Det store nøkkel-mysteriet

Etter at Peter og jeg ble foreldre, har vi blitt helt ekstremt susete når det kommer til nøkler. Vi har i utgangspunktet hvert vårt nøkkelknippe, men begge knippene har en tendens til å bli borte flere ganger i uka.

Problemet eskalerte skikkelig da vi kjøpte bil med touch-system for et par år siden, altså sånt system der det holder å ha nøkkelen med seg. Man låser opp bilen ved å ta på innsiden av bilhåndtaket – og på utsiden av håndtaket når man skal låse den.

I begynnelsen var dette systemet selvsagt gull verdt for meg, for man trenger ikke nøkkelen for å starte bilen heller. Det holder at man har den med seg, i mitt tilfelle oppi veska et eller annet sted 😉

Dette touch-opplegget har selvfølgelig gjort oss enda mer susete. Kombinert med at begge har hjemmekontor og at vi sjeldent trenger å låse døra når en av oss drar – så blir nøklene som oftest bare liggende i jakkelomma eller veska eller treningsbagen.

Men nå har altså det ene nøkkelknippet vært borte siden jul. Vi snakker fire måneder med leting – og selvfølgelig er det mitt knippe som er sporløst forsvunnet. Peter har godtet seg hver eneste uke, han skylder på kaoset i veska mi, at jeg har for mange jakker, og at jeg mangler orden. Også har han viftet med sine egne nøkler og spurt om han ikke skal lære meg ett og annet om å ha system på ting.

Jeg har gått gjennom alle jakkelommene mine. Alle veskene. Alle skuffer og kroker og skap, men nøklene er vekk!

Til Peters store irritasjon, har jeg med andre ord ingen bilnøkkel, og må låne hans. Jeg har vridd hjernen min hver eneste dag i 15 uker for å finne ut hvor det nøkkelknippet kan ha tatt veien. Det gikk til og med så langt som at jeg i desperasjon en dag stod på utsiden av bilen med tre forskjellige vesker over skuldra for å teste om touch-systemet på bilen virket.. Peter vred seg i latterkrampe av synet – og bilen åpnet seg selvsagt ikke.

Jeg var i ferd med å slå meg til ro med at jeg hadde mistet nøklene – men så.. I dag morges skjedde noe veldig uventet. Peter hadde akkurat levert ungene i barnehagen, før han selv hastet videre ut på E-18 for en møtedag i Oslo – da jeg oppdaget at reserve-husnøkkelen også var borte. Jeg skulle ut og lufte hunden samt en tur på butikken, og fant ingen husnøkkel å låse døra med.

Så jeg ringte gubben. Joda, den reservenøkkelen hadde han med seg i PC-veska, den! Han hadde lånt den i går, og glemt å legge den tilbake. Great. Jeg fant ut at jeg fikk gå ut selv om jeg ikke fikk låst døra, og heller sette på alarmen og satse på at ikke Mormor tilfeldigvis kom på uanmeldt besøk og stakk hodet inn døra som hun pleier 😉

Da jeg kom hjem, ble jeg så oppgitt over nøkkelkaoset, at jeg bestemte meg for å tømme skapet i gangen. Kunne det hende at nøklene hadde falt bakimellom bortimellom?

Jeg begynte med å dra ut en og en jakke fra skapet, og slang dem på gulvet. Den tredje jakka var en tynn regnjakke som nesten ikke veier noenting, og jeg stusset da den ga fra seg et “doink!” da den traff gulvet. Hmm.. Hva lå i den jakkelomma?!

BINGO!

 


It’s been so long!

 

Jeg ropte høyt av glede, der lå søren meg nøkkelknippet mitt som har vært borte siden Julius lå og purket i sovetåka! Altså, for en glede å finne noe man har lett etter så ufattelig lenge – det var som om tjue kilo forsvant fra skuldrene mine på et blunk!

Men hvorfor er egentlig et nøkkelmysterie verdt et eget blogginnlegg..? Det er kanskje ikke så vanskelig å gjette seg fram til.. Si hei hallo til den herlige regnjakka den har ligget og koset seg i siden desember:

 

 

I størrelse LARGE, med lukten av manneparfyme. Den er i alle fall ikke min.

Så.. Hva med en liten kvast gule tullipaner som takk for lånet av nøklene mine, Peter? Bare et forslag, altså 😉

 

/ Goooood fredag folkens!

24 kommentarer
    1. He he he…. Er det ikke bare fantastisk deilig når det faktisk viser seg at “motparten” har skylda. Den synes jeg han fortjener å høre fram til det jul igjen😂😂😂

    2. LOL.. Tusen takk for en deilig latter sånn på tampen av fredagskvelden. Vet jeg kommer til å humre litt over det velkjente mannfolksyndromet når jeg legger hodet på puta etterpå 😀
      Og du fortjener vel mer enn bare en liten kvast med tulipaner syns jeg 😉

    3. hehe. kjenner til det der. vi har og hatt et lignende nøkkelmysterium. den ene bilnøkkelen forsvant rundt påsketider i fjor. fant den ikke og berga oss på den andre, selv om vi gjerne skulle hatt begge. ble ikke likere da jeg fikk barn kr to etterpå. litt i ammetåka og en treåring som fant ut at ho sku gjømt den annet nøkkelen. etter to daga på leiting fant vi den og heldigvis før vi ha satt i gang prosessen for å få nye nøkla. men til ake til det første mysteriet. drev og leita etter karnevalsklea til minstefrøkna (klær som le pakket bort etter påska i fjir) og da jeg fant de så fant jeg også den forsvunne nøkkelen etter nesten ett år borte.

    4. Vi har hvert vårt nøkkelknippe der begge har nøkler til hus og bil og det har i grunnen fungert bra… Helt til vi kom hjem fra ferie i fjor sommer. Vi oppdaget da at det ene nøkkelknippet var borte. Vi begynte med å sette hele huset på halv tolv, vrengte jakkelommer, så i skap, skuffer, vaskemaskin, tørketrommel og til og med søppeldunken!! Vi fortsatte å lete etter nøklene, men de var sporløst forsvunnet en evighet. Jeg har selvsagt irritert meg over hvor stort rotehode samboeren er som har mistet reservenøkkelen til bilen jeg bruker og i tillegg “reservebilen” vi deler med svigers i nabohuset. Vi konkluderte til slutt med at nøklene måtte ha blitt kastet i en søppelpose før vi reiste på ferie. Helt til vi en dag før jul var på besøk hos svigers(naboene) og svigerfar og sambo tilfeldigvis skulle ut å se på noe. Da fant svigerfar en gammel jakke som er sambo sin som han tok på seg og i den ene jakkelomma lå nøkkelen som hadde vært borte i 5 MÅNEDER! Det ble mildt sagt storslagen stemning i stua. Vi har i ettertid funnet ut at sambo brukte jakken da han klipte plenen før svigers kom hjem fra ferie og vi skulle reise bort i litt ruskete vær, og jakken ble hengt igjen hos svigers en eller annen gang etter dette.

    5. Innimellom så savner jeg de nøkkelknippedingsene vi hadde da jeg var liten…de man kunne plystre til som spilte en melodi om du var innafor en viss radius….De ville spart meg for maaaaange runder på leting etter nøklene mine…eller sliping av nye nøkler/bestilling av nye bilnøkler da mini hadde “gjemme alle nøkler han fant”-fasen sin..
      Her er det stort sett jeg som roter bort ting og tang…prøver å skylde på gubben men det funker ikke så ofte….

    6. Haha. Den som ler sist, ler best… Herlig 😅 Fortjener en blomstbukett og et stort påskeegg for denne 😅 Riktig god påske til dere.

    7. Haha, jeg rotet bort bilnøkkelen min for en tid tilbake. Gjennomgikk alle vesker og jakker, men dem var borte. Så ble bilen vraket, og nøkkelen var ikke så viktig lengre, men på klippet hang også sensoren til felles garasjen vi bruker, som koster 500,- å erstatte, så var litt kjipt å ha mistet den.. Så ble det høst igjen og regnjakke ble tatt på.. Og DER var nøkkelen! Jeg oppdaget at den var borte midt på vinteren så tenkte ikke på å sjekke absolutt alle jakkene jeg hadde brukt det siste året :p bare litt kjipt at jeg ikke kunne skylde på mannen, det er alltid en så deilig følelse 😉

    8. Spør du meg, så er svaret ja 🙂 Men så er jo jeg av typen som syns det er enda mer spesielt at det er mulig å tolke blogginnlegg med humoristisk vinkling som håning eller utdritning, da.

    9. Oiii..Sceptic.. hvor mange sitroner har du hivd innpå idag..Det er forresten god folkeskikk å bruke navnet sitt, ihvertfall hvis man skal “trolle” litt.. 😁😁

    10. Da vi flyttet inn i nytt hus for ti år siden, kjøpte vi en liten brannsikker safe, som vi tenkte vi skulle bruke til oppbevaring av viktige dokumenter, bilder etc. Problemet var bare at da alt kaoset med innflytting var over, var nøkkelen sporløst borte. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har lett etter den, og etter hvert som tiden gikk, glemte vi også hvordan nøkkelen hadde sett ut. Da safen hadde stått låst og ubrukt i ni år, kom jeg plutselig en dag over en nøkkel – og jammen passet den ikke. Årets happening! 🙂

    11. Haha! Verste er at jeg umiddelbart mistenkte Peter når jeg leste at nøklene dine var vekke 😂😂! Godt at de kom tilrette igjen 😊

    12. Tips til løsning:
      Alternativ 1:
      Installer Yale doorman, ser dere allerede har disse trådløse dingsene fra Verisure. Da bruker du bare kode på døra og da vil døra låse seg opp og alarmen deaktiveres. Veldig kjekt. Døra låser seg også automatisk når du er inne.
      Alternativ 2 som ikke krever nytt dørklinkesystem:
      Ha nøklene i en skål ved døra, eller sleng på en legokloss og ha et legobrett hengende på veggen i gangen. Samme prinsipp altså, for da har nøklene en fast plass uavhengig av jakker og bager. Works like a charm. 😉
      Inspo:
      https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/736x/30/32/5b/30325b8b128e6e4f7dc984cf1cb9994b.jpg

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg