Snap, or no Snap

  •   

Okei da, jeg vet dere sa det kom til å skje.. Men nå har det altså gått over fire måneder siden jeg logget av og bestemte meg for å ta en pause fra Snapchat, og det har så smått begynt å klø litt i fingrene igjen.

Og det hadde jeg faktisk ikke trodd, for da jeg logget av i november, hadde både Peter og jeg kommet til et punkt der vi innså at jakten på gode Snaphistorier var i ferd med å transformere oss til dårlige kjærester og dårlige foreldre. Man kan si hva man vil om teknologiens tidsalder, men mobilfjes er og blir et forferdelig onde. Det er rett og slett ikke mulig å ha trynet i mobilen og samtidig være tilstede.

Jeg må innrømme at det har vært deilig med en pause, men dere som hører på podcasten vår, vet jo at både Peter og jeg har lagt den stressede tanken på Snapchat bak oss nå.

Jeg innser at jeg savner litt å kunne dele de humoristiske glimtene i hverdagen som er for små og tilfeldige til å ende opp som blogginnlegg, for eksempel da jeg malte TV-veggen for noen uker siden. Da hadde det vært moro å dele litt underveis når man likevel stod der ensom og alene med malerulla og klødde seg i hodet mellom slagene 🙂

 

 

I tillegg har jeg også innsett at Snap faktisk inspirerer den kreative hjernehalvdelen! Tro det eller ei, men jeg savner faktisk å se verden gjennom Snap-øyne innimellom.

De siste ukene har jeg vært litt i tenkeboksen, og jeg har nå kokt de store spørsmålene ned til et par essensielle punkter jeg må få avklart. Hvis jeg skal tilbake på Snap, må jeg:

  • Først og fremst snappe når jeg er alene, for å unngå mobilfjes.
  • Ikke føle at jeg må oppdatere Mystory hver eneste dag.

Men så begynner dronninga av beslutningvegring å rote det til: Hvis jeg skal snappe kun når jeg er alene, vil det egentlig ha noen underholdningsverdi? Alt det morsomme skjer jo stort sett når jeg har mennesker rundt meg, men da ønsker jeg jo ikke å sitte med mobilen.

Og vil det egentlig funke å være på Snap uten å oppdatere hver eneste dag? Jeg kommer ikke til å “legge ut noe bare for å legge ut noe” – og jeg ser for meg at det kan bli stille fra meg i ny og ne.

En annen viktig ting, er innkomne snapper. Noe av det viktigste for meg var kontakten jeg fikk med dere som fulgte meg, og jeg hadde “åpen” Snap slik at jeg kunne ta i mot fra alle som ville sende. Det fungerer veldig bra alle de gangene man åpner en Snap som er ment for deg, men ikke fullt så bra alle de andre gangene man åpner snapper som åpenbart har blitt sendt til “alle” på lista.

Dette gjør at jeg ikke rekker å se gjennom alt som kommer inn i løpet av en dag, og da misser jeg jo også snappene som er ment til meg. Og det er kjipt, for det betyr jo at jeg går glipp av snapper som denne:

 


Hihi, fikk denne av en av mine søte faste følgere <3

 

Så sånn er altså ståa. En skulle jo tro at blogg, instagram og podcast var nok i massevis – men det er liksom noe helt spesielt med denne Snap’en, da 🙂

 

/ God fredag

    1. Savner deg skikkelig i snapshat feeden! Syntes jeg hadde mange “irriterende” storyer, men var alltid skikkelig glad når jeg så du hadde lagt ut noe! Synes du skal vurdere det veldig;) og, det gjør heller ingenting at det blir stille i ny og ne. Håper du kommer tilbake ❤

    2. Å gud, nå fikk jeg litt noia for at det kunne se ut som jeg skrev dette innlegget bare for å fiske etter kommentarer som dette! Gjorde ikke det altså, men det har ikke gått én uke siden november uten at noen har spurt hvor jeg har blitt av på Snap, så jeg tenkte det var greit å skrive et innlegg om det 😉

      Når det er sagt, så utrolig koselig kommentar! Haha, det er jo litt trivelig å høre at man er savnet, da – tross alt.. God fredag og god helg til deg 🙂

    3. Absolutt ikke slik jeg oppfattet innlegget, så ikke få noia 😉 Bare skrev det jeg har tenkt på helt siden dere valgte å legge bort snap! 🙂 God helg!

    4. Kanskje du kan knipse kjappe bilder av hverdagslige ting med kameraet (ofte huttigtast så bare knipser du full fart og slipper mobilfjes) så kan du legge de inn på snap fra kamerarullen når du er alene? Så kan man heller ta selfies når man er alene, eller kanskje en sjelden kjæresteselfie med ansiktsvrenger?

    5. Mobilfjes- det var eit godt uttrykk. Vi er litt i samme situasjon. Ikkje ang snap, men sånn små surfing som tar over. Når er det eigentleg innafor, feks når ein ligg som ein zombie på sofaen tidleg ein søndags morgon? Heilt nødvendig! Men så var det resten av dagen.. mobilen er liksom fast innvetar litt heile tida. Akk o’ den konstante dårlige samvittigheta. Tenker som så at vi er sikkert ikkje dei verste, men kan alltids bli betre. Vi er i jobb 100% begge to, og tida etter Bhg- fram mot legging har eg eit mål om å vere heilt utan mobilfjes. Er jo den lille tida dei har oss foreldre tilstede.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg