Den lille historien om toppbildet

Peter holder for tiden på å snekre sammen et nytt toppbilde til bloggen sin. Og det fikk meg til å tenke på den lille historien som skjuler seg bak mitt eget!

 

 

For da jeg bestemte meg for å lage min egen blogg i august i fjor, hadde jeg selvsagt tenkt på det i noen uker. Men jeg hadde feiget ut gjentatte ganger, og til slutt var det Peter som sparket meg i rumpa og fikk meg til å ta det endelige steget. Og da måtte ting skje i en fei!

Det eneste jeg visste var at bloggen skulle hete “Konatil”, men bortsett fra det, hang alt i løse lufta. Jeg måtte finne blogg-design og jeg måtte ha et toppbilde, og det litt kjapt.

Det var midt i juni, og plutselig en dag sto Peter på stuegulvet og viftet med kameraet.

– “Hei! Nå er det fint lys i stua! Vi knipser et bilde du kan bruke som toppbilde på bloggen! Still deg her borte!”

Men jeg lå som en krøll på sofaen, formen var dårlig og jeg følte jeg var i ferd med å bli syk. Det siste jeg ville var å bli tatt bilde av.. Så jeg nektet.

Men Peter ga seg selvsagt ikke. Så jeg karret meg opp av sofaen, bannet og svertet litt på veien – subbet opp trappa til badet i 2.etasje, smalt på litt mascara, tasset ned igjen, og stilte meg opp foran veggen Peter hadde sett seg ut.

Det ble en fotosession vi begge husker, haha 🙂 Det begynte rimelig dårlig med Peters manglende instruksjoner, og knipsing i vilden sky – og jeg med et energinivå på bunn og en rimelig kort lunte. Men etterhvert løsnet det heldigvis, og vi lo oss skakke av hvor lite fotogen jeg er.. 🙂

Til slutt var bildene i boks, men formen min ble ikke bedre utover kvelden. Neste morgen lå jeg under dyna og hutret og frøs, og jeg skjønte ingenting, for jeg var verken forkjøla eller hadde andre symptomer. Men jeg følte meg helt elendig!

Til slutt måtte jeg ringe legen, og etter en CRP og en kjapp utspørring, konkluderte han med at jeg hadde brystbetennelse – og at jeg måtte begynne på antibiotika fort som fy.

 


En mor lar ikke en mastitt stå i veien for litt klistremerke-plastring!

 

På tredje dagen med antibiotika var jeg på beina igjen, og selv om jeg til dags dato mener å skimte litt sykdom i øynene på toppbildet – er det noe sjarmerende over det også. Som en slags søt liten hemmelighet 🙂

 

 

/ Nytt toppbilde får vente en stund til 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

    1. Da du har lest bloggen til Konatil siden oppstart og først nå innser hva som muligens/ganske sikkert liggerbak navnet til bloggen… henger litt etter
      -vimsefrue

    2. Herlig 😀😀
      Første gang jeg kommenterer og jeg må bare si endelig en blogg som ikke er så høy på seg selv og jeg ler så jeg griner av innleggene dine. Du skriver helt fantastisk.
      Jeg prøvde å adde deg på Snapchat men ble så usikker på hva du kaller deg der??😊 Hvis du bruker Snapchat?
      Du og mannen din just rocks 😀 ha en fin dag

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg