– “Ikke at jeg klager altså”, mumlet Peter fra kjøkkenet, “Men det skal bli så sjuuuukt deilig når du legger deg klokka åtte i kveld..”
Først skjønte jeg ikke hvem han snakket til, men så innså jeg at ordene var myntet på meg. Og vel.. De ordene var i grunnen ganske berettiget.
For dagen i går startet to og en halv time for tidlig, og etter en turbulent natt med hosting og hundetassing og tissepauser og jeg vet ikke hva – kunne det ikke vært dårligere timing å våkne 04.30.
Halv fem er ikke morgen, i alle fall ikke for meg! Så derfra og ut var den vanligvis så blide Christina transformert til Miss Grumpy Bitch.
Sorry altså, men jeg henger rett og slett ikke sammen når jeg sover for lite! Alt blir feil, hodet følger ikke med, men verst av alt: Peter blir seriøst det mest irriterende mennesket på kloden.
Litt som da Mormor gikk gravid med moren min og plutselig ikke tålte å se på Bestefar lenger. Hun hadde faktisk sagt fra til ham at hun kom til å skille seg så fort ungen var ute, men da fødselen var over, forsvant irritasjonen som dugg for solen. (De er forresten gift enda)
Nøyaktig den samme effekten har mangel på søvn på mitt syn på Peter. Pustingen hans blir irriterende. Plystringen. De lange dopausene.
I går toppet det seg da han skulle ut og hente posten, og jeg ga ham søppelposen på vei ut, sånn at han kunne kaste den samtidig. Jeg venter på et viktig brev, og sukket da jeg forstod at det ikke hadde kommet denne dagen heller. Så oppdaget jeg fire timer senere at Peter hadde glemt å hente posten, og at brevet hadde ligget der og ventet på meg hele tiden.
Eller da vi lagde lunsj og han dultet ganske hardt borti meg så jeg nesten mistet et glass i bakken, og han såvidt mumlet et unnskyld. Jeg ble fresende forbannet, selv om jeg egentlig visste at det var et uhell.
Utover dagen ble det heldigvis litt bedre. Ikke fordi Peter ble noe mindre irriterende, men fordi han skygget banen og holdt seg på god avstand fra det illsinte lemenet som var nær ved å eksplodere hvert øyeblikk.
Så beklager det, du sinnssykt irriterende mann, i dag elsker jeg deg igjen – og jeg tar gårsdagen helt og holdent på min kappe. Men jeg var i alle fall mitt ansvar bevisst og la meg grytidlig i går kveld – sånn at dagen i dag skal bli kjempefin 🙂
I følge kalenderen min blir jeg straks premenstruell, men det får vi ta til uka.
/ God lørdag, med eller uten en Grumpy Bitch i hus 🙂
Tusen takk for dette innlegget! 😀
Godt å lese at vi er flere……. 😉
Åh, så herlig at noen kan sette ord på hvordan jeg har det når jeg ikke klarer det selv 🙂 dette skal gubben få lese som lekse på hvordan jeg fungerer. Takk for hjelpen 🙂 du er herlig 🙂
Hahaha, jeg har for vane, å våkne etter sånn 4-5 timer søvn. Rundt 4-5 på morgenen. Å øynene åpne, står jeg opp, og hodet er umiddelbart noenlunde påkoblet. I dag ble det 3 timer søvn. Våknet 3. Ryddet og vasket kjøkken. Men det er en stor fordel med å ha store barn. Man kan ta en liten dupp på dagen:) Men hadde vært greit med cola eller kaffe iblant:))) Drikker kun vann:) Tror du får finne på noe ekstra, for å gjøre det godt igjen:)))))
Godt å se at det ikke bare er meg:D
Min 3 mnd gamle sønn har de to siste ukene bestemt seg for å våkne annen hver time HELE natta! Hodet mitt har ikke vært på plass på to uker nå 😅
Godt å se at jeg ikke er den eneste 😊😊
Her har vi en liten jente på 1,5 år som står opp fast 04.30 og stemningen hos begge oss foreldrene er ikke bra før begge har fått sovet en liten ettermiddagslur. Så kjenner meg så godt igjen :p
Hehe…, det her er lett gjenkjennelig, selv for ei på 60, som dermed i tillegg er ferdig med det premenstruelle. Ikke for å ødelegge håpet for mann din da, men… ;-). Av og til ER det kjekt å kunne innse når en burde trekke seg tilbake til et ensomt sted, surmule og irritere seg ferdig der, så kan en starte fra scratch etterpå. Igjen…
Hehe, fantastisk skrevet 😉