I dag morges hadde jeg akkurat satt meg ned på kontoret og skrudd på Macen, da jeg fikk øye på noe på skjermen som fikk tårene til å renne.
For mange ganger tenker jeg på hvordan tilfeldigheter har gjort at jeg sitter her jeg sitter akkurat nå.
Da jeg møtte Peter var jeg overbevist om at jeg ikke kunne bli gravid. Jeg hadde to lange samboerskap bak meg, og selv om graviditet egentlig ikke hadde vært noe tema i noen av forholdene – så klarte jeg bare ikke se for meg at kroppen min skulle kunne bære fram et lite barn. Det var så utenkelig, så fjernt.
Så da menstruasjonen ble forsinket seks uker etter at jeg hadde flyttet inn hos Peter, fikk jeg sjokk. Tror ikke det var den innflyttingsgaven Peter hadde regnet med, heller 😉
Graviditet nummer to kom like overraskende, for selv om det hadde gått nesten to år siden forrige fødsel, følte jeg på hele meg at kroppen min ikke var klar for en ny graviditet. Derfor var det helt utenkelig at testene skulle vise to streker sånn helt uten videre.
Eller altså, helt uten videre var det jo ikke såklart. Jeg brukte fertilitetsmonitor ved begge anledningene, og det viste seg altså at rødt lys faktisk betyr rødt lys (graviditet nummer én) og oransje lys faktisk betyr usikker periode (graviditet nummer to).
Og her sitter jeg altså i dag, fem år etter at jeg ble mor for første gang, og er utrolig takknemlig for å ha fått to flotte barn uten noen som helst form for ventetid. Jeg har venninner som har slitt i årevis med å bli gravide, og som kunne gitt hva som helst for en naturlig befruktning. Bare ett eneste lite egg som vil feste seg og begynne å vokse som normalt.
Jeg kjenner smerten deres, det gjør vondt – jeg sier jeg skjønner, men jeg kommer jo aldri til å forstå. Den håpløsheten og fortvilelsen de går gjennom, med prøving og feiling og mer prøving og feiling. Når man får beskjed om å ikke stresse, men det eneste man vil ha her i livet er en baby, og da er det ikke lett å vite hvordan man bare skal skru av det stresset som kommer selv om man prøver å være flink og tenke på andre ting. Jeg vet ingenting. Og jeg aner ikke hvorfor alt bare klaffet for min kropp. To av to ganger. Tenk at jeg skulle være så heldig.
Og i dag morges måtte jeg altså gråte litt, for på samme måte som jeg kjenner på det vonde når folk sliter – så blir jeg hoppende glad på andres vegne når det endelig klaffer. Og selv om jeg bare har møtt denne jenta én gang, så føler jeg at jeg kjenner henne litt – for jeg har fulgt med på den lange ferden hennes mot å bli gravid, i lang tid.
Så gratulerer så mye med positiv graviditetstest, Helene Ragnhild – jeg krysser alt jeg har for at alt går bra og at du også kan glede deg til poser under øynene og kald kaffe på nyåret en gang. Det fortjener du 😉
Funker ikke videoboksen over? Se klippet her
/ Måtte lykken bli virkelighet for alle prøvere der ute ♥
Så rørende å se 💜
Og så fint skrevet av deg💜
Ble tvillingmamma januar 2016 etter 6 år med
prøverør💜
Og den reisen der er tøffere enn noen kan forestille
seg💜
Men var såååå verdt det.
Håper det holder hele veien for Helene ⭐️
Gratulerer💜
Hilsen heldig tvillingmamma til Haakon og Ellie på
16 mnd.
Finnes ingen større lykke og det unner jeg alle jenter som ønsker å oppleve❤️
Liker egentlig ikke når de som får barn uten å prøvd blogger om hvordan det er å være prøver. Men altså, du får det til på en så utrolig bra måte! Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver. Har prøvd i snart et år uten å få det til, og det er akkuratt som du sier; frustrerende, vondt og mye smerte. Takk for at du sier at du aldri kommer til å forstå, men likevel ser smerten. Det er så mange som tror at de har kjendt på lignende smerte over to streker, når de bare ønsket en! Dette var godt å lese for en prøver 🙂
Åh blir helt rørt! Har selv prøvd i ett år å blir mer stresset for hver mnd. Midt i Mai ble mensen forsinket og testen viste to streker. Gleder meg til å kunne fortelle det 🙊
Så fantastisk skrevet 🙂
Å gratulere så masse til Helene 🙂
Takk for at du belyser dette temaet, og det på en fin og riktig måte.
Jeg er ingen prøver, ennå? Men jeg har en sykdom som gjør at en graviditet ikke lar seg gjøre. Det er utrolig sårt, fortvilende og vondt. Når det eneste man ønsker seg er å bli Mamma. Jeg har selvsagt tenkt andre alternativer, men som så mange andre der ute så tror jeg veldig mange jenter der ute ønsker selve svangerskapet i tillegg. Den følelsen det er å ha noe voksende i magen.
Gratulerer til Helene og andre prøvere der ute. Til de som sliter, gode tanker og ønsker.
Takk for at du belyser og tar opp vanskelige tema.
Helt enig med deg, og jeg har forstått at det kan føles sårt når man får slengt etter seg “Dere kan jo bare adoptere”. Lykke til når tida er moden for deg – håper det ordner seg på en god måte! <3
Mange som er glade på Helenes vegne, jeg gleder meg til å følge ferden hennes videre. Også er hun god tvers gjennom! 🙂
Wohooo! Så herlig! Da blir du mamma på samme tid av året som jeg ble – det er helt supert. Lykke til med svangerskap og å avsløre hemmeligheten! Liker at du bare har kalt deg selv for “R” – regner med det var nervepirrende bare å dele nyheten som anonym i kommentarfeltet 😉
TAKK! Det var så viktig for meg at jeg fikk frem dette på en bra måte, så nå ble jeg glad. Ønsker deg all mulig lykke videre i prosessen, og at du “blir” Helene fortere enn du aner! Jeg krysser fingrene <3
Enig med deg Maja 🙂
Så godt å lese enda en solskinnshistorie – det gir håp for andre som har strevd like lenge! Takk for at du delte 🙂
Fint at du belyser dette temaet, hadde aldri i min villeste fantasti tenkt noe særlig over det før jeg plutselig satt i den båten.. Har venninner som ble gravide, men vi måtte vente. Har nettopp gått igjennom mitt første forsøk så krysser ALT for at den lille skal feste seg 🙂
Hei – dette måtte jeg bare kommentere! Dette er et nydelig innlegg og veldig godt skrevet 🙂 Jeg ønsker bare – på vegne av alle oss som har prøvd det meste, UTEN å lykkes – at det går etterhvert HELT FINT å leve et godt liv uten å få egne barn! Det er faktisk ikke den største ulykken i verden å være ufrivillig barnløs…. tenk litt ordentlig på det…
Jeg pleier ofte å si at det å “sette i gang prosessen” med å ønske seg barn, er noe av det mest følelsesladde man kan gjøre, enten det blir barn av det eller ikke. Selv opplevde jeg en veldig sorgreaksjon da faktumet var der – at jeg ikke kom til å få egne barn…. men mange opplever mye verre ting i livet, og klarer fint å glede seg og finne hverdagslykke likevel!
Tusen takk for kommentaren din Jorunn – dette er kjempeviktig å få fram! <3
Jeg følger også Helene og tok meg selv i å gispe HØYT da hun hadde lagt ut noe Hahaha! Ble så utrolig glad på hennes vegne (og grein selvfølgelig) og gleder meg skikkelig til å følge henne videre.
Den videoen ble jeg rørt til tårer av! :’)
Jeg er ufrivillig barnløs på en helt annen måte, og på en måte jeg tror mange ikke tenker over er en mulighet engang.
Det er ikke noe jeg ønsker meg mer her i verden enn mann og barn; jeg har jo familie (mamma, pappa, søsken, tantebarn osv), men jeg har ikke min EGEN lille familie, hvis du skjønner?
Jeg har sterk sosialangst som sitter i fra jeg var bittelita, og selvtillit på bånn, så mulighetene for å møte en å dele livet med føles ganske små. Jeg er 32 år, har aldri hatt kjæreste, føler jeg feiler mer og mer på livet for hver eneste dag som går, og føler tiden er i ferd med å renne ut.
Jeg vet ikke hvordan prøvere har det, men jeg tror jeg kan forstå det. Litt, hvertfall. For så leit og sårt det føles for _meg_ når en Clearblue reklame dukker opp som lover gull og grønne skoger, så tenker jeg på alle de som prøver å få barn, men hvor det bare ikke går; hvor sårt det må være for de når de får disse reklamene rett i fleisen. Youtube har en tendens til å gi meg Clearbluereklamer, og i motsetning til de fleste andre reklamene der kan man ikke skippe Clearblue etter 5 sekunder; den må gå til den er ferdig. Mute-knappen er en god venn i sånne stunder. 😉
Jeg vet det bare er meg som står i veien for min egen lykke, og jeg jobber med det; lykken føles bare så uendelig langt frem i tid.
Ønsker deg og dine (både tobeinte og firbeinte) en knallfin søndag! 🙂