Jeg har et litt snålt forhold til julekort, og det skyldes nok at jeg syns det var så moro å hente posten da jeg var liten. Det kom jo aldri noe spennende ellers i året, så julekortene ble noen skikkelige lyspunkt for den lille jenta som måtte klatre for å rekke opp til postkassa 🙂

Så lenge det stod “m/fam” på konvolutten var det fritt fram – og det morsomste var de lange, personlige julebrevene med bilder, som var skrevet for hånd. De leste jeg om igjen og om igjen til jeg ble lei.

Men min fascinasjon for julebrev er også grunnen til at julekort-produksjonen hos familien Klonk dessverre har blitt satt på midlertidig vent de siste tre årene.. For jeg har ikke tid til å skrive julebrev, så derfor blir det ikke noe enkelt julekort heller! Og det er jo bare teit, jeg vet..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men heldigvis blir jeg fortsatt hoppende glad for å få julekort i postkassa – til tross for at vi ikke har sendt ut noen selv. I år har vi fått rekordmange kort, og det er altså så koselig!

De fleste avsenderne kjenner vi jo godt fra før, men i år dukket det atpåtil opp en pakke med smågaver fra “Nissen” (Julius?), samt flere julekort fra folk vi aldri har møtt. Ett av dem var dette:

Det som ser ut som et helt vanlig julekort, viste seg å være fra en trofast bloggleser vi aldri har møtt – men som både Peter og jeg føler at vi kjenner litt likevel 😉

Jeg har jo innsett for lenge siden at det er veldig koselig med kommentarer og meldinger fra leserne mine, og en av dem som har sendt smilefjes jevnlig til både gubben og meg, er en bestemor som heter Liv!

Jeg husker jeg tenkte at Liv bare var en vanlig bestemor som fulgte bloggen til Peter, ettersom Pappahjerte bestandig har hatt noen trofaste bestemødre som har fulgt ham fra starten. Men et par måneder etter at jeg startet min egen blogg, fikk jeg en lang og hyggelig melding fra Liv som skrev at hun syns det var så moro å lese bloggene våre samtidig som hun fikk ta del i livene til sine barn og barnebarn. Hun var både Farmor og Mormor, og forresten likte hun podcastene våre godt! Hehe, det var vel da jeg forstod at denne bestemoren var over gjennomsnittet oppdatert 😉

Det er morsomt hvordan vi som blogger, kan føle at man etter hvert “kjenner noen” bare ved å lese kommentarene i kommentarfeltet. Men etter å ha tenkt over det lille jeg vet om Liv sålangt, så har jeg innsett én ting: Jeg vil bli som henne!

1. Hun forguder sine tre barnebarn og føler seg som verdens heldigste
2. Hun strikker og syr de fleste julegavene
3. Hun har problemer med å få tiden til å strekke til i pensjonisttilværelsen, men anser det som et luksusproblem
4. Hun følger med i tiden! Da hun var uten telefon for en stund siden, kunne man fortsatt nå henne på Viber, Skype, Facetime, eller Messenger. Haha, alt dette i tillegg til at hun leser blogger og hører på Podcasts!
5. Og sist, men ikke minst: Liv mener enhver god barnevakt tilbyr seg å overnatte, slik at det å stå opp med barna neste morgen inngår i pakka

Så tusen takk Liv, ikke bare for at du følger bloggene våre, legger igjen kommentarer og sender julekort i posten – men fordi du har gitt meg håp om at livet slett ikke er over når barna flytter ut.

Nå lurer jeg nesten på om det er da det begynner 😉

/ Lik hvis du også vil være som Liv! ❤