Ringe? Ikke ringe? Ringe?

Hele denne uka har 2-åringen vært syk, og det er så mye rart som fyker gjennom hodet når man plutselig sitter der med en febersyk unge på fanget. Da innser man at livet er ganske så bra så lenge barna er friske – og du tar deg selv i å ønske at det heller var deg selv som var syk.

.. Akkurat det er noe jeg sjeldent tenkte før jeg ble mor 😉

 

Photo of a sick teddy bear with a blue bandage in bed

 

Men noe av det mest utfordrende er at man plutselig må bli ekspert på å lytte til magefølelsen. For det kan da umulig bare være meg som er usikker på når man egentlig bør ringe legen?

Er det bare når allmenntilstanden til de små er skikkelig dårlig? Eller er det først når de ikke har spist på mange dager? Eller når de ikke får i seg væske? Når feberen har vært høy litt for lenge? Når hosten ikke gir seg? Når du mistenker både øreverk og fandens oldemor?

Magefølelsen min har det i alle fall med å svikte i mange ledd når det kommer sykdom i hus. Og det er i grunnen litt rart, for jeg er oppvokst i et hjem med veldig høy terskel for å ringe legen. Denne tankegangen er noe jeg naturligvis fikk inn med morsmelka – og som jeg fortsatte å praktisere i mitt eget liv da jeg flyttet hjemmefra.

Og det gikk helt supert.. Helt fram til jeg fikk egne barn 😉

Det må ha vært det plutselige store ansvaret som fikk hele systemet mitt til å svikte. Hadde jeg bare visst at det ikke er noe farlig, og at det kommer til å gå over av seg selv i løpet av noen dager – så hadde jeg jo ikke trengt å bekymre meg. Men denne uka har jeg altså grublet meg grønn, og prøvd å analysere den stygge hosten og feberen som nekter å slippe taket på fjerde dagen.

Samtidig føles det jo unødvendig å løpe dørene ned hos legen dersom det “bare” er et virus som kroppen må kvitte seg med på egen hånd uansett. Som det jo som oftest er.


“Fant en barnehage å boltre meg i, jeg da.. Jackpot!”

 

Moren min har for eksempel aldri vært redd for litt feber, og utsatte alltid i det lengste å gi febernedsettende da søsteren min og jeg var små. Hun forholdt seg alltid rolig, men så hadde hun heller ikke google tilgjengelig – og jeg innbiller meg at jeg også ville vært litt roligere dersom det var jeg som var mamma på 80- og 90-tallet 😉

Jeg klarte faktisk å holde meg unna google denne uka, men onsdag kveld fikk jeg høre at to andre på den samme avdelingen i barnehagen til lillesnupp hadde havnet på legevakta på grunn av pusteproblemer.

Så da begynte jeg å gruble enda mer. Kanskje det hadde vært greit å få tatt en CRP hos legen? Og kanskje en lytting på lungene? Det kunne jo hende det var snakk om en hissig bakterie-infeksjon og at antibiotika var nødvendig..?

Torsdag morgen klarte jeg ikke mer. Jeg ringte legen. Det eneste fine med å ha syke barn, er at de trumfer det meste – så vi fikk time med en gang. Og da jeg satt der på legens kontor en liten stund etterpå, med den slappe jenta mi på fanget, og hørte legen konkludere med at det var et virus som bare måtte gå over av seg selv, tenkte jeg at det var bra jeg tok turen likevel.

Lillesnuppa ble ikke noe friskere av å dra til legen, men moren hennes ble mye, mye roligere. Og det er tross alt ganske viktig det og 😉

 

/ God søndag!

17 kommentarer
    1. Jeg vet jeg er litt for flink og ringe til legevakta når minsten er syk. Spesielt i det siste. Han har vært gjennom alt som finnes av barnesykdommer siden oktober, med bare et og to dager i barnehagen mellom slagene. Vi har måttet ty til familie både en to og tre ganger for å hjelpe oss med og pleie han hjemme. Ørebetennelse, øyebetennelse, lungebetennelse, halsbetennelse, falsk krupp, omgangssyke, munn- fot- og handsykdom og mange mange dager med feber. Den lille luringen er sliten. Heldigvis er han endelig på bedringens vei. Han ler og smiler igjen 😀 Jeg derimot, føler jeg har ringt så mange ganger til legevakten at de har lagret nummeret mitt. Men gutten har jo hatt kraftig nedsatt allmenntilstand, men det hadde også hvem som helst vært med samme sykdomsforløp. Måtte 2017 bli et friskt år for alle!! #bankibordet

    2. Haha, dette er meg i et nøtteskall! Feber opp til 39 er helt innafor, men når ungene klager på vondter her og der, får kramper eller blir i overkant slappe, da blir det fort en tlf til legen. Men timingen hos meg er gjerne lørdag/søndag, så da må jeg helt opp på terskelen “legevakt”. Ja, jeg har vært der et par ganger. Jeg har også kommet ut både med tanken “puh, heldigvis var alt bra”, men også “herreguuuud og jeg misbruker ressurser!”. Jeg anser meg selv som nøktern, men jeg klarer ikke alltid holde hodet kaldt og rasjonelt med syke barn med vondter…

    3. Har en regel med at etter 3 dager med ganske høy feber så drar vi til legen. Minstemann fikk forrige uke litt hoste, høy feber samt redusert almenntilstand. Viste seg å være lungebetennelse med høy crp. De fleste rundt oss trodde det var virus, men magefølelsen min tilsa at vi måtte dra til legen. 10 dager med penicilin så håper jeg lillegull holder seg frisk en stund! Heller en tur for mye enn en for lite 👍🏼

    4. Gjor det samme denne uken. Etter lengre tid med hoste, og barnehagen nevnte astma, fant ho mor ut at de var greit med en tur til doktoren for å roe nærvene 😉 Ingenting alvorlig, og nå tror jeg jaggu at hosten holder på å forsvinne 🙂 Hadde løktrikset i bakhodet, men fikk ikke satt det til livs denne gangen.

    5. Jeg tenker som så at det er bedre med en tur for mye enn for lite til legen 😊 Samtidig som barna er syke er det godt med beroligede foreldre oppi det hele. Håper neste uke blir ei friskere uke 😊

    6. Jeg har så mange ganger angret på at jeg ikke tok medisinstudiet 😅 Men etter at 4 åringen lå to uker med 40 i feber og endte opp med positive prøver for svineinfluensa og lungebetennelse, og 12 åringen kom hjem med kraftig åpent brudd i armen, har jeg takket høyere makter for at det ikke er meg som tar avgjørelsen for hva som er helt riktig å gjøre i slike situasjoner og hva vi står ovenfor 😅 For i ettertid har jeg skjønt at uvitenhet er den beste hjelp for en mor til syke barn 🙌🏼 (om Google kan unngås, ja det var nok bedre på 80 tallet 😄) God bedring til lillemor, og alle andre syke for tiden.

    7. Heller en gang for mye enn en gang for lite! Jeg har 3 barn hvor nr 2 var alvorlig sykt. Jeg er helsepersonell og vet dessverre så inderlig hvor galt det kan gå.
      Man skal ikke tro,man skal vite når det kommer til barns helsetilstand,eller mangel på sådan når de er syke.
      Mine kollegaer er barneleger,og ingen er vel raskere enn de til å sjekke barna sine for crp så fort tampen bikker 38.5.
      Så dra til legevakt,den høye terskelen man har for å ringe lege har kostet liv.

    8. Jeg har veldig lav terskel for å ringe til legen. Bedre å få bekreftet hva det er ennå gå og gruble i mange dager. Jeg trives bedre med det

    9. Snart ferdig sykepleier her, i praksis har jeg vært på legevakt. Vi fikk inn flere pjyske/slappe/syke unger iløpet av min praksis, noen ble sendt hjemmed antibiotika, andre ble sendt hjem med betryggende ord. Blandet personalet opplevde jeg ALDRI snakk om foreldre som gjentatte ganger kom innom med sitt syke barn. De var alltid nøye med undersøkelser, de trygget foreldrene, underholde barna. Vi hadde også leger som kom med sine barn, de unnskylde seg flere ganger for at de kom, personalet trygget dem da med at nå var de foreldre, på lik linje med foreldre uten medisinutdanning. Det jeg prøver å si er vel at er man bekymret ring til lege/legevakt, ikke vær bekymret for å være en “plage” eller “stjeler ressurser”.

    10. Det er for mange historier i media som begynner slik “Trodde jente 4 år bare var forkjølet, 48 timer senere var hun død.” “Baby sendt hjem fra legevakta, 48 timer senere var hun død” “Trodde gutt bare hadde skrubbsår, 48 timer senere var han dø”..regner med du tar poenget;) Våre foreldre hadde ikke dette trykket opp i fjeset sitt til en hver tid, overalt. Er det rart vi får angst og blir paranoide når vi får barn? Jeg får ikke sove hvis de er syke og innen 48 timer har jeg enten ringt eller vært hos legen, men er enda redd, for de sendte meg hjem, og det går jo også galt hele tiden, tydligvis….hehehe

    11. Jeg tenker alltid at jeg er heldig som bor i Norge hvor vi har gratis legehjelp når jeg har vært der med ungene. Tenk om vi måtte ha tenkt på kostnader opp i all denne bekymringen itillegg!

    12. Veldig fint å lese det Marie skriver over. Vi er nok mange som kjenner oss igjen! Jeg har i tillegg hatt en ettåring som ble SKIKKELIG pigg da vi kom på legevakta. Hadde ligget på fanget mitt flere dager i strekk, og da jeg syntes det surklet litt i overkant mye i brystet dro vi på legevakta. Der han altså endte opp med å underholde de andre pasientene med å krype opp og ned i stolen sin, bable og le fornøyd. Da følte jeg meg bare litt overhysterisk mamma.

    13. Da mine var små var vi på legevakta 2-3 ganger kanskje, som en annen her sier – type søndag morgen med 40 i feber og alle tegn på halsbetennelse på en unge på 1,5 år… Når de ble litt større var terskelen for å ringe lege høy – litt feber og pjusk? Ingen grunn til å gå til legen her i huset. :o) Men da poden som da var 2-3 år tok en salto ned fra tripptrappen og kløyvde leppa dro vi på legevakta – og vi unnskyldte oss med at vi kanskje ikke hadde trengt å komme. Da sa en rolig og fornuftig lege at – “Når det gjelder barn er det ikke noe som heter å dra til legen en gang for mye.” :o) så er man i tvil – ring legen eller ta en tur! Det er det de er der for. :o)

    14. Jeg er lege og småbarnsmor også. Det er aldri feil å ringe fastlegen (eller legevakten) om man er bekymret! Så kan man gå hjem med lettere hjerte etter en beskjed om at det “bare” er virus eller noe annet. Derfor vi er her.

    15. Ja, det er vanskelig det med barn, for ofte er det ikke like lett å si i fra når man er liten. Vi voksne har jo lært oss å kjenne igjen symptomer, og vet liksom når vi trenger å ta en tur eller ikke. Jeg feks. er mester på å kjenne igjen en begynnende halsbetennelse. Sånn ellers ringer jeg legevakta for råd når jeg kjenner meg usikker, og de kan jo som oftest fortelle deg at andre har vært innom med samme problem og at det var et virus, eller en bakterieinfeksjon osv.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg