Kjære Peter. Etter det som skjedde sent i går kveld, har jeg noe jeg må si deg..
For jeg vet jo nøyaktig hvordan du hadde det. Herregud, jeg er jente, jeg opplever dette rett som det er. Jeg vet hvordan det føles når følelsen ikke vil gi seg – det er helt normalt. Og noen ganger blir det bare for ille, da bikker det over. Det er også helt normalt.
Og på det stadiet kjenner ikke kroppen grenser lenger, faktisk. Man må gjøre det man må, ellers går det galt.
I går så jeg at du nådde dette stadiet. Jeg så hvordan du løp rundt i huset, mens det innvendige suget rev og slet i kroppen din. Du lette. Og lette.. Og til slutt fant du akkurat det du trengte for å redde kvelden. Det var den siste i pakka, men det fikk så være.
Du måtte gjøre det du måtte, ellers hadde det gått galt.
Men det er altså en ting jeg vil si deg. Et lite tips som vi mammaer har utøvd i en årrekke – og som du for all del aldri må glemme. Det er regel nummer 1 når man havner i situasjoner som i går.
For når godterisuget kaster seg over deg sånn som i går – og du blir nødt til å stjele fra barnas godteriskuff, er det én ting du aldri må glemme:
Husk å gjemme bevisene!
– “Mamma? Hvem har spist opp den siste kjærligheten min?!”
/ Gjem alt. Alltid 😉
Fantastisk 😂😂😂😂😂
Haha, det var ikke så veldig lurt å glemme den pinnen der altså 😛 Og barn husker veldig godt hva de har igjen 😀