I går kveld var det ikke bare de 35 bursdagslysene på kaka som hadde brent ut.. Både Peter og jeg var helt kaputt etter en lang ettermiddag med pølser, is og gaver – jeg sloknet i senga med fireåringen, og da Peter vekket meg klokka 21, spurte han om vi ikke bare skulle gå og legge oss. Haha, det var bursdagskvelden sin, det!

Litt stusselig, men vi angret ikke da minstefrøkna startet dagen litt over fem i dag morges.. Jeg hadde tenkt til å skrive noen ord til jubilanten i går kveld, men ble isteden liggende å tenke på det i senga. Og en eller annen gang i løpet av natten, fikk jeg et lyst øyeblikk der jeg innså at bestikkurven i oppvaskmaskinen vår symboliserer forholdet til Peter og meg på en prikk!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ålreit, jeg innser at denne trenger en forklaring 🙂

I motsetning til Peter og meg, har bestikkurven vår vært halvveis ødelagt i flere år nå. Vi har til og med vært på Ikea for å få tak i en ny, men siden de ikke kunne hjelpe oss der, har vi rett og slett glemt hele greia. Og på samme måte som at gode forhold handler om å snakke med hverandre og leve i en slags symbiose – har Peter og jeg for lengst funnet ut hvordan vi lever med en ødelagt bestikkurv.

For at alt skal gå knirkefritt i oppvaskmaskinen vår, er det noen regler som må følges:

Lilla rom: Alt, bortsett fra teskjeer.
Rødt rom: Ikke bestikk, kun redskaper med tjukke håndtak.
Grønt rom: Alt, bare ikke det smale bestikket.
Gult rom: Alt går nedi!
Svart rom: Alt, bortsett fra det smale bestikket.

Det morsomme er at vi aldri har snakket om denne organiseringen, det har bare blitt sånn av seg selv. Litt sånn prøving og feiling hver for oss, også har vi tilsynelatende kommet fram til de samme konklusjonene.

Grunnen til at jeg tenkte på dette i natt, var at da jeg skulle rydde ut av maskinen etter bursdagsfesten i går, oppdaget jeg at det var helt kaos i rekkene. Kniver hadde kilt seg fast, skjeer hadde sneket seg gjennom store hull og alt var bare surr. Min kjære mamma hadde hjulpet til med å rydde inn etter kalaset, og hun kjenner jo ikke de uskrevne reglene i bestikkurven.

Jeg er selvfølgelig kjempeglad for ryddehjelp, og det fikk meg altså til å tenke på hvordan små ting og bagateller som en bestikkurv, er med på å få et forhold til å flyte. Hadde Peter til stadighet satt småskjeene i det lilla rommet, hadde jeg helt sikkert blitt ganske grinete etter hvert. Og hadde jeg gang på gang ryddet vekk kaffen og satt den på steder Peter ikke kunne finne den, ville det fort blitt grus i maskineriet 😉

Innser at dette ikke ble stort til bursdagshilsen, men snarere et lite tankekors om at det kan ligge mye kjærlighet i de små tingene i hverdagen også. Som å vite hvor teskjeene skal stå 🙂

“Åå, du er som en potetskreller i det røde rommet, du kjære..”

.. Og ja, innser at det er på høy tid å få bestilt en ny bestikkurv 😉

/ Har du og kjæresten noen snåle småting som flyter av seg selv, del gjerne i kommentarfeltet!

* Følg Konatil på Facebook *