Er det en ting Peter elsker, så er det å ta ting på sparket. Og jeg? Jeg får selvfølgelig like noia hver eneste gang 😉

I går skjedde det igjen, på formiddagen ringte en dame fra P2, og lurte på om Peter ville stille i Dagsnytt 18 samme kveld. Det viste seg at intervjuet kunne gjøres via telefon, og i motsetning til meg som får panikk bare noen sier “intervju”, takket Peter ja på strak arm som vanlig.

Da det nærmet seg kveld og klokka krøp mot 18, tok jeg med meg begge barna på badet og tappet vann i badekaret. Like greit å holde småtrolla så langt unna direktesendt radio som mulig, og på vei opp trappa spurte jeg Peter om han hadde forberedt seg.

Svaret kom kjapt, og ikke overraskende: Han “var ikke helt sikker på hva de skulle prate om, engang.” Da begynte jeg å bli nervøs. Så jeg måpet lettere sjokkert, og da fulgte han opp med det han alltid sier når jeg begynner å bli stressa:

– “Næsj – det ordner seg!“

Og mannen klarte seg jo kjempebra som vanlig, han bablet i vei på radioen om barn og ferieplaner og det å kjede seg i ferien. Dette er altså Peter i et nøtteskall. Han skriver talen i bilen på vei til festen, han takker ja til intervjuer på stående fot – og i kulissene står jeg og skjelver av nervøsitet.

Og i kveld ble jeg minnet på denne egenskapen hans igjen, vi har nemlig nettopp vært på teaterhuset i Larvik og sett sommershowet til Scenegal – en gjeng med lokale Larvikstalenter som har en forestilling i disse dager som heter “Spillelista”. Spillelista består rett og slett av musikalske minner fra forskjellige Larviksfolk – og Peter var en av dem som hadde fått æren av å velge ut en sang som betyr mye for ham.

Jeg slet med å holde tårene tilbake da Scenegal fremførte sin fantastiske tolkning av sangen Peter hadde valgt ut, og det var selvsagt ekstra rørende å se klippet av Peter i forkant, der han fortalte hele historien om hvorfor nettopp denne låta betyr så mye for oss.

(Skjermbilde fra Scenegal på Youtube)
 

Men jeg ble jo også minnet på hvorfor jeg aldri slutter å fascineres av denne mannen min. For når jeg tenker tilbake, så tror jeg at jeg satt i frisørstolen den dagen Scenegal var hjemme hos oss – og Peter hadde selvsagt glemt at de skulle komme for å filme ham.

Og det var ikke så vanskelig å se i videoen at dette ikke akkurat var et hjem preppet for opptak:

Haha! Til og med vaskekluten… (Skjermbilde fra Youtube)
 

Hadde jeg vært hjemme denne dagen hadde jeg garantert blitt superstresset da kameragjengen ringte på døra – men jeg innser jo nå at filosofien til Peter kanskje ikke er så halvgæren likevel.

For det ordna seg jo 😉

Her kan du se hele klippet til Scenegal; intervjuet med Peter og den fantastiske tolkningen av Tom Hell – Over you ♥