    4. Innser nå at jeg ikke trenger youtube lenger, jeg har jo mitt eget kommentarfelt! Haha 🙂 Selvfølgelig kan jeg jo bare sy det igjen! Tanken har ikke slått meg engang..

    5. Holder på med min første genser også, størrelse 2 år… Eneste vanskelige med den fellinga var de første rundene etter du har tredd armene inn på samme pinne som resten! Da var det skikkelig trangt om plassen og knotete! Men blir bedre.. Jeg var sikker på at jeg gjorde noe alvorlig galt, men skulle visst være sånn! Så ikke bli veldig oppgitt hvis du får det på samme måte!

    6. Blir så glad når jeg leser om strikkinga de for jeg har det på akkurat samme måte. Har bare ikke gitt meg ut på å strikke en genser enda. Alle ære for at du prøver, her går det i kluter og dukkepledd til jentene mine 🙈😅 Og så lenge de får bestemme fargen spiller ikke resten noen rolle ❤ Lykke til videre 🖒

    7. de derre ekstra maskene er grunnet til jeg ikke strikker….mamma la opp til meg(skulle strikke russegenser) etter vrangbord og 5 cm med vanlig genser var den plutselig dobbelt så stor……..det endte med at den ble maskin strikket av en kollega av mamma……siden har jeg aldri prøvd meg på noe i nærheten av garn og pinner av noe slag……lykke til da. misunner veldig de som får det til 🙂

    8. Raglanfelling er ikke så vanskelig som det høres ut som 🙂 Det er bare å strikke masker sammen etter så-og-så mange runder etter at du har satt sammen bolen med ermene. Raglan-genser er den enkleste typen jeg har prøvd til nå (skal sies at jeg ikke har strikket mer enn 4 gensere til sammen enda, da, men jobber med nummer fem nå for tida)

    9. Sist helg kjøpte både jeg og søstra garn til gensere med raglansfelling. Begge to snakker om dette begrepet som om det skulle være noe eksotisk, og mamma bare: “Det er veldig lett! Det klarer dere!”

    10. Å herre! Jeg synes det er kjempe gøy å strikke, men jeg gjør det veldig skjeldent fordi jeg ikke aaaaner hvordan jeg legger opp masker, og fordi jeg er en ekstremt lei tendens til å legge på masker. I femteklasse skulle alle strikke hver sin vikingvest til vikingdagen alle 5.klassingene i sandefjord skulle delta på. Jeg var dessverre mer opptatt av å snakke og ikke minst fortelle alle at den vesten skulle brennes når jeg var ferdig med den at jeg la på over 50 masker… Du kan tenke deg hvor mange hull det ble. Læreren min så seg etterhvert nødt til å sende med strikketøyet hjem fordi jeg aldri rakk å holde kjeft lenge nok til å få strikka ferdig vesten. Mamma strikket 3/4 for meg og godt er det, fordi den ene delen jeg strikket var jo et eneste svært krater. Vesten ble forresten aldri brent fordi skolen bestemte at det var et helvete at hvert kull skulle strikke sin egen vest (etter å ha sett hvor sakte det prosjektet sneglet seg avgårde). Vesten jeg strikket er på sitt niende år nå, og den er sikkert den største og mest hullete vesten vikingdagen noen gang har sett.

    11. Hihi, jeg har og en strikkekyndig svigermor. Mitt triks hver gang det blir hull eller feil, er at jeg knoter og banner og skjuler det som best jeg kan, og skynder meg å sende plagget i barnehagen så jeg har noen å skylde på for at det ser litt maltraktert ut når svigermor kommer på besøk. For barnehagen er genial til å skjule feil, det strekkes og slites og hulles naturlig på null komma niks. Og da gidder jeg rett og slett ikke bruke masse tid på å få det perfekt heller. (Svigermor sier ingenting, men er typen som strikker en finstrikket genser MED mønster på to kvelder, så jeg er egentlig ikke med i konkurransen engang).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg