Lesestunden på sengekanten til fireåringen om kvelden, er noe av det triveligste jeg vet om. Når en sliten liten kropp kryper inntil meg, roer ned tempoet, og gleder seg til et nytt kapittel i en bok. Klemmene sitter løst, og vi er bestevenner.
I blant må vi kanskje ta en pause underveis i lesingen, fordi et lite hode kommer på noe som har skjedd i løpet av dagen, og vi må snakke litt om det før vi kan ta fatt på lesingen igjen.
Andre ganger må vi sende en nattamelding til Mormor, eller ringe til Tante og Onkel for å gi en viktig beskjed.
I går var det Peters tur til å legge, og de gjør tydeligvis også litt andre ting enn å bare lese bøker. For da jeg sjekket telefonen min litt senere på kvelden, hadde det tikket inn en Snap som fireåringen hadde sendt helt selv, fra sengekanten:
(Bilde av illustratør Tiril Valeur bakerst i en bok)
Det må jo ha tatt litt tid med både fargebytter og utvalgte hjerter – for ingenting pleier å være tilfeldig der i gården 🙂
Og i morges var det første jeg hørte: – “Mamma, fikk du snappen min, eller?”
/ For en herlig alder, hihi 🙂
Haha, herlig <3 Men hun lignet jo faktisk litt på deg 😉
Såå søt han er 💜 Helt herlig! Ble skikkelig inspirert av brødbakingen din i høst, så nå har jeg satt deig og skal lage ferskt brød til kveldsmaten 😋
Så utrolig herlig💜💜
Bare for å spørre, skrev han det helt selv?? Eller fikk han hjelp av Peter?
Uansett, for en flink liten gutt dere har 🙂
Det var nok hårsveisen han synes liknet. Du er vakrere:-) Barn er skjønne:-) Mange gullkorn kommer fra de:)