I kveld banket det på døra. Peter hadde akkurat fått ungene opp på badet for en liten tur i badekaret før kveldsmaten – og jeg var såvidt i gang med prosjekt rydding av stuegulvet, da hunden vår begynte å bjeffe.
Først tenkte jeg at det sikkert var nabojenta som kom over for å leke litt før leggetid, men da jeg åpnet døra, kikket jeg rett inn i dette:
Bak de flotte blomstene tittet to smilende ansikter fram, nærmere bestemt to fjes som jeg kjenner veldig godt fra før – men som jeg aldri har sett sammen! Husker dere historien jeg skrev for noen uker siden, om barndomsvenninnen min Janne og min gode kompis Pål, som jeg har prøvd å få til å møte hverandre i to år? (Les hele innlegget her)
I kveld kom de altså på besøk, med flotte blomster som takk til den bittelille hjelperen (meg), som ga dem dytten de trengte for endelig å dra på blind-date før sommeren 🙂
Og det var altså så moro å se dem sammen! Nyforelska, rødmende, glade og gira – tenk at de sannsynligvis aldri hadde møtt hverandre, hadde det ikke vært for meg. Det er rimelig koko..!
Denne uka solgte Janne leiligheten sin, og i april begynner et nytt og spennende kapittel når de flytter inn i nytt hus på nykjøpt tomt. Haha, det er nesten så jeg må klype meg i armen 🙂
/ Lenge leve kjærligheten!
* Følg Den lille hjelpekona på Facebook *
Så fine blomster!
Så koselig.
Sååå koselig 😍
Vel fortjent! Og en så utrolig fin historie!