I dag morges skulle jeg en tur nedom besteforeldrene mine for å hjelpe til med et nytt simkort som hadde kommet i posten. Mormor og Este bor bare fire steinkast unna huset vårt, og dette er noe av det jeg setter aller mest pris på ved at vi flyttet til Larvik.
Man skulle jo tro at det var jeg som måtte hjelpe dem i hverdagen, men det er heller motsatt. Da vi tok over huset i 2013, kom Este med malerulla under armen og bare fikset alt som skulle fikses i en fei. Mormor er likedan, hun en rev på å vaske vinduer, dessuten elsker hun å bake.
Men tidlig på forsommeren hvert eneste år, gjør de noe som gjør meg så glad. De sår grønne bønner i kasser til både lillesøster og meg – så steller og ordner de med dem helt til de blir store nok – og først da får vi ta dem med oss hjem til vår egen veranda! Trivelig, eller hva? 🙂
Og i dag var altså bønnekassa mi klar for sitt nye hjem! Seks stolte stengler som strakte seg mot sola. Rett før jeg skulle dra, sa Mormor:
– “Ja, de små grønne langs kanten der, det er reddiker.”
Så nå er det min tur til å dulle og stelle og få den lille avlingen til å gro – sånn at vi kan høste både reddiker og smakfulle bønner fra verandaen 🙂
/ Besteforeldre ♥
