Hipp hurra for mutter’n!

I alle år har det vært gratulasjonssidene i lokalavisa som har vært den store skrekken når noen har hatt bursdag i vår familie. Ingen ønsker nemlig å få bildet sitt i avisa, men hittil er det bare Mormor som har gått det steget å ringe desken for å få stoppet eventuelle gratulasjoner før avisa har gått i trykken.

Men det siste året har det ikke vært lokalavisa som har vært familiens største skrekk..

Det har vært Konatil.

For hele familien vet at Konatil liker å gjøre stas på folk som fyller år! Og i dag er det en spesiell person som har bursdag, en dame som tror hun slipper unna siden hun vet at jeg har hendene fulle med sykt barn om dagen.

Men sorry altså, Mutter’n.. Du fortjener såklart noen ord på din store dag – dette innlegget er til ære for deg 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tante til venstre og Mutter’n til høyre, 17 mai 1984. Det året mutter’n droppet bunaden for et litt raffere antrekk.. 😉

 

Jeg tror jeg må ha vært 6-7 år den første gangen jeg forstod at jeg hadde en helt unik mamma. Fram til det, var liksom mammaer bare mammaer, og pappaer bare pappaer. Denne dagen var bestevenninnen min og jeg på besøk hos ei nabojente vi egentlig ikke pleide å leke med, og da klokka nærmet seg fire, sa jenta at vi måtte skyndte oss ut. Vi skjønte ikke hvorfor, siden vi var travelt opptatt med å leke med barbiedukker – men da forklarte nabojenta at moren straks kom hjem fra jobb, og da pleide hun å være så sur.

Jeg tenkte at dette var tull, og spurte bestevenninnen min om moren hennes pleide å være sur. “Tja, noen ganger, kanskje?” svarte hun. Da skjønte jeg ingenting, for jeg trodde mødre var i godt humør bestandig. Det var jo min.. Og det er altså mamma i et nøtteskall. Så rolig, så blid, så trygg og så lattermild. Hele tiden. Jeg kan faktisk ikke huske å ha sett henne forbanna noen gang.

Vel, bortsett fra den tidlige morgenen da mamma endelig hadde fått lillesøsteren min til å sove. Lillesøster hadde det med å våkne midt på natta og holde det gående tre-fire timer, før hun sloknet igjen. Men hun pleide å våkne av hver minste lyd, så Mamma og Pappa og jeg lærte oss kjapt at vi måtte være stille.

Denne grytidlige morgenen kom jeg tassende inn på rommet til mamma og pappa for å sove litt til. Pappa hadde reist på jobb, og mamma lå der med lillesøster ved siden av seg. På vei opp i senga møtte jeg det desperate blikket til mamma, som kjapt hevet fingeren til munnen, pekte på lillesøster som sov søtt, og hvisket et stille “shhhh..” før hun la hodet forsiktig ned på hodeputa igjen.

Jeg tenkte at det var jo snart morgen likevel, så jeg svarte med høy stemme: “HVA DA?!” Og vips var lillesøster våken igjen.

 

 

Når jeg tenker tilbake på barndommen min nå som jeg er tobarnsmor selv, skjønner jeg ikke hvordan Mamma rakk alt. Det var rene vinduer, støvfrie gulv, det var ingen planter som ikke fikk vann, det var varierte middager laget fra bunnen av og det var som sagt aldri en dag med dårlig humør. Selv da jeg fikk min første kjæreste som 16-åring, som bodde 30 minutter i bil hjemmefra, var det lite klaging. Selv om hun eller pappa måtte bruke to timer i bil på en kveld. Gjerne et par ganger i uka. Det må jo ha vært dritkjipt.

Mutter’n har spredd mye latter i alle år, men vi har også ledd en del av henne. Som da hun endelig fikk seg smart-telefon og avsluttet absolutt alle meldinger med en eller flere brune bæsje-emojier. Til venninner, pappa, sjefen sin – alle hun syns fortjente det hun trodde var “et søtt smilefjes”, haha 🙂

Eller da hun fikk seg Snapchat – dette var den første snappen hun sendte:

 


Hahaha 😀

 

Hun er dessuten ekspert på å fortelle vitser, det er bare det at hun som oftest glemmer poenget når hun er halvveis. Det ender derfor alltid med at hun får latterkrampe selv, fordi hun husker at det var en bra vits.

Mamma jobber i klesbutikk, og har mange trofaste kunder. Bortsett fra det gode humøret, skryter de av henne fordi hun er ærlig, og fordi hun er flink til å plukke ut antrekk til alle slags kroppsfasonger. Jeg spurte henne en gang om hva hun gjorde når en kunde prøvde et plagg som virkelig ikke satt bra:

– “Nei, da sier jeg det som det er, da! Den kan du ikke ha, sier jeg da. Det viktigste er å være ærlig, ikke å selge mest mulig.”

Det føles godt å ha to barn som elsker mormoren sin, og noe av det beste er å være på besøk. Å kikke i den øverste skuffen på kjøkkenet, der det på mystisk vis alltid ligger et par godteri-biter. Eller når vi sover over på hytta om sommeren og det er fritt fram for å krype under dyna til mormor og morgenen, og varme små iskalde føtter.

 


“Mommo? Er du våken?”

 

Gratulerer med 57-årsdagen, Mamma! Jeg har alltid vært glad for å ha deg som mor, men det er først etter at jeg ble mamma selv, at jeg forstår hvor mange gode valg du har tatt hver eneste dag. Jeg krysser fingrene for at jeg er litt som deg.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Mutter’n <3

11 kommentarer
    1. Så koselig å lese❤ Gratulerer med dagen til Mutter’n🎉🍾 Digger bildet fra 1984☺ Skulderputer var obligatorisk😂😂

    2. Lumbugert, haha! Så tidenes ord. Nesten så det skulle ha blitt ett ord i ordboka 😀 Gratulerer til Mutter´n <3

    3. Go kveld😊For et herlig innlegg, du beskriver det så ekte og virkelig at jeg måtte sånn le av de forskjellige episodene mrd din mor 😂😂 Og jeg forstår ikke hvorfor hun skulle synes det er fælt å få bilde av seg publisert, for hun er jo virkelig en flott dame!👌Gratulerer så mye til din mor😀🎊🎉
      Hilsen ei som sånn ca midt mellom dere to i alder😉

    4. Hurra for moren din og et flott innlegg! 🙂
      Aldri kommentert men nå måtte jeg bare, altså holymoly, på bilde av mora og tanta de så ligner mora de noe vanvittig på Cassie Turner fra serien Home and away.

    5. For er rørende innlegg!! 😭❤ Hilsen en øvertrøtt tvillingmor som også har et godt forhold til sin egen mor og derfor ble dette litt vel emosjonelt! 😂👍

    6. Du skriver så fint! Hurra for muttern:) Dette er egentlig ikke så relevant i forhold til dette skjønne innlegget, men helt siden du postet oppskriften på de sjokobollene så har jeg hatt den rock and roll fiskeboll sangen så sinnsykt på hjernen( du brukte ett ordspill basert på den i overskriften). JEG. FÅR. DEN. BARE. IKKE. VEKK. Hahah!! Det er det siste jeg tenker på før jeg sovner og det første jeg tenker på når jeg våkner, helt grusomt! Jeg leste en gang at grunnen til man får sanger på hjernen er fordi man ikke hører hele, og da prøver hjernen å gjøre den ferdig, så det beste man kan gjøre når man får en sang på hjernen er og høre hele. Så jeg satt den på, men det hjalp desverre ikke stort. Var alene hjemme da jeg satt den på, og akkurat da ramlet selvsagt mann og 2 åring inn døren, mannen trodde det hadde klikket for meg når jeg for en gang skyld hadde litt tid for meg sjæl, uten Peppa gris eller BÆ BÆ lille lam i bakgrunnen også velger jeg å høre på den sangen av alle, haha. Men nå blir jeg snart gaal. Måtte bare dele dette med deg, siden det tross alt er DIN feil 😉

    7. Hei du, festlig lesing 🙂 og enda mer festlig da det er hjemtrakter.. Og jaggu.. der dukka det opp ei jeg kjente! Tanta di og jeg gikk i paralellklassen til hverandre!! Hils så mye.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg