I dag ble jeg sittende å se på dem. To små, som samarbeidet iherdig – og plutselig gikk det opp for meg at det jeg har fryktet så lenge, faktisk ikke er noe å frykte likevel 🙂
For i dag skulle barna og jeg skru sammen to nye kommoder mens Peter måtte jobbe. Og mens vi hørte på Spotify og sorterte skruer, slo det meg: Vi er ferdige med babytida!
Denne tida jeg har fryktet og gruet meg til, redd for å savne, redd for det ukjente, redd for å gi slipp – eller jeg vet ikke hva. Men så skjer det så gradvis.
Og i dag innså jeg plutselig, midt blant skruer og spikere, at nå har jeg to små hjelpere istedenfor “én storebror og en litt for liten lillesøster”.
Jeg ble sittende å se på dem der de samarbeidet, der den ene forklarte at alle trepluggene måtte telles først, og den andre forsiktig telte fram til 16, men der stoppet det opp litt, for hva kommer etter 16 igjen – og da er det kjekt med en storebror som kan hjelpe deg i gang igjen, selv om man ikke husker hva som kommer etter 17 heller.
Og jeg ble så glad. For vi er ferdige med babytida, og det er jo helt vanvittig! Okei, så er det kanskje litt skummelt igjen i morgen, eller om en uke eller en måned – men akkurat nå er vi her. Og det føles fantastisk.
Ingen flere bleier, ingen gråt der man lurer på om det skyldes sult, trøtthet eller noe annet, ingen soverutiner på dagtid som må overholdes for at ikke natten skal bli et lite kaos.
Det er utrolig koselig med baby i hus, men fy søren så ålreit det er å få hjelp til å bygge kommoder 😉
/ Mine små, store apekatter ♥
Ånei, nå gråter jeg.
AKKURAT dette tenker jeg også! Det er så innmari skummelt, rart og spennende at barna blir store. Men så er det innmari fint også ❤️
Deler denne følelsen med deg
Liker så godt å lese bloggen din!
Mine barn er nesten like gamle som dine, storebror på 5 og lillesøster på straks 3 år. (og mitt aller største barn, som er 28)
Jeg ler med deg i mange situasjoner, for akkurat sånn er det hos oss også!
Vi har også akkurat forlatt bleieskift og dagsoving og barna er ikke bare storebror og lillesøster lengre, de er to gode venner (somregel) og det er litt godt og vemodig på samme tid.
Hver alder har sin sjarm tenker jeg, nå har jeg to store flotte jenter og er en ganske nybakt tenåringsmamma. Og nå mens jentene og jeg var på hytta i Spania for aller første gang mutters alene uten besteforeldre til avlasting(jeg er alene med dem) innså jeg at jeg for første gang faktisk kan slappe av på stranda(når flagget var grønt i det minste). Jeg har barn som klarer seg selv i veldig mange situasjoner og da tenåringen for første gang skulle både klippe og stripe håret og lillesøster ville noe helt annet enn å sitte i salongen å vente så gikk det også helt fint.
På jobb er jeg sammen med små og litt større barn hver dag og mens det er koselig å være sammen med og bli kjent med de minste er det utrolig kjekt å se utviklingen og selvstendigheten i det de mestrer flere selvhjelpsferdigheter. En lang periode ønsket jeg meg en attpåklatt, men er nå takknemlig for at det aldri ble noen.
Dette ble igrunn mye rot,men det jeg ville si var TAKK for levende, ærlige beskrivelser fra en småbarns hverdag. Og vær trygg på at livet med litt større barn også er skikkelig fint. Hilsen sliten takknemlig storbarnsmamma!
Så fint du skriver om akkurat de øyeblikkene da sånne ting går opp for en…flott at du legger merke til det i en hektisk småbarnstid…men obs; etter noen år glemmer man det litt og plutselig er 3.mann på vei, når man fra før har 2 skolegutter…å, jadda, snakker av egen erfaring her…. 😂
Og så er det faktisk helt greit når minsten er ferdig med ungdomsskola og eldstemann planlegger bryllup også 😉
Jeg elsket babytida, jeg var strålende fornøyd da vi kunne kvitte oss med stellepute og bleiebøtte, vi spiste kake den dagen vi betalte siste barnehageregninga, det var en fryd da sistemann var ferdig med barneskole og for ikke å snakke om da hun var ferdig på ungdomsskola nå i vår!
Du har egentlig ikke så mye å frykte. Nye epoker med nye utfordringer og nye gleder kommer hele tida 🙂
Snart hjelper de hverandre med å snike seg ut om kveldene… Men bare snart;)
Er det mange som gidder å lese dette – jeg gadd nemlig ikke.
Det er rart hvor mye en liten tekst kan treffe så hardt! Sitter med samme klumpen i magen nå som lillesøster på 2 plutselig vil tisse do og vil klare alt sjøl.
Æ fikk tåra i øyan æ her på morraskvisten.. 😊
Ha.ha…. Svein Andersen. Begynte å le da jeg så og leste komentaren din. .Alle de andre så positiv og tralala thohei… så din ; hø-hø.. jeg gidde ikke lese… også er du inne for å lese. Du er vittig.
Mammahjerte; jeg gidder heller iå kke lese.. ho-ho bare kødder . Jeg liket å lese. Du er en gullegod jene.
Fortsatt god sommer.
Vi har også to store nå, og det har jeg virkelig innsett nå i sommer. Minstemor har sluttet med bleie på dagtid, og smokken forsvant nå nylig etter en tur hos bestemor og bestefar, så den er det også slutt på. Ting skjer, de utvikler seg, og blir til herlige små mennesker som klarer så mye selv. Det er herlig å være til stede og oppleve ❤️